Vennegrupper - hva gjør en liksom?

Jentungen går nå i 2. klasse, og vi skal ha første treff i vennegruppa på onsdag. Dette har vi aldri verken gjort eller vært med på før, jeg jeg spør erfarne FP-foreldre: Hva gjør en egentlig i vennegruppene?

Ungene kommer hjem til oss etter skolen og jeg lager enkel middag. Foreldrene kommer og henter halv 7 - 7, med oppfordring om å gjerne komme litt tidligere og ta en kaffekopp sammen med oss. Så langt, alt greit. Men det er den biten mellom mat og henting jeg er litt usikker på. Her snakker vi 5 unger, hvor jeg ikke kjenner noen av dem særlig godt. Vel, unntatt min egen. I hvilken grad bør vi tilrettelegge for organiserte aktiviteter som spill etc, eller er det like greit å la ungene styre dette selv?

Vi lot de leke helt fritt. Gikk så fint at.

La dem leke fritt så langt det går, ja.

La de leke fritt og ha et brettspill i bakhånd hvis leken "stopper litt opp" kanskje?

Leke fritt, ha et spill som back-up. Twister er bra for slike anledninger.

Første gangen fikk de pynte karnevalsmaske (karnevalsesong) og andre gangen tok vi dem med ut i skogen og grillet pølser på bål.

Jeg synes vennegrupper er djevlens verk. Hyggelig å ha med barna hjem, men det å tvangssitte med en haug foreldre etterpå og sosialisere er ikke helt min stil.

Barna leker og koser seg de. Hvis du vil hamstre inn en haug mammapoeng, lar du dem lage sine egne pizzaer til middag.
På denne tiden her av året egner pepperkakebaking seg også ypperlig.

Men de der kaffe-og-kake-greiene etterpå får du billig av meg altså. Men mulig jeg er over snittet sær.

Vi har aldri hatt med foreldre på vennegruppene? Barna kommer alene.

Det har alltid vært koselig med vennegrupper, synes jeg. Både når barna er her og når foreldrene henter. Jeg er sånn at jeg ikke klarer å sosialisere på sånne arrangementer på skolen, for mange barn og mennesker, at jeg er glad for å kunne bli litt bedre kjent i mindre grupper. Heldigvis er det veldig hyggelige folk som er foreldre til barn i klassen

Junior har vært på to vennegrupper, og det har vært hyggelig. Ene stedet hadde de bakt boller, på det andre stedet spilte de brettspill og lekte ute med lommelykter. Andre vet jeg har pntet muffins. Av mat har de fått lage-selv-pizza og spagetti.

Jeg synes også forelrekaffe etterpå er litt tvangssposialiseringsaktig, men liker det likevel. Jeg synes det er nyttig å bli bedre kjent med foreldrene i nærmiljøet, men på større arrangementer blir det lett til at jeg holder meg med de jeg kjenner best. Ergo synes jeg det er en grei ordning.

Vi har hatt flere vennegrupper.
Da har vi servert enkel middag, og så har de hatt frilek.
Vi har hatt noen planer i bakhånd, som spill o.l., men det har vi ikke trengt.
Foreldrene inviteres inn siste kvarteret for litt kaffe og prat
(dette står faktisk som en oppfordring på lista vi får over gruppene.).

Jeg litt begge deler. Fra en mors side til en som inni mellom faller litt utenfor, skulle jeg ønske det var vennegrupper, selv om jeg ikke nødvendigvis synes det er superkult å sosialisere seg med andre foreldre. Samtidig ser jeg nytten av det, og jeg klarer fint å være høflig med andre foreldre for en halv time eller to. Det er jo veldig nyttig i etterkant, siden terskelen for å ta kontakt med noen av dem om det skulle være noe, er mye mindre.

Fra en lærers side ser jeg at det minsker konflikter i en klasse om det brukes riktig og at det kan senke terskelen til at foreldre tar kontakt med hverandre, noe som igjen oppfattes som tryggere for ungene. Samtidig vet jeg at mange foreldre synes det er djevelens verk og synes ikke det er noe spesielt hyggelig å påtvinge noen det, men jeg vet at noen elever faller utenom sosialt og vil ha utrolig god nytte av vennegrupper.

Middag og frilek. Det pleier å gå veldig fint.

Jeg synes vennegrupper er et supert tiltak. Ungene blir bedre kjent med flere i klassen, og vi foreldrene har vekslet noen ord slik at terskelen for å ta kontakt hvis det er noe blir lavere.

Jeg lagde en bolledeig som de fikk trille til boller. Så ble de servert sammen med kakao. Ellers var det frilek både ute og inne. Her hadde alle spist middag før de kom, så bollene ble kveldsmat.

Jeg blir gretten og lei meg av sutring over at vennegrupper er djevelens verk. Ja, tenk så ille at man må bli kjent med foreldre i klassen ungene skal gå i, i kanskje 10 år. Bu-friggin-hu.

Som foreldre har man ansvar for at miljøet rundt barna er godt, og forskning viser at hvis foreldre kjenner hverandre er terskelen for å ta kontakt ved problemer lavere. I tillegg finnes det barn som slett ikke blir invitert hjem til andre hele tiden, enten fordi andre foreldre ikke syns det er verdt å gjøre, eller fordi egne foreldre ikke tar tak. Vi har hatt vennegruppe med barn som aldri, i løpet av sitt åtteårige liv, har vært på besøk hos andre.

Også mener man small talk med andre noen kvelder i året er djevelens verk? Da trenger man en justering av perspektivet sitt, ass.

Der vi bodde før hadde de vennegrupper. Jeg savner det her.

Frilek og planer i bakhånd høres greit ut ja.

Vi har ikke vennegrupper her, men jeg kunne godt tenkt meg å prøve det, tror jeg skal foreslå det når lillebror begynner i første klasse neste høst. Vi har sosiale arrangementer ca 2 ganger hvert halvår. Dette halvåret har det vært spillekveld, så skal vi ha pepperkakebaking i desember.

Vi har pleid å bake noe som jeg så serverer når foreldrene kommer. To fluer i en smekk.

Det Tally sa.

Jeg syns vennegrupper er supert for ungene, og det er de vi har det for. Period.

Mest frilek men et brettspill i bakhånd skal vi ha her. 2.klassing.

Her er vennegrupper fra skoleslutt til SFO er over. Typisk 13.30-16.30 Det er ikke lagt opp til annet enn lett mat og frilek. Den som har vennegruppa henter ungene på skolen og går hjem, foreldrene henter barna selv etter arbeidstid.