Er du stolt av hjemmet ditt?

Hvordan føler du deg når folk kommer inn i huset ditt for første gang? Viser du det frem med stolthet eller gremmer du deg over noe som ikke er som du skulle ønske? Er det noe du er spesielt fornøyd med i hjemmet ditt, som gjør det unikt? Og er det noe du skulle ønske var annerledes?

(Våkna kvart over fem og binger repriser av Sinnasnekker'n, og der var det ei som sa at hun ville være stolt av hjemmet sitt. Fikk meg til å tenke litt.)

Stolt? Nei. Jeg bor i et helt greit rekkehus som trenger oppgradering. Hovedårsaken til at vi ikke pusser opp er at ingen av oss takler å ta kontakt med firmaer som driver med sånt. Og så er det alltid rotete.

Nei. Har bad fra 1972 som bærer sterkt preg av dårlig vedlikehold gjennom årene. Det gjør faktisk at jeg ikke orker å invitere feks kolleger hjem. Det er trist. Da vi kjøpte ble vi forespeilet at borettslaget skulle pusse opp snarlig, men det viste seg å ikke stemme. Hadde ikke kjøpt her om jeg visste det jeg vet i dag og har lært at å ikke stole på megler med sånne påstander. Men nå har alle de andre borettslagene pusset opp sine bad, så vi får heller ikke solgt. 🙁

Sånn ellers er jeg nøytral. Er alt for lite interiørinteressert til å kunne bli stolt, tror jeg, men det er heller ikke et mål for meg.

Når jeg utfører the grand tour av toromsleiligheten min er det den fantastiske utsikten fra arbeidsplassen på kjøkkenet jeg fremhever. Er begeistret og fornøyd, men muligens ikke stolt.
Det måtte i så fall være fordi jeg var så flink til å se muligheten for akkurat den løsningen.

Jeg er veldig glad i hjemmet mitt, og fornøyd med det. Men jeg vet at det er interiørmessig helt ute, og tildels veldig rotete. Jeg bryr men ikke om det, men samtidig vet jeg jo at mange mener furu og bondemøbler er latterlig og ufyselig stygt. Det legger ingen demper på min kjærlighet til mitt hjem, men jeg ser ann publikum om vi skal «gå runden» ja.

Nei jeg er ikke stolt i det hele tatt. Altså, jeg trives veldig godt i huset mitt, men vi vil helst ikke ha besøk. Ikke bare fordi vi ikke er stolte av huset vårt altså, vi er ikke så glad i å ha besøk.

Vi er skrotnisser med alt for mye på for lite plass. Det er alltid rotete her føler jeg. Og så har vi verdens styggeste bad i hovedetasjen som vi ikke vil at folk skal se. Heldigvis er badet i sokkelen veldig fint.

Jeg er veldig stolt av drivhuset vi har laget, og inviterer gjerne folk dit inn.

Jeg er fornøyd i eget hjem. Stolt vet jeg ikke om blir riktig. Jeg bor i et område med 70 identiske eneboliger bygget på 80-tallet. Jeg skammer meg om noen bare kommer innom, rett og slett fordi vi ofte har det rotete. Har vi det ryddig er jeg såre fornøyd.

Ja, jeg er stolt av og glad i hjemmet mitt.
Vi flyttet inn i nytt hus i 2013 og fikk det akkurat slik vi ville ha det. Ingen flott utsikt, ingen designermøbler, ingen instagramhjem, ikke stort og fancy, men mye hvitt og grått (som mange misliker) og praktisk til oss som bor her. Og vi har det alltid ryddig.

Jeg er ikke stolt akkurat, kanskje litt av kjøkkenet vårt, men ellers ikke nei. Det er fra 2001, badene har ikke vært modernisert siden da, og vi har fortsatt furu i trappa opp i andre etasje. Ikke er hagen vår noen pryd heller, vi er ikke flinke med hagearbeid, og det blir dessverre endel ugress her og der.

Jeg er stolt av, og glad i våre to hus😃
Spesielt min fars barndomshjem som vi bruker som hytte.
Her er vi hver helg, samt stort sett alt av ferier.
Vi har restaurert alt i huset og satt opp (og innredet) nytt naust.
Hjemme er vi snart i mål med oppussing, har litt igjen.
Vi gjør mye selv, det gjør at jeg setter enda mer pris på det.
Slitsomt når vi står på, men kjekt med fint resultat.
Har mann som jobber i Nordsjøen, dermed mye fritid.
Heldigvis er han handy, og jeg er med på det jeg kan.
Jeg fikser ikke rot (hos oss, bryr meg ikke om det er rot hos andre), så hos oss er det alltid ryddig og rent.

