Er du stolt av hjemmet ditt?

Nei.
Jeg er stolt av uterommene våre, men innendørs føler jeg at jeg slåss i motvind med å holde det nogenlunde greit. Upraktisk å ha familie som ikke bryr seg om litt/mye rot.

Nei, absolutt ikke. Men jeg har lært meg å leve med det og inviterer likevel.

Stolt, tja. Skjemmes ikke over å bo her, selv om enkelte folk fra digre eneboliger sikkert syns det er trangt og smått.
Det er definitivt min leilighet, mitt interiør, ting som alltid har vært med meg. Det er ikke flott og fancy her, men koselig ihvertfall. Tar imot besøk når som helst. Har det absolutt ikke strigla.

Ja, jeg er stolt av hjemmet vårt og jeg viser det gjerne fram, selv om listene fortsatt er umalt. Jeg har vel i grunnen alltid vært fornøyd med og stolt av hjemmene jeg har hatt. Om noen av dem hadde vinni priser ville jeg blitt overrasket, men trivelige vil jeg påstå de alle har vært. Jeg er glad i besøk, men kan finne på å rydde først.

Vårt nåværende hjem har mange elementer fra tidligere bosteder og er veldig vår smak og stil.

Det jeg eier?
Ja

Den leiligheten jeg må bo i via kommunen?

NEI
Kjøkkenet er stygt (og verre ble det etter jeg måtte sette inn et par skuffe seksjoner bare for å få plass til tørrvarer osv.. søppelsortering + ser stygt ut. Kjøkkenet er upraktisk laget opp.
Gulvet er stygt i alle rom. (Blå linoleum på kjøkkenet som aldri blir rent.. lineolum som er oransje på bad).

Badet er 2,5x større en kjøkkenet.. kunne hatt motsatt.

Men har fått det til greit møbel messig utenom kjøkkenet (og jeg elsker å lage mat… 🙁 )

Eg synes eg har det fint, sjølv om eg veit at moten er annleis enn det han er hos meg, mtp fargar, interiør, lamper osv. men eg er stolt av at eg får til å bu her, glad i huset og Hagen som er full av minner i form av planter og tre som eg har fått av folk og stolt av beliggenhet og at eg har økonomisk evne til å bu her etter ei skilsmisse.
Så får det heller vere om interiøret er utdatert i forhold til dagens motebilde innen interiør.

Ja, egentlig, selv om vi står overfor en oppussingsfase hvor vi skal male alle rom. Ble sist gjort for 12 år siden, og ønsker nå mer farger enn det vi har i dag. Men føler jeg det er umoderne? Nei, ikke sånn at det ikke er pent synes jeg. Jeg er egentlig ganske flink til å legge opp til ganske tidløst design, men det gjør igjen at det sjelden virkelig står frem liksom. Når det er sagt, så kjenner jeg at jeg ikke er kompetent nok til å ta fargevalgene selv nå, og tenker å få proff hjelp til det. Litt også fordi vi muligens skal selge.
Mannen har ikke så stort behov for at vi pusser opp huset, men han er heldigvis med på planene. Jeg er nok kanskje litt over gjennomsnittet opptatt av å ha det fint rundt meg. Kanskje fordi jeg må tilbringe mye av tiden min hjemme pga sykdom? Uteområdet skal også få seg en liten spruce up, og til å være rekkehusene, så er det veldig fint, men terrasser over hele som gir sol fra den står opp og og til den går ned.

Det jeg ikke er så stolt over er at vi har mer enn vi trenger i huset. Det er kanskje ikke slik at gjestene ser det, men bak skapdører og skuffer er det komplett kaos, samt på toppen av noen bokhyller. Det synes heldigvis ikke noe særlig, men det er neste prosjekt, å rydde de fri. Samt rydde ut av skap, skuffer og loft.
Vi kan ta i mot besøk når som helst, selv om det kan bli ganske rotete hvis det sklir ut her. Resten av familien har ikke like stort fokus på at det faktisk må ryddes hver dag, når det ryddes av etter middag så MÅ man se over både to og tre ganger om man har gjort seg helt ferdig, at trapp må støvsuges 2 ganger i uken og at vask og toalett bør vaskes, om enn kjapt, 2 ganger i uken. Min bedre halvdel har en tendens til å tenke at så lenge han kjører robotstøvsugeren jevnlig samt lar den vaske, så er alt i skjønneste orden

Men jeg er stolt av rekkehuset vårt, og veldig stolt av hytta vår. Men den er nybygget for 3 år siden, så der er kanskje ikke så rart.

Jeg er stolt over å ha et hjem som viser hvem jeg og vi er. Noe er på stell, noe er kaos, noe er et snev av trendy, noe er helt ute. En kollega var her på besøk en gang utbrøt spontant "Dette er et hjem". Det komplimentet syntes jeg at var veldig fint.

