Skolejulegudstjeneste?

Vi er ikke religiøse, og har alltid sendt ungene på alternativt opplegg. (Med unntak av ett år, da 6. klassene har ansvar for skuespill i kirka og det ville de være med på.)
Da de ble gamle nok til å velge selv, har de også fortsatt å velge det alternative opplegget.

Ine skrev:

Nysgjerrig på hva samme tema, men med forskjellig utgangspunkt innebærer på den alternative feiringen.

Jeg husker ikke helt, men et år tror jeg temaet var "Lysfest" og så ble det snakket om det på hver sin arena. Nå har jeg aldri deltatt selv på disse tilstelningene, det er mormor som følger dem i kirken.

Vi er ateister, og Malin fikk velge selv i år og valgte å ikke gå i kirken. Tidligere har de vært på julevandring i kirken, med kostymer og greier, og det har vært helt i orden så da har jeg bestemt at hun skulle være med. I år het det julegudstjeneste, og da lot jeg henne bestemme selv.

Jeg er motstander av at gudstjenester skal brukes for å markere noe som helst i offentlig skole, og kommer til å si nei på ungens vegne inntil hun eventuelt protesterer relativt hardnakket.

Jeg regner meg selv som delvis kristen, dvs at jeg i alle fall har en tro i bunnen. Jeg synes videre at å ta en tur til kirken før jul like mye kan sies å være en del av kulturarven.

Storebror fikk velge selv, valgte kirken.

Blå skrev:

Og, siden jeg aldri kan dy meg. Problemet med skolegudstjenester er ikke at barnene tar skade av å gå i kirken, men at skolen fremmer en holdning om at religion skal være noe som skiller barnene i ulike grupper. Jeg synes at man kunne holde seg til informasjon om religion og ikke religionsutøvelse i skolen. Jeg hadde ikke hatt noe imot at de besøkte ulike gudshus, men jeg liker ikke at de skal delta i religiøse seremonier. Det synes jeg at de foreldrene som er opptatte av det kan gidde å ta dem med på selv.

Veldig godt sagt. Jeg synes i tillegg at det er irriterende at det er så stort fokus på at "alle har forskjellig tro", samtidig som det er veldig lite rom for folk som faktisk ikke har noen tro. Skolene er svært tolerante overfor elever med ulik trosretning, men jeg savner den samme toleransen for familier som ikke har noe tro i det hele tatt. Det tas nesten som en selvfølge at alle har noe religiøs eller i det minste spirituell interesse.

På skolen vår så må alle levere lapp hvor man enten krysser av på kirken eller juletilstelning i gymsalen. Jeg vet ikke hva skolen velger for de ungene som ikke leverer lapp.

Tjorven skrev:

Vi ser på oss selv som kvasi-kristne. Så når snuppa sa at hun ville i kirken, så var det helt greit for oss. Vi har fått ny prest i kirken vår, men vi antar at hun som er nå er grei nok.

Men en del av naboene våre er uttalte ikke-troende. Det var de som var i tvil. Første gang barnet er i en kirke bør kanskje foreldrene være med? Eller kanskje ikke?

Min var første gang i kirke som han kan huske sammen med bhg.

Før det var han med på begravelse (10 mnd) og bryllup (2 år) Han var vel 2 1/2 år da han var med bhg i kirka første gangen.

Eg er på linje med Blå. Mine barn veit godt at vi ikkje trur på gud, og vi har snakka mykje om det. Dei har også fått vite at dei kan tru på gud og det som Jesus sa, om dei vil. Og at bestemor trur på det. Eg skal likevel innrømme at eg har eit svært anstrengt forhold til kristendom, og eg har enno ikkje funne heilt ut av korleis eg skal takle og handtere alt det kristne som snik seg inn i skulen. Mine barn får velge om dei skal vere med. Jenta var med i fjor, og vil ikkje i år, for det var "dødskjedelig" 🙄. Eg føler meg veldig tolerant når eg nesten prøver å overtale henne til å gå, fordi alle veninnene skal, og kanskje vil ho angre på det seinare. Eg vil anta det er 3-4 barn som ikkje deltar i kyrkja.

Hos oss har det ikke vært gudstjeneste de siste årene,så jeg vet ikke hva det blir til i år. Vi får all informasjon på Fronter,og det er ikke lagt ut noe der ennå,men blir det gudstjeneste til jul,skal jentene få velge om de vil gå eller ikke.

Vi har store skoleunger (5. og 7. klasse) og etter litt diskusjon i heimen har vi kommet frem til at de bestemmer selv. Alternativet skolen har er ikke helt reellt, det er vanlig skole med en assistent. Mitt eldstebarn blir det eneste med ikke-muslimsk bakgrunn som deltar på skolen.

Vi er ikke kristne. Ungene får velge selv om de vil gå i kirka.

