ADHD - et samfunnsproblem?

Veldig interessant! Er det gjort sammenligninger med barnehagen tro? Er det samme resultat der? Hvis ikke skulle man jo tro at det har noe med skolen å gjøre, ikke ungen.

Nei, som sagt, jeg vet ikke hvordan det funker i praksis, og alle system har jo både fordeler og ulemper. Samtidig ser jeg at det kunne vært greiere med en litt rundere håndtering av skolestart. For selv om det i teorien er mulig, så er det ikke akkurat en lett prosess som prioriteres.

Tallulah skrev:

Jeg har ett høstbarn og syns det er mye mer stigmatiserende at det har blitt forsøkt å sette en diagnose på ham, når han faktisk bare er yngst i klassen (og ikke interessert i fotball), og av de 25 er 22 over et halvt år eldre. En stor andel nesten et helt år.

Det er jo ikke bare stigmatiserende, men rett og slett et mye større problem!

Rett skal være rett, mine høstbarn har aldri opplevd at noen forventer diagnose eller at det ikke skal gå like bra med dem ut fra deres fødselsdato. Min kommentar var på at det ofte snakkes om at høstbarn har et dårligere utgangspunkt. Det i seg selv er stigmatiserende, og når man ser ADHD statistikken tenker jeg at det er på tide å revurdere måten den diagnosen settes. Man får ikke ADHD av å være født i oktober.

Altså - jeg skjønner uendelig godt at man bruker alder som "opptakskriterium" for skolestart. Men det har unektelig et par ulemper også.

Vi som bor i større byer kunne med fordel sett for oss et system med skolestart en gang i halvåret slik at aldersforskjellen på eldste og yngste ble litt mindre. Men på skoler hvor total elevmasse på hele skolen er ca 12, så har jo ikke slikt noe for seg.

Altså - jeg skjønner uendelig godt at man bruker alder som "opptakskriterium" for skolestart. Men det har unektelig et par ulemper også.

Vi som bor i større byer kunne med fordel sett for oss et system med skolestart en gang i halvåret slik at aldersforskjellen på eldste og yngste ble litt mindre. Men på skoler hvor total elevmasse på hele skolen er ca 12, så har jo ikke slikt noe for seg.

Også er det jo noe med skolesystemet som helhet som virkelig ikke er tilpasset elevene, spør du meg.

zinatara skrev:

Tror jeg så en reportasje om dette en gang, der det nesten var prestisje i å kunne la barna vente et år slik at man kunne gi dem akademiske og sportslige fordeler ved å være størst i klassen.

Har også sett eksempler på at de andre ungene ser mer opp til dem som er født tidlig på året. Har hatt mange runder på at det ikke gjør januarbarn til sjef over de andre.

Dette er interessant, og ikke så overraskende. Jeg ser jo at eldste (høstbarn) og hans kompiser (så og si bare høstbarn) har en helt annen uro i kroppen enn de gutta som er født på våren og forsommeren. Og de trenger helt andre rammer rundt undervisning enn de som både fysisk og mentalt er mer modne.

I en del andre land så er det slik at skolestart baseres på at du må være x antall år før du får begynne på skolen (altså at de eldste skolestarterne er født 1. august). Finner man tilsvarende funn der på de yngste i klassene?

Tallulah skrev:

Flere steder i USA deler man skolerstarterne frivillig-ish midt i året i stedet. Slik at de som er født seint kan begynne ett år senere og omvent. Så det vil si at det er barn født i samme år fordelt over tre ulike skoletrinn. Jeg tror det gjøres både etter hva foreldrene vil og innspill fra skolen. Det syns jeg høres ut som en mye bedre løsning.

Slik gjør de det i Sveits også (i tillegg til at de har 1-2 år forskole før de begynner på skolen, hvor de lærer høytysk før de kan begynne å lære å lese og skrive, pga at talespråket er så langt unna skriftspråket). De som har fylt 6 år før sommerferien begynner på høsten, de som fyller 6 år etter sommerferien begynner det året de fyller 7.

Mi venninne som bor der har ei datter som er født i slutten av mai. Hun er den yngste i sin klasse, og hadde akkurat fylt fire da hun begynte på forskole, og begynte på skolen da hun var 6. Storesøstra, som er født i begynnelsen av september, var nesten 7 da hun begynte på skolen.