Tja. Stolt er jeg vel ikke. Men jeg er veldig fornøyd med at jeg har et (rekke)hus som er mitt eget, og jeg trives veldig godt. Fin utsikt og praktisk og passe stort for mine behov. Så glad i hjemmet mitt og fornøyd med plassen jeg bor på. Der er tusen ting jeg burde ha gjort, men jeg kan sitte i stuen min, se ut over og tenke at jeg er skikkelig heldig.

Stolt er vel å ta i, ingenting å skyte av, et enkelt hjem til å være i dette nabolaget. Hjemmet viser ikke penger eller påkostninger. Men jeg liker det, har bodd her i 17 år, tingene våre har historie, og alle flatene er hele, pene og rene. Hagen begynner å bli nydelig og snakkis i nabolaget, kun egeninnsats og litt beplanting.

Jeg er veldig glad i huset mitt både når jeg er alene og når jeg får besøk.
Jeg er stolt over klare meg fint som alene (voksen), og er veldig fornøyd med de småtingene jeg har gjort for at det skal passe til meg og til barna. Jeg har ikke en spesiell stil eller noe.

Har aldri vært stolt av noen av hjemmene jeg har hatt. Det blir jo aldri perfekt, og det er alltid noen som har det finere. Men jeg er ganske fornøyd med huset jeg bor i nå. Det er fargerik, litt retro og litt moderne, og mesteparten av møbler og interiørstæsj har jeg kjøpt brukt eller fått.

Jeg tror ikke jeg har tenkt tanken på at jeg skulle være stolt over hjemmet vårt, det er i alle fall ikke et ord jeg ville brukt, men jeg er veldig fornøyd med hvordan det ser ut. Jeg synes det er veldig fint og at det gjenspeiler oss og tar gjerne i mot besøk når som helst.

Jeg har aldri klart å få begrepet stolt helt på plass, så jeg bruker det ytterst sjelden. Leiligheten min er jeg veldig glad i, den er enkelt innredet med blanding av Ikea, brukt retro, gammelt oppusset og noe nytt design. Bøker i bokhylla, stringhylle dedikert til strikkestæsj og mye gatekunst på veggene, ispedd aluplater av Dylan og Piaf i sort/hvitt. Innredningen er nok ikke for alle, men jeg viser gjester rundt med stor glede.

Hehe, nei.

Nå har jeg de siste årene bodd i alt fra stor enebolig, leieleilighet uten uteplass, borettslagsleilighet og nå snart rekkehus. Jeg liker alltid hjemmene mine, men jeg er ikke så stolt. Det jeg liker er det personlige, jeg er opptatt av å putte litt personlighet i interiøret.

Tror heller ikke stolt er det jeg hadde tenkt, men jeg liker det.

GydaG skrev:

Nei.
Jeg er stolt av uterommene våre, men innendørs føler jeg at jeg slåss i motvind med å holde det nogenlunde greit. Upraktisk å ha familie som ikke bryr seg om litt/mye rot.

Men dere har sikkert et fint hus inne også. Jeg var i alle fall veldig fornøyd med mitt hus litt lenger ned i gata når vi bodde der. Men vi flyttet jo inn i et kliss nytt hus, og hadde selv bestemt hvordan det skulle se ut.

Vi hadde sikkert hatt like mye greier der som vi har her nå, med andre ord like rotete.

Ja, jeg er stolt. Dette fordi jeg har innredet selv med personlig stil, blandet mange stiler og både gammelt og nytt med et resultat som er ganske annerledes enn «vanlig norsk» (hvis det er noe). Har hatt hjemmet mitt i tre interiørblader også, så jeg har fått min dose skryt selv om det kanskje var både fint og litt for invaderende eller hva jeg skal si. Jeg ville gjerne vise frem stilen og fortelle om innredningen, men skulle helst sett at det var anonymt siden jeg ikke har noe behov for å være i fokus rent personlig.

Jeg er stolt av hjemmet mitt. Det har jeg innredet slik jeg liker det og trives veldig godt med hvordan jeg bor. Ungene tar gjerne med seg venner hjem, så de trives også godt. Har en blanding av arva gamle møbler og nytt. Liker at det ser pent ut rundt meg og at det er funksjonelt.

Jeg likte meg ikke like godt i huset jeg bodde i før. Der ble det mye kompromiss og krangel om ryddighet/husarbeid. Her kan jeg bestemme mer selv.

Jeg er ganske stolt over at vi har fått det så koselig og personlig. Det er en del IKEA, noe retro, noe design og ting vi liker. Det er ikke striglet, men nesten alle ting har en fast plass så det ser noenlunde ryddig ut. Det er et godt hjem, leiligheten vår.