Fellesgaver fra single og par, er jeg urimelig?

Men altså, siden singel og barnløs kom opp her: Tidligere, da de yngste søsknene mine var under utdanning eller med sporadiske jobber, - da betalte vi eldre og etablerte søsken enda større andel av spleisegaver enn dem, det skulle bare mangle.

LaBanga skrev:

Det er jo unektelig ganske mye dyrere å leve alene, og det er heller ikke så moro som singel å påpeke sånt når andre tar for gitt at man betaler per "familie", og ikke per hode.

Det er jo ikke en udelt sannhet, da. Hvor man bor i landet, forbruk og ikke minst inntekt spiller jo like mye inn som hvor mange barn eller partnere man har. Men jeg syns selvfølgelig det er slike ting man bør snakke om, ting endrer seg jo underveis. Jeg har en søster som har samboer og barn og bor på et mye billigere sted enn oss, og en søster som inntil nå har tjent dødsdårlig og bor alene i en svinedyr by. Selvsagt tar vi hensyn til de ulikes livssituasjon og hva de har å rutte med når vi spleiser på ting.

Ja, Tallulah, det er for så vidt det jeg også mener, at man bør snakke om sånt og ikke ta for gitt at alle har mulighet til å spytte inn like mye om man spleiser på ting.

-ea- skrev:

Men altså, siden singel og barnløs kom opp her: Tidligere, da de yngste søsknene mine var under utdanning eller med sporadiske jobber, - da betalte vi eldre og etablerte søsken enda større andel av spleisegaver enn dem, det skulle bare mangle.

Vi kjører skikkelig kommunistegime i søskenflokken "yte etter evne og få etter behov". Nå er vi alle etablerte og med ganske lik økonomi, men det har vært veldig opp og ned. Min lillebror som da bare var atten betalte faktisk depositumet mitt en gang i Oslo. Han var en egentlig godt betalt lærling og ingen faste utgifter. Da min andre bror var under utdanning så skrev han seg på kortet og vi andre delte. Og sånn går nå årene.

Jeg og mannen møttes ganske sent og har ikke egentlig så mange felles venner så der er gaver pr venn og ikke pr par. Jeg betaler lik mye inn i bryllupsgave til min venninne som en annen venninne som er single. Han er bare vedheng. Det kommer litt an på hvem det er til synes jeg.

LaBanga skrev:

Ja, Tallulah, det er for så vidt det jeg også mener, at man bør snakke om sånt og ikke ta for gitt at alle har mulighet til å spytte inn like mye om man spleiser på ting.

Absolutt!

LaBanga skrev:

Ja, Tallulah, det er for så vidt det jeg også mener, at man bør snakke om sånt og ikke ta for gitt at alle har mulighet til å spytte inn like mye om man spleiser på ting.

Det bør man jo, men man har vel et ansvar for å selv si i fra om det som er foreslått er over det man kan ta seg råd til?

Input skrev:

Det bør man jo, men man har vel et ansvar for å selv si i fra om det som er foreslått er over det man kan ta seg råd til?

Så klart. Og da er det jo fint om de som kanskje ikke tenkte så langt i første omgang, ikke blir sure...

LaBanga skrev:

Så klart. Og da er det jo fint om de som kanskje ikke tenkte så langt i første omgang, ikke blir sure...

Litt spesielt om man ikke forstår at en aleneforelder som regel har dårligere råd enn en husstand med to voksne syntes jeg. Du kan jo si at du betaler den summen de mener du skal betale, men at de da kan betale de dobbelte. Da får kanskje pipa en annen lyd.

Input skrev:

Det bør man jo, men man har vel et ansvar for å selv si i fra om det som er foreslått er over det man kan ta seg råd til?

Jo, men så er det ikke sikkert at alle som lever i tosomhet har forståelse for det. Bare fordi man (jeg) bor i en av landets dyreste byer, så er det enkelte som tror at jeg er millionær. Og ja, det er jeg, i gjeld.

