Med vår erfaring med norsk skole har jeg overhode ikke noe problem med å forstå at mer enn hver femte niendeklassing i Bergen eller hvor som helst i Norge ikke kan lese.
Eldstemann klarte jo å komme seg halvveis i tredjeklasse uten å kunne mer enn å bokstavere seg gjennom de enkleste ord, og det var ikke oss foreldre det stod på, for å si det sånn.
Læreren var ikke bekymret en gang, og da det ble tydelig at hun burde ha vært det, så ble det hele arkrivert som "manglende modenhet" og noe som måtte ses an. Jadda.
Snodig nok ble hun bråmoden da vi flyttet til USA og ble møtt av forventinger og krav og ikke minst ekstra ressurser. Og lærte plutselig å lese på et språk hun i utgangspunktet ikke kunne - og som er hakket vanskeligere enn norsk. 🙄
Madam Mim skrev:
Jeg er også helt fortvilet over at de enkelte kommunene skal kunne bestemme så mye om hvordan de skal fordele pengene. Her i byen medfører i hvertfall det at dersom pengene ikke er øremerket barnevern eller skole, så går pengene til noe annet. Eiendomsskattelette, aller helst.
Her vi bor er det feit eiendommsskatt, som i sin helhet går til skolene. Det er en del de som sier look to USA mht skatt ikke vet.
En annen ting som er tilfelle her (jeg snakker om den delen av USA jeg bor i, ikke USA som helhet) er at skolene får mer ressurser jo bedre resultater de viser, noe som gjør at det er rimelig sterk kniving om å være gode. De har også belønningssystemer overfor lærerne - de kårer Teacher of the year på hver skole med brask og bram. Vi snakker bonus, egen parkeringsplass, sermoni og bilde i avisen. Og tilsvarende ligger man tynt an om en ikke klarer å vise resultater.
Ungene testes på alle bauger og kanter - i engelsk har de karakterer i reading, spelling og language. Det skal godt gjøres å komme seg gjennom skolen uten å kunne lese, for å si det sånn. Hvis elevene ikke kan det som er forventet på trinnet, så holdes de tilbake et år (de kan bare holdes tilbake to år av barneskolens seks år). Surt for ungen som må om igjen? Helt klart, men samtidig er det jo både en motiveringsfaktor for elev, foreldre og lærer at barnet skal komme igjennom. Og om de må gå om igjen, så er det jo fordi de faktisk ikke har lært det de skal.
Skolen her er streng som fy, i forhold til Norge. Fra begynnelsen av får de melding hjem (merke i folderen) om de ikke har gjort leksene sine, og alt de gjør blir vurdert.
Mht lesing har de jevnlige leseprosjekter på skolen, som vi får skriftlig vurdering av med hjem - de vurderes ut fra hvor fokuserte de er, hvor mye de leser, om de klarer å lese uten å forstyrre andre osv, osv.
Jeg vet at karakterer i skolen er omstridt, og jeg forstår også hvorfor, men mht oss som har et barn som sliter på skolen, så har det vært gull verd. I Norge fikk vi NULL tilbakemelding ut over en samtale i halvåret, hvor læreren bare var positiv og hyggelig, selv om vi stilte henne til veggs og lurte på om ikke noe var galt.
Her ringte de hjem etter to uker og ba om samtale. Ut over at vi får hjem en folder full av alt hun har gjort på skolen en gang i uka, ringer lærerne hjem til oss, vi har foreldremøte en gang i halvåret og vi får karakterer og en skriftlig vurdering hver 6. uke. Som gjør det ekstremt lett for oss som foreldre å se hvor det butter i mot, og aktivt bidra til å støtte opp om læringen.
Og eldstemann selv? Hun elsker skolen her! Hun sier rett ut at hun ikke vil tilbake til norsk skole. Hun er ikke alltid 100% fornøyd med karakterene sine, og hun kan være redd før en prøve de skal ha, men samtidig stråler hun som en sol over at hun mestrer og over at noen stiller krav til henne.
Sa jeg at jeg ikke har veldig lyst til å ha ungene mine i norsk skole igjen?
Altså, det er mye rart i amerikansk skole, tro meg, men vi har et par småting å lære likevel. Som å stille krav til både elever og lærere. Og bruke nok ressurser på skolen. At eldstemann har lært så mye som hun har skyldes helt klart at skolen har satt inn ekstraressurser på henne, at hun til tider har hatt tre timer ekstraundervisning per dag, og at de har hatt en ekstra person til å hjelpe henne med lesingen når hun har tester. For å ikke snakke om at hun fire dager i uka har hatt en halvtime ekstra med pc-øvelser (på skolen). Ja og så tilpassede lekser og læremateriale på eget nivå i lesing. I det hele tatt har de analysert henne og hennes behov, og tilpasset et opplegg basert på det.
Her så de altså problemet, men i stedet for å sette seg på ræva og vente på at det skulle gå over, så satte de inn alle ressursene de hadde tilgjengelig.
Og sist, men ikke minst: de andre elvene er lært opp til å hjelpe og støtte de elevene som sliter - eldstemann har fått en "buddy" som sitter ved siden av henne og hjelper henne med å lese vanskelige ord osv.
Ligger det på nett nå?
