Hva er din rareste frykt?

Altså det er mange ting jeg ikke liker, men jeg er ikke direkte redd noe. Sprøyter og tannleger er to ting jeg ikke liker, men må jeg så går det fint.

Esme skrev:

Jeg liker ikke ballonger, blåser de opp bare litt for jeg får helt hetta for at de skal sprekke.

Ikke jeg heller!
Og så er jeg redd frosker.

Frøydis skrev:

Altså det er mange ting jeg ikke liker, men jeg er ikke direkte redd noe. Sprøyter og tannleger er to ting jeg ikke liker, men må jeg så går det fint.

Der er jo jeg også. Jeg har ingen frykter som hindrer meg i å gjøre ting jeg må. Men jeg går ikke tur i mørket, om ikke jeg faktisk må. Og det irriterer meg. Mye.
Dog er jeg livende redd for å være på sykehus. Men det har helt reelle opplevelser til grunn og er ikke noen "rar" frykt.

Jeg er livredd høner!

Frøydis skrev:

Altså det er mange ting jeg ikke liker, men jeg er ikke direkte redd noe. Sprøyter og tannleger er to ting jeg ikke liker, men må jeg så går det fint.

Er vel litt der, jeg også.
Jeg blir ikke hemmet av "fryktene", og klarer både å være alene hjemme om natten, og ta telefoner osv.

Jeg var livredd tannleger, men har nå gått over til dyp skepsis bare

Frosk er det eneste jeg kan komme på. De har jeg derimot vært livredd siden jeg var lita.

Jeg har ingen irrasjonell frykt som hindrer meg i noe, men jeg synes jo at noen situasjoner er ubehagelige. Jeg har blant annet en irrasjonell frykt for å bli kjørt på av snøplogen. Dette henger helt sikkert sammen med en historie jeg fikk servert mange ganger som lita, at mora til venninna til mamma ble påkjørt og drept av snøplogen. Så jeg løper bort og fjerner meg så langt fra snøplogen som mulig når den kommer.

Jeg har også en helt irrasjonell frykt for at noen av mine nærmeste skal ta selvmord. Det var så ille en stund at jeg var redd hver gang jeg åpnet ytterdøra hjemme, redd for at jeg skulle finne mannen min eller sønnen min død. Dette har heldigvis roet seg, for det var skrekkelig vondt.

Men ellers er jeg ikke så veldig redd for spesifikke ting. Min frykt går mer på å bli tatt i å ikke være et godt menneske. Og det kan være veldig hemmende, egentlig.

Jeg er livredd slanger, alle typer, og unngår skogen når det kan være hoggorm der.

Floksa skrev:

Der er jo jeg også. Jeg har ingen frykter som hindrer meg i å gjøre ting jeg må. Men jeg går ikke tur i mørket, om ikke jeg faktisk må. Og det irriterer meg. Mye.
Dog er jeg livende redd for å være på sykehus. Men det har helt reelle opplevelser til grunn og er ikke noen "rar" frykt.

Ja, nettopp, rare frykter har jeg ikke. Jeg er redd for å dø ensom, men det blir noe helt annet.

Jeg unngår ikke å gå i trapper selv om jeg har trappefobi, og jeg er ute selv om det er veps der, så disse greiene hindrer meg jo ikke å gjøre som jeg selv vil,

polarjenta skrev:

Åh, jeg har jo skrekk for vepsestikk, jeg tror nemlig det er vondere enn å føde.

Dette er en av mine (mange) frykter også. Jeg aner jo ikke om jeg er skikkelig allergisk og dør om jeg blir stukket. 🙄

Sånn ellers er jeg livredd for å dø i en trafikkulykke når jeg kjører bilen selv. Dette hemmer meg betraktelig ifht til hvor og når jeg kjører bil. Sitter jeg på med andre er frykten langt mindre, merkelig nok.

Vet ikke om det er rart, men jeg er panisk redd for hai. Og det gjelder enten jeg er i Norge, vann eller i utlandet. Logisk sett vet jeg at sjansen er liten for at jeg skal bli spist, men oppi hodet mitt er det ingen tvil om at det er slik jeg kommer til å ende mine dager. Jeg kommer til å bli spist, og mine siste ord blir: Hva var det jeg sa? Det finnes hai i Norge!

Hannamoren skrev:

Vet ikke om det er rart, men jeg er panisk redd for hai. Og det gjelder enten jeg er i Norge, vann eller i utlandet. Logisk sett vet jeg at sjansen er liten for at jeg skal bli spist, men oppi hodet mitt er det ingen tvil om at det er slik jeg kommer til å ende mine dager. Jeg kommer til å bli spist, og mine siste ord blir: Hva var det jeg sa? Det finnes hai i Norge!

Er det dårlig gjort å fortelle at det kryr av hai i Norge?

De er helt harmløse da, hvis det er en trøst.

Helikopterskrekk. Får pustebesvær og panikk når jeg hører et. Å stå ved siden av et er enda verre. Har hatt denne skrekken så langt tilbake som jeg kan huske.

Teofelia skrev:

Er det dårlig gjort å fortelle at det kryr av hai i Norge?

De er helt harmløse da, hvis det er en trøst.

Jeg vurderte å informere om deg jeg også, men jeg tenkte jeg skulle være grei.

Serafin skrev:

Hvis man ikke vet hvem som ringer, hva vil de?

Og man vet aldri, man kan faktisk bli drept over telefonen. Selv om ingen har blitt det før.

Har du ikke sett The Ring?

Jeg er redd for konferansierer og klovner. Synes det er så utrolig kleint med den anstrengte morsomheten, særlig når det er så ille at folk ler høflig!

Og det å gå i skogen med lommelykt. Er alltid redd for at det skal stå folk bak trærne. Henger nok sammen med frykt for folk i vinduet, er veldig glad for at jeg kjøpte hus med stue og soverom i 2.etg!

polarjenta skrev:

Åh, jeg har jo skrekk for vepsestikk, jeg tror nemlig det er vondere enn å føde.

Jeg tråkket i et jordvepsebol når jeg var barn og fikk rundt 10 stikk i hodet. Det er definitivt mye vondere å føde. Synes jeg da.

Hannamoren skrev:

Vet ikke om det er rart, men jeg er panisk redd for hai. Og det gjelder enten jeg er i Norge, vann eller i utlandet. Logisk sett vet jeg at sjansen er liten for at jeg skal bli spist, men oppi hodet mitt er det ingen tvil om at det er slik jeg kommer til å ende mine dager. Jeg kommer til å bli spist, og mine siste ord blir: Hva var det jeg sa? Det finnes hai i Norge!

Venninnen min er redd for hai til og med i basseng.

Nå kom jeg på at jeg ikke bader et sted jeg ikke kan se bunnen.

Anne C skrev:

Jeg tråkket i et jordvepsebol når jeg var barn og fikk rundt 10 stikk i hodet. Det er definitivt mye vondere å føde. Synes jeg da.

Hah, det var det jeg visste.

Jeg tråkket også i jordvepsebol som barn, og fikk masse stikk.
Det var ikke vondere enn at jeg løp hjem til mormor, fikk smurt på et eller annet og fikk en sjokolade, så dro jeg ut igjen.
Jeg ble redd veps etterpå. Men det var ikke fordi det var så vondt, det var mer sjokkopplevelsen som satt i meg og som jeg fortsatt kan kjenne i kroppen.