Tallulah skrev:
Jeg blir gretten og lei meg av sutring over at vennegrupper er djevelens verk. Ja, tenk så ille at man må bli kjent med foreldre i klassen ungene skal gå i, i kanskje 10 år. Bu-friggin-hu.
Som foreldre har man ansvar for at miljøet rundt barna er godt, og forskning viser at hvis foreldre kjenner hverandre er terskelen for å ta kontakt ved problemer lavere. I tillegg finnes det barn som slett ikke blir invitert hjem til andre hele tiden, enten fordi andre foreldre ikke syns det er verdt å gjøre, eller fordi egne foreldre ikke tar tak. Vi har hatt vennegruppe med barn som aldri, i løpet av sitt åtteårige liv, har vært på besøk hos andre.
Også mener man small talk med andre noen kvelder i året er djevelens verk? Da trenger man en justering av perspektivet sitt, ass.
Veldig, veldig enig!! Å skape kontakt med foreldrene til barnas venner er gull verdt, noe man ser enda mer når tenårene kommer. Da er det viktig å kjenne de andre foreldrene litt, og å ha en grei kommunikasjon om hva barna holder på med, og hvor.
Vi har også hatt vennegrupper, men uten foreldre. Første runde var det mye frilek. Jeg var så heldig at på vår gruppe så var det med en far eller en støttekontakt til den ene, og disse to var ivrige på fotball. Jeg serverte mat, og gjengen gikk ut og spilte fotball.
På senere grupper så var det lagt opp til spillkvelder. Da hadde de med div brettspill, og tiden gikk med på dette. Kjempetrivelig.