Startet av 007 224 svar 27k visninger
pippo skrev:Jeg håper (bank i bordet) at dette er noe som blir aktuelt for oss.
rine skrev:Jeg leste nettopp den andre tråden der noen (var det Dragen?) allerede hadde bestemt seg for hvor barna skulle bo ved et evt samlivsbrudd. Jeg synes det er litt rart å ha gjort seg opp en mening om det før saken i det hele tatt er aktuell? Vi har altså ikke diskutert noe slikt, men jeg tror jeg ville foretrukket at de bodde mest hos den ene hos oss. Jeg synes litt synd på unger som bor en uke hos den ene og en uke hos den andre forelderen. Jeg hadde blitt tullerusk hvis jeg skulle bodd mange år i en koffert, og jeg kan ikke tenke meg at det er så lett for barn å gjøre det heller.
Jeg ville selvfølgelig helst at barna skulle bodd hos meg, men jeg tror faktisk jeg hadde ofret meg og sagt at de kunne bodd fast hos mannen hvis han hadde satt seg veldig på bakbeina. Heller det enn å bo en uke hos hver i alle fall. Ja, og så ville det jo telle litt hva de selv ville også.
United skrev:Sier dette selv om jeg vet veldig mange av dere blir sinte på meg. Men det må frem for det, syns jeg.
Fra NOU-2008:9:
"Et kvalitativt godt samvær vil i mange tilfeller være minst like bra for et barn som et kvantitativt omfattende samvær. Det er viktig at spørsmålet om samvær ikke blir redusert til et spørsmål for foreldrene om å få flest mulig dager og timer sammen med barnet."
Jeg er ikke blant dem som tror "vi er like viktige for barnet" er gangbar grunn til å dele ungene 50/50 mellom seg. Det er fælt å ikke se barnet sitt. Og jeg mistenker det er den sterkeste drivkraften for mange foreldre.
Floksa skrev:Umulig å svare på.
Et brudd ville uansett blitt så stygt som det er mulig å tenke seg og jeg vet at jeg blir svært, svært sint og henvgjerrig. Så at jeg skulle GITT 50% til mannen
Så det ville blitt avgjort i en rettsak.
Ser jo at det ikke tar seg så godt ut "på trykk", men jeg er ganske sikker på at det vil bli full krig om det ble et brudd.
Irma skrev:Jeg skjønner virkelig ikke en slik tankegang selv om jeg prøver. Ok, hvis vi ble skilt fordi mannen min var pedofil og hadde forbrutt seg på alt som kan krype og gå av barn ville jeg nok kjempet med nebb og klør for hovedomsorg og vel så det. Men ved en normal skilsmisse (og normale skilsmisser kan også bli ganske temperamentsfulle) så forstår jeg ikke hvorfor man skal kjempe for egne behov for å se barna mest mulig. Så egosentrisk! Barnas behov bør komme først etter min mening. Og det å gå inn for en krig ved en eventuell skilsmisse er ikke spesielt hensynsfullt overfor barna. *skilsmissebarn*
Irma skrev:Jeg skjønner virkelig ikke en slik tankegang selv om jeg prøver. Ok, hvis vi ble skilt fordi mannen min var pedofil og hadde forbrutt seg på alt som kan krype og gå av barn ville jeg nok kjempet med nebb og klør for hovedomsorg og vel så det. Men ved en normal skilsmisse (og normale skilsmisser kan også bli ganske temperamentsfulle) så forstår jeg ikke hvorfor man skal kjempe for egne behov for å se barna mest mulig. Så egosentrisk! Barnas behov bør komme først etter min mening. Og det å gå inn for en krig ved en eventuell skilsmisse er ikke spesielt hensynsfullt overfor barna. *skilsmissebarn*
Logg inn for å svare i denne tråden.
