Mer enn hver femte niendeklassing i Bergen kan ikke lese

Mer her.
Det høres jo... skikkelig ille ut! Hvordan er det mulig??

I følge utdanningsforbundet kan en person gå gjennom ungdomsskolen uten å kunne lese, men likevel få ståkarakter i norsk.

Vel - etter å ha fått tips på skolen om å betale tredjeklassingen min for å motivere han til å lese, er jeg dessverre ikke overrasket.

Jeg er ikke det minste overrasket, men trodde egentlig at det hadde blitt bedre.

Broren min gikk på skolen i mange år uten at det ble konstatert at han ikke kunne lese. Han er bare usedvanlig oppegående og får med ting som blir fortalt ham, så derfor kom han seg gjennom med helt greie tilbakemeldinger.

Det høres jo vanvittig ut.

Jeg fatter det ikke. Har man ikke høytlesning på barneskolen lenger?
Og blir ikke de som leser skikkelig dårlig satt sammen på grupperom for å lære det ordentlig lenger?
Joda, alle i min klasse visste nøyaktig hvem som slet med å lese på barneskolen, men alle så jo faktisk også at hjelpeundervisningen hjalp

Det er helt gyselig hvis over 20% av barna gjennomgår 9 år på skole uten å ha lært det aller viktigste.

Altså.
De starter jo med lesehastighetstester fra de er små jo. Andre klasse eller noe i den stilen. Så følger de med og måler både lesehastighet og leseforståelse hele veien. De må da for svingende få med seg at fire stykker i hver klasse ikke kan lese?

Jeg regner med at de mener at de ikke leser godt nok til å få med seg innholdet i det de leser? Mekaniske lesere er de aller, aller fleste niendeklassinger. Og hvorfor har jeg ikke lest linken, slik at jeg vet hva jeg snakker om?
:gjør det nå:

Jeg kan skjønne at enkelte sliter, men dette er ille. Jeg er faktisk litt lettere sjokkert og håper virkelig gutta mine ungår å bli en del av denne statistikken.

Og barn som lillegutt, som har spesialundervisning 100%, telles jo ikke med i statistikken de heller
Det er nemlig liten eller ingen kvalitetsregistrering på spesialundervisning. Så det er ikke "annerledesbarna" som utgjør de 20% heller... hvertfall ikke alle de 20%.

Det høres helt utrolig ut!
På storetassen sin skole er de helt opphengt i at barna skal lese helt fra 1. dag på skolebenken og selv min tass som er yngst i klassen leste sitt første ord i uken før jul i 1.klasse...
De maser om lese-kvarten og skal levere lapper for hver 10. side de leser hjemme og nå er det for hver bok de leser. I han sin klasse hadde det vel ikke vært mulig å overse dette.

Men når nabojenta kommer til oss med en eneste gang vi kommer hjem og flyr frem og tilbake hele kvelden og når jeg spør om hun ikke har lekser så er svaret at det er pappan sin skyld for han har rotet bort lekseplanen og at det er læreren sin skyld for han har ikke lagt ut lekseplanen på nett.... da er det visst greit at leksene ikke blir gjort... 😮

Nå håper jeg mye er forandret siden jeg begynte på videregående, men jeg vet desverre at en del fortsatt er ved det gamle ...
Da jeg begynte på vgs i '94, innførte de dysleksi-screening av samtlige elever. Det sier seg jo selv at det er et par hakk for sent å oppdage slikt når man er kommet helt til videregående.
Jeg innser jo det at stadig mer faller på oss som foreldre å følge opp, så sånn sett er det jo greit å være forberedt på det allerede nå.

Men det er intet annet enn tragisk fra ende til annen.
Jeg fikk desverre ikke sett brennpunkt i går, som tok for seg det her, men jeg må se den på NRK-nett-tv en dag.

Ja, sånn er det når man skal reformere hvert andre sekund. Og sånn er det når alle skal gå på samme skole. Klart det var bedre resultater da man kunne sende alle som ikke virket helt på spesialskoler og slapp å ha dem integrert i klassen.

Jeg tror man må slutte med lekser, og ha hele skoledager der man kan bryte mer opp i små grupper og ha tettere oppfølging av dem som trenger det. De som virkelig hadde trengt å øve har gjerne foreldre som ikke greier/kan/vil følge opp, og faller dobbelt utenfor når lekser vektlegges mye. Hel skoledag og leksehjelp er tingen, tror jeg. Og tidlig innsats, legge inn masse krefter helt i starten, slik at ungene får godt grunnlag, i stedet for å kaste inn alle krefter når de har opplevd år med motgang og manglende mestring.

Også tror jeg vi skal huske at det har vært mange funksjonelle analfabeter til en hver tid, men inntil nylig var det altså sjans til å greie seg i samfunnet uten å kunne lese så bra. Det var mange jobber man kunne gjøre uten å kunne lese.

Lese- og skrivevansker er den vestlige verdens mest vanlige handikap. En antar at mellom 10 og 20 % av norske mennesker i dag har lese- og skrivevansker i en eller annen form, og av dem er det hovedsakelig gutter og menn (80 %).