Gaia skrev:

Dette er interessant, og ikke så overraskende. Jeg ser jo at eldste (høstbarn) og hans kompiser (så og si bare høstbarn) har en helt annen uro i kroppen enn de gutta som er født på våren og forsommeren. Og de trenger helt andre rammer rundt undervisning enn de som både fysisk og mentalt er mer modne.

Fortsatt, i sjette klasse altså? Det synes jeg er så merkelig. Jevner det seg virkelig aldri ut? Har aldri merket noe liknende i "mine" klasser, der det (sannsynligvis helt tilfeldig) bare er vårbarn som virkelig har maur i baken.

Jeg vet at det statistiske datagrunnlaget er skrekkelig tynt, men svigerinna mi har en sønn født i februar samme år som knerten (oktoberbarn). Hun har mer enn en gang ymtet frempå om at vi burde få knerten til ADHD-utredning. Jeg ser jo at de to gutta er på helt forskjellige steder når det kommer til ro i kroppen, men jeg har ALDRI vurdert knerten til å ha noen form for diagnose. (Sånn rent bortsett fra å være et skikkelig rotehue. ) Knertens lærere er heldigvis helt enig med meg.

Tjorven skrev:

Jeg vet at det statistiske datagrunnlaget er skrekkelig tynt, men svigerinna mi har en sønn født i februar samme år som knerten (oktoberbarn). Hun har mer enn en gang ymtet frempå om at vi burde få knerten til ADHD-utredning. Jeg ser jo at de to gutta er på helt forskjellige steder når det kommer til ro i kroppen, men jeg har ALDRI vurdert knerten til å ha noen form for diagnose. (Sånn rent bortsett fra å være et skikkelig rotehue. ) Knertens lærere er heldigvis helt enig med meg.

Klart det er store forskjeller. Jeg har jo tvillinger, født i oktober, og jeg ser at jenta passer inn i denne statistikken (ikke med ADHD altså, men når det gjelder modenhet), der hun er både mindre og barnsligere enn mange av de andre jentene i klassa. De to beste venninnene er på samme nivå som henne, og er også født sent på året (hvorav den ene av dem faktisk utredes for nettopp ADHD). Jenta mi har ikke problemer med å sitte i ro og konsentrere seg på skolen, hun er faglig sterk, men det gjelder på det sosiale.

Men tvillingbroren derimot, er svært sosialt moden, i tillegg til at han er høy og sterk, og god i fotball. Han henger fint med gutter som er to og tre år eldre, der han inkluderes og behandles som en jevnaldrende. Så for han stemmer det ikke i det hele tatt.

Bluen skrev:

Fortsatt, i sjette klasse altså? Det synes jeg er så merkelig. Jevner det seg virkelig aldri ut? Har aldri merket noe liknende i "mine" klasser, der det (sannsynligvis helt tilfeldig) bare er vårbarn som virkelig har maur i baken.

Snupp er en veldig urolig type, det har han alltid vært, selv om han roer seg mer og mer, etter hvert som han blir eldre og mer moden. Han vandrer fortsatt rundt i klasserommet. Men mindre nå enn før, da han til og med sto og så på TV. Han står fortsatt når han spiller PlayStation. Hadde han vært januarbarn hadde han nok vært roligere nå, for jeg merker at roen kommer med alderen, selv om han nok alltid vil være en energisk type (på samme måte som papparn hans. Som til gjengjeld er januarbarn og begynte på skolen da han var syv, slik at vi ikke kan sammenligne dem.)

Java skrev:

Man får ikke ADHD av å være født i oktober.

Nemlig. Og det er fullt mulig å ha reell ADHD selv om man er født i oktober.

Jeg syns statistikken er urovekkende. ADHD-medisinering har så mange potensielle (og reelle) bivirkninger, at det er utrolig viktig å vite at man bare gir medisiner til barn som virkelig trenger dem. Det er heller ikke heldig å kaste diagnoser etter barn som egentlig har andre utfordringer enn det diagnosen peker på. Barn som kan hjelpes godt nok med riktige pedagogiske og psykososiale tiltak, skal normalt ikke ha en ADHD-diagnose, og i alle fall skal de ikke ha medisiner. Dessverre er det gjerne slik at den eneste, eller i alle fall den raskeste, måten å få tilgang til de gode hjelpetiltakene, er nettopp ved å ha fått en diagnose, så det er jo på mange måter en vond, selvforsterkende sirkel for samfunnet, dette.

