"Fredag er jeg opptatt" osv, godtar du det?

Jeg føler ofte jeg må oppgi en grunn jeg da. Er liksom litt redd for at de ikke skal tro meg og at jeg prøver å vri meg unna 😛

Jeg godtar, men det er bare fordi jeg er for veloppdragen til å spørre

Madam Mim skrev:

Men nå synes jeg Bokormen skal fortelle bakgrunnen for denne diskusjonen.

Bakgrunnen for spørsmålet var en avtale jeg hadde med svigerinnen min. Vi (og et par andre jenter/damer) skulle egentlig treffes i kveld. Men så hadde hun dobbeltbooket seg, og ville flytte avtalen. Jeg og en av de andre damene kunne ikke den dagen hun foreslo. Og da satte hun igang med å mase og spørre hva vi skulle, og om vi ikke kunne flytte de avtalene.

Jeg syntes dette var temmelig frekt, men jeg er litt privat av meg, og kan av og til reagere på ting som andre synes er helt greit. Men etter denne diskusjonen å dømme så er jeg kanskje ganske normal. 😉


Note to self (og andre som måtte ha interesse av det): bortskjemte barn som er vant til å få det som de vil, kan godt bli til bortskjemte voksne som er vanskelige å forholde seg til.

Bille skrev:

Jeg føler ofte jeg må oppgi en grunn jeg da. Er liksom litt redd for at de ikke skal tro meg og at jeg prøver å vri meg unna 😛

Samme her!

Jeg spør og graver aldri, men jeg synes det er pussig å få et "jeg har andre planer" som svar hvis jeg inviterer til bursdag, og sånt. Altså hvis jeg anser det jeg / vi skal som viktig, eller hvis det er noe som har vært ferdigplanlagt i evigheter. Men klart, føler de ikke for å utbrodere, er det helt greit.

Mathias sin mamma skrev:

Virkelig? er det mange som tenker sånn? Jeg kan godt finne på å bare si dat jeg er opptatt utn å si hvorfor. Ikke nødvendigvis fordi jeg ikke vil si noe, men jeg tenker i grunn at det sikkert er temmelig uinteressant for mine venner om det er komitemøter, medlemsmøter, kommunestyremøter, lønningspils eller en kafetur med andre jeg skal på med mindre de kjenner vedkommende. Jeg tror og håper ikke det blir oppfattet som særlig mystisk eller kryptisk. Så nteressant er jeg nok ikke.:o
Noen spør og det syns jeg er helt greit og svarer da på det...

Helt i orden om jeg ikke får noen utbrodering, men jeg er bare vant til at mine beste venninner sier kort hvorfor det ikke passer. Typ "Jeg er så sliten, så jeg tror jeg velger sofaen i kveld", eller "Svigermor kunne ikke passe ungene likevel", eller hva_har_du. Godtar selvsagt et ubegrunnet "Det passer ikke", men tror som jeg skrev tidligere, at jeg hadde stusset, vel og merke uten å grave. Og det kunne ikke falle meg inn å begynne å argumentere og organisere bytte av avtaler eller overtale folk til å prioritere annerledes av den grunn.

Mulig jeg er en utypisk FP'er, men jeg er selv vant til å fortelle mine venninner hvorfor jeg må avlyse en avtale, og forventer, men krever ikke, dermed at andre også gjør det, med mindre det er noe veldig privat.

Jeg er enig med ming. Jeg forteller alltid hvorfor jeg må avlyse avtaler. Jeg trenger ikke fortelle alt og legge ut om de mest intime detaljer, men jeg føler for å komme med en forklaring.

ming skrev:

Mulig jeg er en utypisk FP'er, men jeg er selv vant til å fortelle mine venninner hvorfor jeg må avlyse en avtale, og forventer, men krever ikke, dermed at andre også gjør det, med mindre det er noe veldig privat.

Nå så jeg for meg venninna som sa: -Jeg kan ikke i kveld for kjæresten og jeg har avtalt å prøve ut det nye leketøyet vårt.

Berglijot skrev:

Nå så jeg for meg venninna som sa: -Jeg kan ikke i kveld for kjæresten og jeg har avtalt å prøve ut det nye leketøyet vårt.

"Mannen og jeg trenger litt kjærestetid" heter det.

godtar? Har jeg noen valg? men seriøst.. Jeg spør ikke mer... Og det plager meg heller ikke.

Skremmern skrev:

Jeg er enig med ming. Jeg forteller alltid hvorfor jeg må avlyse avtaler. Jeg trenger ikke fortelle alt og legge ut om de mest intime detaljer, men jeg føler for å komme med en forklaring.

Det blir jo noe annet hvis man avlyser avtaler, synes jeg. Da har jeg selvsagt behov for å forklare hvorfor jeg avlyser.......

Jeg godtar at de ikke kan, så klart.
Men jeg blir litt sår når vi har avtalt og alle svarer at de kan men så dukker det opp ting som gjør at en ikke kan allikevel.
Jeg mener at om jeg har lovet noe så er det den første avtalen som gjelder, eller?? 😕.. klart så sant det ikke skjer noe eller at de må jobbe da.

Jeg har en venninne som ofte svarer at" dukker det ikke opp noe annet så kan jeg" eller "har foreløpig ikke noe annet fore den dagen"!

Eller denne gangen; vi hadde avtalt å gå ut og spise med gubbene en bestemt kveld før jul men en uke før så sier hun helt tilfeldig at hun er bedt i bursdag hos en mamma i gaten så da kunne vi ikke treffes...

Blir litt lei meg, jeg altså og føler jo at jeg overhodet ikke er så viktig...

Bokormen skrev:

Note to self (og andre som måtte ha interesse av det): bortskjemte barn som er vant til å få det som de vil, kan godt bli til bortskjemte voksne som er vanskelige å forholde seg til.

Jeg har også den erfaringen. Jeg får helt fnatt av dem som tror at alle kan slippe det de har i hendene for å være med dem når de finner det for godt eller som ikke kan forholde seg til at andre har andre ting, andre venner, andre planer en gang i blant.

Berglijot skrev:

Nå så jeg for meg venninna som sa: -Jeg kan ikke i kveld for kjæresten og jeg har avtalt å prøve ut det nye leketøyet vårt.

Berglijot, du er en grisejente!

GinaK: Å si ja til en noe, med fornehold om å bryte dersom det dukker opp noe morsommere er utrolig simpelt. Jeg får helt fnatt av det. Første avtale gjelder.

Go\jenta skrev:

Det blir jo noe annet hvis man avlyser avtaler, synes jeg. Da har jeg selvsagt behov for å forklare hvorfor jeg avlyser.......

Enig. Det er for meg stor forskjell på å gjøre avtaler eller å endre/avlyse avtaler.