Her har begge valgt å gå i kirken. Største har valgt kirken hvert år og i alle fall i år for da skal de ha "underholdningen" under gudstjenesten med blokkfløytespill og div. musikkinnslag. Minste hadde julespillet i fjor og ville så klart være med. I år har han også valgt kirken. Vi er kristne, men ikke kirkegjengere og er der kun ved spesielle anledninger og julaften. Mannen er oppvokst med pinsemenigheten men meldte seg aldri inn der selv og konfirmerte seg i kirken. Ungene har fått inn med morsmelka at det er mange som tror på Gud og Jesus, det er mange som tror på noe annet og noen som ikke har noen religiøs tro. Vi har ikke lagt noe føring for dem ang. hva de skal tro på eller ikke tro på. Største er ennå litt usikker på hva hun tror på, minste tror på Gud og snakker med han jevnlig. Om han får noe respons er jeg usikker på

Ungene våre går i kirken på julegudstjeneste, både fordi de vil, men også fordi jeg sikkert påvirker dem til å ville det uten å egentlig tenke så mye over det. Det finnes gode alternative opplegg på skolen. Jeg er ikke veldig religiøs og pappaen til ungene er ateist, men jeg syns at tradisjoner og kunnskap om religion er noe man bør få med seg om man skal bli et godt og helstøpt menneske og sender dem gjerne både i kirka og i andre menigheter hvis det passer. Holder meg, og ungene, unna strenge religiøse menigheter uavhengig av religion.

Nå reiser ungene før kirkegang i år, men begge vil til kirken.

Jeg er ateist og humanetiker, det samme er mannen.
Alle 4 barn velger selv hva de vil. I år var 6-åringene i kirken, mens 12-åringen og 15-åringen valgte skolen. Det er helt elendig alternativt opplegg her -de som er på skolen jobber med fredsprisvinnere og skriver en oppgave den dagen... Kooooooselig

Kirken. De skal ha et julespill der også, så jeg synes det er ok.

Her får man ikke velge selv, altså om man ikke vil at man skal i kirken så må vi ta kontakt med skolen og så må de prøvde å finne et anternativ.vet ikke hvordan det funker på vår skole.

Vi er ikke troende og turbo elkser å gå i kirka på julegudstjeneste.
De er delt i puljer 1 til 3 i lag,da synger 1 klassen noe ,andre klassen forteller fra evangelien og tredje tenner adventslys og synger til det + en til sang.
veldig koselig:)

Han skal i kirken på fredag og enda en uke igjen på skolen da

Jeg synes julegudstjeneste er skikkelig triste greier, fordi det viser enda tydeligere at de som er annerledes til daglig er enda mer annerledes til jul. Vi ateister synes bare det er kjipt og ubehagelig med gudstjeneste, men til daglig sklir vi akkurat så mye inn i mengden som vi ønsker selv. Jeg husker hvor utenfor den ene muslimen i klassen min var til daglig, enda han var hvit i huden, hadde norsk som morsmål og var født i Norge. For meg var det uproblematisk å ikke være med på religiøse arrangementer, for jeg var en av flokken ellers. Han var den eneste andre som ikke var med, og men han var heller ikke med i gjengen ellers, sikkert fordi han ble for forskjellig fra oss på for mange måter. Han sa aldri noe, men jeg kan ikke tenke meg annet enn at det må ha gjort vondt å være utenfor - igjen.

Jeg vil ikke at skolen skal drive med ting som skiller ut enkeltelever som "særinger" på denne måten, jeg vil at skolen skal drive med sånne ting som alle kan være med på. Både til hverdags og til høytider.

Hverken mannen eller jeg er kristne. Likevel har jeg levert lapp på Lillemann sin skole om at han skal få være med på julegudstjeneste med skolen. Jeg tenker det kan bli en fin opplevelse for ham - med lys, lukter, lyder og fin musikk. Det skader ham ikke.

Guttungen sin skole har aldri gitt oss noe alternativ til julegudstjenesten. Der tror jeg man aktivt må si i fra at vi ikke ønsker barnet skal være med. Jeg på min side, syns det er ok at han blir med i kirken.

Jeg er vokst opp i et kristent hjem, hvor det ble lagt stor vekt på at det å tro eller ikke tro, er en avgjørelse bare du selv som person kan ta. Både broren min og jeg har valgt å ikke tro, og dette er alltid blitt respektert. Vi oppdrar Guttungen som ateist - spør han oss direkte, svarer vi at vi tror at Gud og Jesus er eventyr. Jeg ønsker likevel at Guttungen skal bli et menneske som er i stand til å ta egne avgjørelser. Ergo, om han skal kunne ta en avgjørelse på hvorvidt han ønsker å tro på kristendommen en gang i tiden, må han også ha en formening om hva dette innebærer. Dermed syns jeg det er helt greit at han blir med i kirken i regi av skolen. (Han kommer nemlig aldri i kirken i regi av mor og far. )