"Fredag er jeg opptatt" osv, godtar du det?

Selvfølgelig trenger jeg ingen forklaring. Uhøflig å sprørre om også i de aller fleste tilfeller.

Nei, det spør jeg ikke om, dersom vedkommende ikke vil fortelle det.

Blondie skrev:

Jeg godtar det, selvsagt. Regner med at de utbroderer hvis de vil. Jeg kan fint finne på å si slikt selv, mest fordi jeg ikke alltid orker å fortelle om den dysfunksjonelle familien min.

Selvsagt godtar jeg det, og må bare henge meg på Blondie.

da godtar man selvsagt, og foreslår man en annen dag vel?

Iset skrev:

Jeg godtar det selvsagt, men er det ikke litt forskjell på å spørre personen hva han/hun skal og det å GRAVE etter hva personen skal? Er det seriøst ingen her i tråden som kunne funnet på å spørre bestevenninna si om hva hun skulle? Jeg pleier ikke å gjøre det, men jeg kunne godt funnet på å spørre.

Hvis hun hade sagt hun var opptatt uten å utbrodere hadde jeg tatt det for gitt at hun ikke var interessert i å utbrodere mer

Jeg hadde godtatt det uten spørsmål. Så hadde jeg foreslått en annen dag, og bedt henne skrive meg opp i kalenderen, i tilfelle hun da fikk lyst til å si nei til noe annet.

Jeg skjønner ikke hvorfor noen ikke skal godta det? Jeg hadde sikkert ikke kommet på å spørre hvorfor.

Lurer på bakgrunnen til denne diskusjonen jeg...

En sånn ting hadde det vært vanskeligt å ikke godta kanskje? Men jeg hadde nok kanskje spurt å jeg, hvertfall de nærmeste vennene. Men jeg tenker egentlig at det er ganske vanlig å si "nei, da er jeg opptatt, skal på ditt og datt med hvem som helst".

ming skrev:

Jeg ville nok stusset litt dersom noen av mine nærmeste venner bare sa de var opptatt, uten å fortelle med hva, det må jeg ærlig innrømme.

Virkelig? er det mange som tenker sånn? Jeg kan godt finne på å bare si dat jeg er opptatt utn å si hvorfor. Ikke nødvendigvis fordi jeg ikke vil si noe, men jeg tenker i grunn at det sikkert er temmelig uinteressant for mine venner om det er komitemøter, medlemsmøter, kommunestyremøter, lønningspils eller en kafetur med andre jeg skal på med mindre de kjenner vedkommende. Jeg tror og håper ikke det blir oppfattet som særlig mystisk eller kryptisk. Så nteressant er jeg nok ikke.:o
Noen spør og det syns jeg er helt greit og svarer da på det...

Hva om man bare har planlagt å ligge hjemme på sofan alene da?
Er ikke det bra nok grunn om man trenger det?

Skal man som venninne kunne "kreve" en årsak som er god i egne øyne?

Jeg godtar uten noen videre spørsmål. Jeg ble ganske overrasket når jeg leste tråden nå, fordi jeg trodde flertallet ville svare at de spurte videre, grunnen til det er at jeg til stadighet opplever å få det spørsmålet. Jeg er bruker bare svare om jeg kan eller ikke, og får som sagt ofte oppfølgingspm. Jeg skjønner at det ikke er ment som spørring og graving, men som vennskapelig oppmerksomhet. Jeg opplever det likefullt som ubehagelig.

Hvis det er ei god venninne, og ei sånn som pleier å fortelle alt, spør jeg hva hun skal. Da handler det for meg om å vise interesse for hennes liv.

Min umiddelbare tanke var jeg at jeg naturligvis ikke spør om det. Det har jeg da ingenting med. Men så kom jeg på at jeg kanskje ville spurt mine nærmeste venninner, men da ikke for å høre om det er grunn nok til å si nei, men fordi vi vet det meste om hverandre og at det er slikt vi typisk spør om.

Men, ville det ikke være naturlig at hun i utgangspunktet fortalte hva hun skulle. Hvis svare er at man er opptatt uten nærmere forklaring, er ikke det i seg selv et signal på at det ikke er alt man har behov for å formidle videre?

Jeg får ofte dette oppfølingsspørsmålet, og som sagt, jeg skjønner og oppfatter at det er en måte å vise interesse på, men jeg synes det er ubehagelig å enten måtte svare på noe jeg ikke hadde lyst til, eller å svare at jeg ikke vil fortelle.

Jeg har da ikke noe med hvorfor venninner ikke kan møte meg den eller den dagen, så jeg godtar uten at de behøver uttdype med noen nærmere forklaring.

Godtar, selvfølgelig! Hadde hun villet at jeg skulle vite grunnen, så hadde hun sagt det selv- uten at jeg hadde spurt. Som i: "Fredag er jeg opptatt, fordi jeg skal......"

Bokormen skrev:

Altså, om du vil treffe en venninne eller noe, og foreslår en dag. Om vedkommende da sier at den dagen ikke passer, godtar du det, eller spør og graver du hvorfor/ hva de skal?

Jeg hverken spør eller graver hvis vedkommende ikke slenger på en forklaring.

Kaija skrev:

Mine venner, og jeg selv også, er såpass travle med unger, jobb og andre greier at det er heller mer relevant å spørre om hvorfor hvis noen av oss tilfeldigvis skulle være ledige en dag. 😉

Det høres kjent ut.

Selvsagt godtar jeg det.. Det er sjelden jeg føler venner har meldeplikt til meg vedrørende hva de driver med:P

Libra skrev:

Jeg godtar uten noen videre spørsmål. Jeg ble ganske overrasket når jeg leste tråden nå, fordi jeg trodde flertallet ville svare at de spurte videre, grunnen til det er at jeg til stadighet opplever å få det spørsmålet. Jeg er bruker bare svare om jeg kan eller ikke, og får som sagt ofte oppfølgingspm. Jeg skjønner at det ikke er ment som spørring og graving, men som vennskapelig oppmerksomhet. Jeg opplever det likefullt som ubehagelig.

FP'ere er kanskje litt mer busy og litt mer veloppdragne enn snittet? Jeg blir selv veldig overrasket om noen spør og graver om hva jeg skal, dersomjeg sier at vi ikke kan treffes på den dagen h*n foreslår. "Da kan jeg ikke" er mer enn tilfredsstillende. Jeg skal stort sett på noe i forbindelse med jobb, på ett eller annet politisk møte eller noe domestisk. Eller til hudpleie, frisør eller om så var, hjem for å vaske og legge håret.

Ikke noe noen andre har noe med.

Det ville aldri falt meg inn å si "å, hvorfor ikke, hva skal du da, da?".

Men nå synes jeg Bokormen skal fortelle bakgrunnen for denne diskusjonen.