Huset jeg bodde i med eksmannen var jeg rett og slett flau over, og jeg trivdes aldri der. Nå derimot er jeg skikkelig stolt over min lille treroms leilighet, og liker å få besøk og vise den frem. Dessverre får jeg nesten aldri besøk.

Jeg vil ikke si at jeg er stolt, men jeg skjemmes heller ikke. Foruten om at vi kunne ha hatt det ryddigere! Vi bor i en 25 år gammel tomannsbolig, så en del av løsningene er upraktiske og det ene badet er opprinnelig (vi laget bad nr to i en loftsbod) og generelt er huset litt lite til 4 snart voksne og alt stæsjet vi har. Men jeg orker ikke å flytte og nå har jeg brukt opp alle pengene på en leilighet på fjellet, så da må vi bare bli.

Ja, jeg er stolt av hjemmet vårt. Det er stort og komfortabelt, med en ganske grei planløsning etter ombygging. Det er nyoppusset i stua og der er det blitt akkurat som jeg ville ha det, de eldste delene ble pusset opp for 14 år siden, men er ikke preget av tidens tann synes jeg. Vi har fantastisk utsikt og god plass til masse gjester. Det er alltid ryddig og reint her, så vi kan ta i mot folk på fem minutters varsel. Huset har livsløpsstandard. Her blir vi.

Absolutt. Bor i en helt ny 90kvm leilighet med nydelig utsikt. Fine rolige farger og er glad i det meste av interiør.

Isolde skrev:

Absolutt. Bor i en helt ny 90kvm leilighet med nydelig utsikt. Fine rolige farger og er glad i det meste av interiør.

Kunne vært skrevet av meg bortsett fra at min leilighet er på 120 kvadrat. Deilig med nytt. Har det nokså ryddig siden vi kvittet oss med mye før og etter flyttingen. Har flott utsikt over sjøen og flotte fellesområder ute.

Jeg vet ikke om stolt er ordet, men jeg har alltid vært veldig komfortabel med leilighetene våre (alle fire vi har hatt i tur og orden), og tar gladelig imot gjester. De har alle vært koselige og veldig bebodde og reflekterer veldig tydelig hvem vi er.

Stolt og stolt, vet ikke om det er riktig ord, og det gjelder definitivt ikke alltid. Men jeg er glad i huset, synes vi har det trivelig og fint, og inviterer gjerne hjem både venner, kollegaer og venner av ungene. Det er i perioder litt mye rot, men generelt sett mye bedre enn det var for noen år siden. Det er sjelden jeg skjemmes hvis det hadde stått plutselig besøk på døra. Tidligere var det bare flaut hvis jeg ikke hadde fått noe forvarsel og mulighet til å hive unna det verste.

Noe av det jeg er veldig fornøyd med er at vi har nok plass til at alle føler at de har space. Det høres jo nesten litt trist ut, men vi kan sitte på hvert vårt rom og gjøre hver våre ting, noe alle her føler behov for.

Det vi får skryt for er fargevalg på veggene i stua, de er gråblå og veldig behagelige. Vi har også en kjempeflott løsning i hagen som gjør at det er nydelig location for sommerfester og utendørs bursdagsfeiringer. Det jeg er minst fornøyd med er verdens største peis (håper å bli kvitt den i løpet av sommeren) og en veranda som man ikke kan gå på uten sko, for det er så mye flis, den burde vært fullstendig byttet ut. Kanskje det blir gjort neste år eller neste år der igjen. Han jeg deler lommebok med venter på at prisen på materialer skal gå ned.

Av og til kan jeg føle på at vi har litt vel mye IKEA og ikke dyrere saker, men det avhenger av typen folk som er på besøk.

Jeg er meget fornøyd med hjemmet vårt. Vi har gjort 2 større prosjekter siden vi flyttet inn. Veldig fornøyd med nytt bad og ny planløsning i 2 etasje. I hovedetasjen har vi også gjort endringer jeg er fornøyd med, vi flyttet kjøkkenet til den store stua og har fått kjøkkenallrom med stor øy. Meget glad for det valget. Vi la også fiskebeinsparkett samtidig, som løftet rommene mye i mineøyne.

Toffskij skrev:

Jeg vet ikke om stolt er ordet, men jeg har alltid vært veldig komfortabel med leilighetene våre (alle fire vi har hatt i tur og orden), og tar gladelig imot gjester. De har alle vært koselige og veldig bebodde og reflekterer veldig tydelig hvem vi er.

Det var forresten ganske rart å bo i en ferdig møblert leid leilighet det året vi bodde utenlands, med nesten bare ting vi ikke ville valgt selv. Det blir ikke helt hjemme da.

Stolt? Nei, det vil jeg ikke si.

Men det er funksjonelt og egnet for vår bruk.