Å møte skandinaver på tur - er det så ille?

Pelle skrev:

Eller som en litt mørk kamerat av meg merket, da han koste seg alene på fortauscafe en europeisk storby, med bok og vin - mens kona handlet. To norske kvinner satte seg ned ved siden av ham: "Se på den stakkarn der'a. Sitter helt aleine med bok."

Vi gikk i Spania med eldstemann i vogn, da to norske damer gikk bak oss og diskuterte hva slags blanding han var. De er så søte, blandingsbarn.

Auda, Niobe!

Jeg satt ved siden fire amerikanere som kommenterte alt og alle de så på metroen i Paris meget høylydt. Jeg antar at 95% av alle på den vognen forsto det meste av det de sa.

... å reise med en som kunne indiske språk var derimot veldig interessant, mhtb innblikk i hva folk på gaten i India snakket om, inkl. oss. Veldig lærerikt, rett og slett.

Nå er jeg en dem som helst unngår charter-destinasjonene og synes det er gøy å treffe folk fra utlandet når jeg er i utlandet deres. Grunnen til at jeg lagde denne tråden var at jeg lurte på hvor utbredt slike holdninger er. Nordmenn flest har jo mye penger og stor utferdstrang, og jeg har hørt om nordmenn som har møtt landsmenn både på Tonga, i Katmandu, i Samarkand og i Ushuaia, så det er nok litt som mannen og nissen, det der med reisende nordmenn. Og treffer du ikke nordmenn, kan du banne på at det er en svenske der, uansett hvor du drar.

Turen vi tar til sydenland om vinteren, er ene og alene basert på sol og varme. Jeg kunne ikke brydd meg mindre om naboen eller andre nordmenn på samme sted. Egentlig finner jeg det litt betryggende når barna svinser rundt på stranda eller hotellet og der er mye skandinaver. De finner alltid noen venner.Åhhh bare to uker til vi drar 🙂

Ikke ofte jeg reiser langt av gårde, men om jeg gjør det er det også ene og alene for sol og varme og jeg kunne heller ikke brydd meg mindre om jeg møtte masse nordmenn og enda mindre om hvor i Norge de eventuelt skulle være fra. Jeg trenger ikke nødvendigvis omgås de fordi. Jeg har derimot aldri opplevd fulle og bråkete nordmenn de plassene jeg har vært.

Helt greit å møte skandinaver, men helst ikke så mange samme sted slik at det fullstendig overskygger følelsen av å oppleve et nytt sted.

Helt greit å møte andre, men jeg vil helst slippe å være sosiale med noen bare fordi vi kommer fra samme land.

Jeg tenker at man er ulike og har ulike ønsker og behov for ferie. Noen ganger er det greit å ikke måtte gjøre noe annet enn å være på ferie. For meg er det ikke aktuelt å ta med meg tre unger på noen backpackerferie. Samtidig som jeg heller ikke har behov for at de skal ha barneklubb med skandinavisk personale eller at jeg må kunne kjøpe vg på nærmeste butikk.

Pelle skrev:

Eller som en litt mørk kamerat av meg merket, da han koste seg alene på fortauscafe en europeisk storby, med bok og vin - mens kona handlet. To norske kvinner satte seg ned ved siden av ham: "Se på den stakkarn der'a. Sitter helt aleine med bok."

Jeg bor i en (dagsaktuell) europeisk storby, og har opplevd flere ganger at norske turister har snakket om meg/oss uten å ane at jeg forsto alt de sa. Det er ganske underholdende.

Mistral skrev:

Jeg bor i en (dagsaktuell) europeisk storby, og har opplevd flere ganger at norske turister har snakket om meg/oss uten å ane at jeg forsto alt de sa. Det er ganske underholdende.

Vi opplevde det i romjulen. På en stappfull buss ble begge døtrene våre høylydt diskutert (positivt, heldigvis), og det var en nytelse å gå av bussen og tilfeldig slenge et "ha en fortsatt fin kveld" over skulderen og se skamrødmen bre seg.

Jeg foretrekker at vi ikke treffer på veldig mange nordmenn på ferie ja. Og det syns jeg verken er harry eller teit. Jeg syns veldig ofte nordmenn i utlandet oppfører seg skikkelig flaut.

Det er jo egentlig utrolig rart at vi (nordmenn som vi er) synes andre nordmenn oppfører seg flaut på tur. For vi er jo nordmenn vi også?
Er det fordi vi har bedre oppdragelse enn det vi mener andre har? Er mer reisevant? (Og hva vet vel vi om hva andre er?)

Jeg tror rett og slett det bar skjer ett eller annet med (mange) nordmenn i det de entrer flyplassen. De siste to feriene våre har vi nesten ikke truffet noen og det er rett og slett himmelsk!

pøbelsara skrev:

Og treffer du ikke nordmenn, kan du banne på at det er en svenske der, uansett hvor du drar.

Jeg var en sommer langt utpå bygda i et lite land i mellom-Amerika og så ingen nordmenn, men langt uti skauen like ved en vulkan dukket en svenske opp.

Akkurat da virket det naturlig å slå av en prat med ham.

Jeg reiser til utlandet for sol, varme og opplevelser. Til og med når man har utgangspunkt i Albena (det er vel et typisk harry feriemål for mange), kan man reise rundt og oppleve lokal kultur og lokal mat.
Folk som oppfører seg idiotisk og ubehøvlet finner man i alle land, og de kommer fra alle nasjonaliteter.
Jeg bryr meg virkelig ikke om hvilket land folk kommer fra. Er de hyggelige så kan man veksle ord, hvis ikke kan man gå forbi. Uansett om de er norsk eller fra Uganda.
Kunne aldri tenke meg å velge bort en ferie jeg ønsket meg fordi jeg kunne risikere å møte en nordmann der.
Italienere er de mest utidige ferierende jeg noensinne har møtt.

Jeg synes det er helt ok å treffe andre nordmenn/skandinavere når jeg er på tur. Det skjer såpass sjelden at det er naturlig å prate sammen når jeg først snubler over dem.

Det gjør meg ikke stort å treffe på nordmenn på tur, nei.
Russere, derimot... Nyrike, brautende og ekstremt utrivelige og uhøflige russere har jeg møtt på litt for mange ganger på ferie de siste åra.

Erfaringen min med skandinaver er at de er rolige og høflige på tur. Ihvertfall småbarnsfamiliene. Russere og engelskmenn, derimot. Grøss.