Gaia skrev:

Snupp er en veldig urolig type, det har han alltid vært, selv om han roer seg mer og mer, etter hvert som han blir eldre og mer moden. Han vandrer fortsatt rundt i klasserommet. Men mindre nå enn før, da han til og med sto og så på TV. Han står fortsatt når han spiller PlayStation. Hadde han vært januarbarn hadde han nok vært roligere nå, for jeg merker at roen kommer med alderen, selv om han nok alltid vil være en energisk type (på samme måte som papparn hans. Som til gjengjeld er januarbarn og begynte på skolen da han var syv, slik at vi ikke kan sammenligne dem.)

Jeg skjønner ikke helt at du mener uroen i kroppen ikke vil vært der nå, i 6. klasse, hvis han hadde vært januarbarn. Kan du forklare?

Jeg tenker at statistisk vil det være en forskjell på høst- og vårbarn fordi modenheten er forskjellig når de begynner på skolen og at det for noen av høstbarna tar tid å ta igjen forspranget noen av vårbarna har. Jeg klarer derimot ikke å skjønne at du på enkeltindivid mener han ville vært roligere i en alder av 12 år hvis han hadde begynt på skolen noen måneder senere i en alder av 6 år.

Jeg tror det er for mange barn som ikke klarer overgangen barnehage - skole pga modenhet, og at det å drive å skulle drille små unger til å sitte på en stol i 45 minutter av gangen, uten å snakke eller farte rundt, er komplett meningsløst, og ofte ødeleggende. Jeg ser hvordan mange av de minste skolestarterne, særlig guttene, har tusen fluer i hodet og overhodet ingen kanal inn gjennom ørene - det er for fullt i hodet, rett og slett. Hva skjer, hvem er det, hva gjør jeg nå, hvor er tingene mine, hvorfor er det sånn, hva mente hun da hun sa det, hva var den greia med ytterklær igjen, inneskoene mine???, pennalet har masse stæsj i seg!, JEG KOMMER ALDRI TIL Å SKJØNNE DE DER BOKSTAVENE!!!, mon tro om jeg får spille fotball med de store i friminuttet, hvor skal jeg gå etterpå når jeg skal på SFO??

Jeg observerer mye på en Montessoriskole, og det er så snedig å se hvordan ungene faller til ro når de får finne sin egen rytme og sin egen arbeidsstilling! Det er utrolig fint og rørende å se hvordan fluehodene klarer å surre rundt seg selv i mindre og mindre sirkler til de finner roen på et arbeidsteppe på et gulv, der de ligger på magen med føttene opp, tunga ut av munnviken, dypt, dypt konsentrert om å sortere tall eller skrive sine første bokstaver. Litt etter litt så beveger de seg opp på pulter av seg selv - i aldersgruppen 10-13 ligger ingen på gulvet mer - det går automatisk når de blir eldre.

Ikke at det ikke er en fair share av barn med både den ene og den andre sorten utfordringer hos oss også, altså. Men de får i hvert fall tid til å lande litt mer i skolerollen i sitt eget tempo!

Det hadde vært interessant å se om det hos oss også fordeler seg sånn med fødselsmåned, faktisk.

Mitt høstbarn er både rolig og flink på skolen. Jeg tror hjemmeforhold har vel så mye å si som fødselsdato når det kommer til atferdsproblematikk.

Java skrev:

Jeg skjønner ikke helt at du mener uroen i kroppen ikke vil vært der nå, i 6. klasse, hvis han hadde vært januarbarn. Kan du forklare?

Jeg tenker at statistisk vil det være en forskjell på høst- og vårbarn fordi modenheten er forskjellig når de begynner på skolen og at det for noen av høstbarna tar tid å ta igjen forspranget noen av vårbarna har. Jeg klarer derimot ikke å skjønne at du på enkeltindivid mener han ville vært roligere i en alder av 12 år hvis han hadde begynt på skolen noen måneder senere i en alder av 6 år.

Jeg tror at hvis du først kommer skjevt ut fra første klasse, med en million utfordringer du ikke mestrer, så er det vanskelig å få "fluene ut av hodet". Hodet blir fullt av vanskelige ting, ting du ikke klarer, ting de andre tilsynelatende klarer enkelt, og så stabler det seg opp og blir uoverkommelig.

(Ikke HELT svar på det du spurte om)

rine skrev:

Mitt høstbarn er både rolig og flink på skolen. Jeg tror hjemmeforhold har vel så mye å si som fødselsdato når det kommer til atferdsproblematikk.

N=1 er vanligvis ikke tilstrekkelig stor datamengde til å danne en hypotese eller gi en konklusjon, rine.