Om å være prinsippfast

Jeg føler ikke at jeg har svelget noen kameler, men jeg fniser godt av meg selv pre-barn. Mine barn skulle da aldri bruke smokk! (Noe de heller ikke gjorde, tross mine iherdige forsøk på å overtale dem til å bruke den j*vla smokken). Og å la TV'en være barnevakt for ungene på morningen, noe så forkastelig.

Trampolinemotstander har jeg også vært, det fikk de først i år faktisk (de er 6 og 8 år). Det er mest fordi trampoliner er så himla stygge, men så har jeg vel innsett etterhvert at hagen min aldri blir en fredfull blomsteroase, så en trampoline fra eller til gjør ingen forskjell.

Noen prinsipper holder jeg selvsagt på, slik som bilsikring og slike viktige ting.

Inagh skrev:

Man vokser, man modnes - og man endrer meninger og holdninger. Jeg tror det er sunt jeg.

Helt enig. Jeg har endret meg mye opp gjennom årene. Det å miste et barn har dermed skøvet meg endel over i det som kan kalles irrasjonell tankegang. Men jeg håper og tror at enkelte ting er til det bedre også.

Her i huset var det mobiltelefon som var roten til prinsippet. "mobil? nei, ikke tale om! Ikke før 13 minst.. Tja, er kanskje greit for 7 åringen når hun stikker til naboen? Hun kan låne en bittelitt da.. " 😮

Jeg tror det er vedlig lett og ha prinsipper om forskjellige ting som man enda ikke har erfaring med. Og når man ser andre sider av samme sak (som man gjerne ikke altid har sett før) så kan en lett skifte meninge og ha en anne oppfattning.

Jeg har noen vinglet litt selv jeg også, og svelt endel kameler. Med grunnverdien mine er vanskelig og rokke ved.

siljemoren skrev:

Jeg tror det er vedlig lett og ha prinsipper om forskjellige ting som man enda ikke har erfaring med. Og når man ser andre sider av samme sak (som man gjerne ikke altid har sett før) så kan en lett skifte meninge og ha en anne oppfattning.

Jeg har noen vinglet litt selv jeg også, og svelt endel kameler. Med grunnverdien mine er vanskelig og rokke ved.

Ja, her er jeg også.