Det betyr at mellom 360 000 og 720 000 norske gutter og menn, og mellom 90 000 og 180 000 norske jenter og kvinner har lese- og skrivevansker i en eller annen form.

(kilde)

Og i følge NRK er det oppunder en million som sliter med lese- og skrivevansker. Det er altså ikke bare noe nytt fenomen. http://www.nrk.no/nyheter/1.6548071

Lille Ru skrev:

Da jeg begynte på vgs i '94, innførte de dysleksi-screening av samtlige elever.

En av brødrene mine fikk konstatert dysleksi da han begynte på Høgskolen. Da hadde han kjempet seg gjennom grunnskolen og vgs med enorm viljestyrke og arbeidsinnsats. 13 år uten hjelp, liksom? Foreldrene mine hadde gang på gang bedt om å få sjekket, men siden han oppførte seg greit og klarte seg bare han jobbet fire ganger mer enn de andre, så gikk det greit, mente de.

Jeg tror Mim har rett.

Man KAN IKKE fortsette å overlate noe så viktig som leseoppfølging til foreldrene. Det er rett og slett - hardt og brutalt - for mange foreldre der ute som ikke greier den oppgaven. Man kan gjerne si at "da skulle man ikke hatt unger, hvor er barnevernet" osv, men det endrer ingenting. Sålenge det ikke kreves sertifikat som kvalifisert forelder for å sette barn til verden vil det til enhver tid settes barn til verden av foreldre som av ulike årsaker ikke greier å følge opp skolen.

De barna har krav på hjelp fra annet hold til å lære å lese. Mens de er små og samtidig med sine jevnaldrende.

Jeg er overrasket.
Etter 14 år i barneskolen vet jeg hvor tett vi følger opp lese- og skriveutviklingen. Lesehastigheten måles flere ganger hvert år og på min tidligere skole fanget vi opp elever som ikke utviklet lesehastigheten tilfredsstillende og ga de tilbud om lesekurs, som var svært effektive.

Forøvrig er jeg enig med Mim når det gjelder å bytte ut lekser med heldagsskole.

smilefjes skrev:

Altså.
De starter jo med lesehastighetstester fra de er små jo. Andre klasse eller noe i den stilen. Så følger de med og måler både lesehastighet og leseforståelse hele veien. De må da for svingende få med seg at fire stykker i hver klasse ikke kan lese?

Neida. 26 ord i minuttet på fremmed tekst i fjor.

20 ord i minuttet på fremmed tekst i år. Men - 34 ord i minuttet på samme tekst som i fjor - ergo økt lesehastighet og ingen grunn til bekymring.

Konkrete tips til oppfølging mottas med takk.

Kjenner jeg er veldig glad for at eldste går på den skolen hun går på, her er det fullt og ekstremt fokus på lesing fra dag 1, med kartleggingsprøver og diverse.
Men jeg begynner å synes det er litt kjipt nå at hun kun har nynorsk. Jeg syntes det var spennende og positivt i begynnelsen, men problemet er at vi jo bor i et "bokmålmiljø", der det KUN er denne skolen som kun har nynorsk, og det er bare på skolen hun lærer nynorsk, ellers er det jo utelukkende bokmål rundt henne. Men det ser jo ut til å gå bra, hun leser fint og klarer seg, så kanskje det bare er positivt allikevel. I år kan de forresten velge mellom nynorsk og bokmål når de begynner i første klasse, det kunne ikke vi. Men nå avsporer jeg visst her.

smilefjes skrev:

Man KAN IKKE fortsette å overlate noe så viktig som leseoppfølging til foreldrene. Det er rett og slett - hardt og brutalt - for mange foreldre der ute som ikke greier den oppgaven.

Nei, for all den tid det faktisk er oppunder en million som ikke kan lese og skrive skikkelig, som ikke syntes skole var noe gøy og som ikke formidler annet enn svart hat når skolebøkene kommer opp av sekken, så må dette foregå i ordnede og profesjonelle former. Eller de kan ikke et pip norsk, har aldri vært borti en skole og skjønner ikke konseptet lekser.

Folk som ikke kan lese, kan gjerne få barn.

Madam Mim skrev:

Foreldrene mine hadde gang på gang bedt om å få sjekket, men siden han oppførte seg greit og klarte seg bare han jobbet fire ganger mer enn de andre, så gikk det greit, mente de.

Norsklæreren min fra ungdomsskolen bare fnøs når hun hørte at PPT hadde tildelt meg diagnosen moderat dysleksi. Jeg kunne jo lese.
Og det stemmer for så vidt det, jeg var en racer på å lese, men jeg kunne ikke lese høyt særlig godt og jeg skrev som en gris for å kamuflere alle skrivefeilene.
For broren min ble min diagnose redningen, for den gang ble det snakket en del om at det kanskje var arvelig - og så var det en litt lurere lærer som så at det kanskje var noe sammenheng og jaggu! Dysleksi på ham også, dog godt sterkere enn det jeg har.
Vi har klart oss, alle tre søsknene med varierende grad av dysleksi. Men vi har hatt foreldre som kunne følge oss opp. Ja, også hjelper det jo at storesøster er ekstra glup og baner vei for lillebrødrene.