LaBanga skrev:

Så klart. Og da er det jo fint om de som kanskje ikke tenkte så langt i første omgang, ikke blir sure...

Vi har aldri diskutert hvordan vi gjør det sånn sett, men i både min og mannen sin familie har vi ikke tenkt på partnere som likeverdige gavegivere om man kan si det sånn. Eller jo. Det er jo jeg som orger gave i mannens familie også. Men der har det vært en selvfølge å dele på antall søsken. Derimot tar man jo hensyn til hvor god råd folk har og hvor mye de kan tenke seg å være med å betale. Selv om man faktisk har _råd_ til noe betyr ikke det at man faktisk har lyst til å bruke så mye penger.

I min familie er det forresten den single som har mest penger så det holder.

Joika skrev:

Litt spesielt om man ikke forstår at en aleneforelder som regel har dårligere råd enn en husstand med to voksne syntes jeg. Du kan jo si at du betaler den summen de mener du skal betale, men at de da kan betale de dobbelte. Da får kanskje pipa en annen lyd.

Jepp, gjorde det, men da fikk jeg bare kjøpe egen gave, og det var selvfølgelig helt greit for meg! Så det ordnet seg helt fint. 🙂

I vår familie deler vi per søsken når vi spleiser, partnere er bare "vedheng" (noen av dem i over 40 år ). Jeg er yngst, og det var ganske mange år der kun navnet mitt sto på kortet, uten at jeg betalte noe. Så begynte jeg å betale litt, før jeg til slutt var inne som likeverdig "betaler". Vi avtalte vel egentlig ikke noe, men det var bare sånn det var liksom. Det var gjerne mine eldre søsken som ordnet gaver, og dermed dikterte de også prisen jeg skulle betale. Flaks for meg at de så forskjell på min og deres situasjon kanskje, men det har aldri vært noe tema hos oss.

Jeg tror ikke jeg har spleiset på gave til venner på år og dag, så jeg aner ikke hvordan vi ville ha gjort det. Jeg og mannen har jo en god del felles venner egentlig, men inne i hodet mitt så er de delt inn i "opprinnelig min venn", "opprinnelig mannens venn", "min venn", "mannens venn", og noen få "felles venner" som vi har funnet sammen.

Kjente at jeg ble litt sjokkert over siste innlegget....


Du spurte om å få betale per hode og fikk beskjed om å ordne egen gave?

meisje skrev:

Kjente at jeg ble litt sjokkert over siste innlegget....


Du spurte om å få betale per hode og fikk beskjed om å ordne egen gave?

Jepp! Men det er selvsagt helt greit for meg.

Far og jeg har begge to store vennegjenger som vi omgås med, i tillegg har vi en nyere felles vennegjeng, og vi er i den alderen hvor jubileer og store anledninger kommer på løpende bånd.
I min gjeng betaler vi pr. hode, vi er mange barne og ungdomsvenner som har kjent hverandre i mange, mange år og det er blitt noen single og noen nye par i løpet av årene. Fungerer helt greit, men det ble vel diskutert og gjort en endring da de første skilsmissene kom.
I Fars gjeng er det bare par og der er det en sum pr par. Der er det endel med ekstremt god økonomi, men nivået er lagt fornuftig.

I fellesgjengen har vi vært med på noen spleiselag, og der er det også tatt høyde for både økonomi og sivilstatus. Helt greit.

I søskenflokken spleiser vi ikke siden noen bare vil være med på spleiser, men aldri betaler og aldri gjør en innsats i forhold til gave.

Joika skrev:

Man gir halvparten om man er singel, eller man spleiser med en sum per hode og ikke per boenhet. Man har uansett som regel mer boutgifter som singel enn hva man har som et par totalt sett, så syntes det er spesielt om man må gi like mye som to personer som spleiser.

Det Joika sa.