Stolt og stolt, vet ikke om det er riktig ord, og det gjelder definitivt ikke alltid. Men jeg er glad i huset, synes vi har det trivelig og fint, og inviterer gjerne hjem både venner, kollegaer og venner av ungene. Det er i perioder litt mye rot, men generelt sett mye bedre enn det var for noen år siden. Det er sjelden jeg skjemmes hvis det hadde stått plutselig besøk på døra. Tidligere var det bare flaut hvis jeg ikke hadde fått noe forvarsel og mulighet til å hive unna det verste.
Noe av det jeg er veldig fornøyd med er at vi har nok plass til at alle føler at de har space. Det høres jo nesten litt trist ut, men vi kan sitte på hvert vårt rom og gjøre hver våre ting, noe alle her føler behov for.
Det vi får skryt for er fargevalg på veggene i stua, de er gråblå og veldig behagelige. Vi har også en kjempeflott løsning i hagen som gjør at det er nydelig location for sommerfester og utendørs bursdagsfeiringer. Det jeg er minst fornøyd med er verdens største peis (håper å bli kvitt den i løpet av sommeren) og en veranda som man ikke kan gå på uten sko, for det er så mye flis, den burde vært fullstendig byttet ut. Kanskje det blir gjort neste år eller neste år der igjen. Han jeg deler lommebok med venter på at prisen på materialer skal gå ned.
Av og til kan jeg føle på at vi har litt vel mye IKEA og ikke dyrere saker, men det avhenger av typen folk som er på besøk.