Man trenger kanskje ikke gifte seg?

Hvis man får til en "kontrakt" lik den man får når man gifter seg, holder det vel lenge å skaffe advokat og sikre seg på den måten? Da slipper jo man ekteskapet.

Eller er det bare giftemål som sikrer en juridisk?

Her skulle banana svart, hun er en racer på dette her. Men jeg tror ikke de er helt der enda at man med avtaler kan få ALLE de juridiske fordelene ved et ekteskap, men det nærmer seg tror jeg. Vi giftet oss av praktiske årsaker (jada, vi elsket hverandre i tillegg).

Etter at det blr gjort lovendring i forhold til arveavgift for samboere, så skal en vel kunne klare å sikre seg alle juridiske rettigheter uten å gifte seg?

Mikkeline skrev:

Etter at det blr gjort lovendring i forhold til arveavgift for samboere, så skal en vel kunne klare å sikre seg alle juridiske rettigheter uten å gifte seg?

Det er jo mer pes å kontakte en advokat og skrive kontrakt (sikkert dyrere også) enn å bare gifte seg, tenker jeg *remafilosofi*

Bauche skrev:

Det er jo mer pes å kontakte en advokat og skrive kontrakt (sikkert dyrere også) enn å bare gifte seg, tenker jeg *remafilosofi*

Samme her. Og så leser jeg de nye reglene, og dette gjelder kun de som har eller venter barn. Og man må ha vært samboere i minst 5 år for at lengslevende skal kunne arve avdøde, tror jeg. Må lese litt mer.

http://www.advokat-hoie.no/publikasjoner/files/samboeres-arverett.html

SAMBOERES RETT TIL Å SITTE I USKIFTET BO
I det nye kapittelet i arveloven er lengstlevende gitt en begrenset rett til å sitte i uskiftet bo etter førstavdøde. Denne retten omfatter i utgangspunktet kun felles bolig med innbo, samt bil og fritidsbolig (med innbo) som samboerne har brukt i fellesskap. Også her kreves det at samboerne har, har hatt eller venter barn sammen. Samboere kan gi lengstlevende en utvidet rett til å sitte i uskiftet bo, slik at også andre eiendeler omfattes. Dette må imidlertid bestemmes i testament – alternativt kan førstavdødes arvinger samtykke til at uskifteretten utvides.

Betyr det at dersom avdøde feks. har et feriehus i Brasil som kun er blitt brukt av ham/henne, vil den ikke kunne arves av gjenlevende? Jeg skjønner ikke helt denne her.

Bauche skrev:

Det er jo mer pes å kontakte en advokat og skrive kontrakt (sikkert dyrere også) enn å bare gifte seg, tenker jeg *remafilosofi*

Er det ikke dyrt å gifte seg?
Kjole, smoking, mat til ørten gjester, sanger, kaker, kirke og sikkert en haug med ting jeg ikke har tenkt på.

Skvetten skrev:

Er det ikke dyrt å gifte seg?
Kjole, smoking, mat til ørten gjester, sanger, kaker, kirke og sikkert en haug med ting jeg ikke har tenkt på.

Man kan da vitterlig ha kontorbryllup.

Vi brukter forøvrig 5000 på vår bryllup- da inklusive kjole til meg, dress til gubben, flybilletter til Stockholm og hotell. Bare oss to.

Skvetten skrev:

Er det ikke dyrt å gifte seg?
Kjole, smoking, mat til ørten gjester, sanger, kaker, kirke og sikkert en haug med ting jeg ikke har tenkt på.

Det er gratis å gifte seg. Å feire bryllup kan koste skjorta og buksa, men selve giftingen er gratis. Man må jo ikke følge opp et giftemål med et 100 000-kroners-bryllup; det er aldeles frivillig. Hvis det man er ute etter er en vanntett, juridisk bindende kontrakt, er det enkleste og billigste å stikke innom byfogden eller nærmeste kirke og signere papirene der.

I utgangspunktet er det gratis å gifte seg hvis man bare tenker på selve den juridiske handlingen. Det er alt omkring som koster, men der kan man jo velge selv.

Vi giftet oss på en øy i Karibien for snart ett år siden, og hadde aldri noe stort selskap. I stedet brukte vi penger på reise og opphold for oss selv, og hadde bare en liten familiesammenkomst i ettertid. 🙂

Skvetten skrev:

Er det ikke dyrt å gifte seg?
Kjole, smoking, mat til ørten gjester, sanger, kaker, kirke og sikkert en haug med ting jeg ikke har tenkt på.

Hah, det er jo hva man gjør det til. Vårt bryllup kostet ca. 25.000,- for hele greia og da hadde vi slått mer på stortromma enn vi trengte. Man kan stikke inn på Tinghuset og gå på en restaurant etterpå, slik ei venninne av meg gjorde. Hun kjøpte en fin kjole billig på salg, mannen hadde dress fra før av og de betalte vel rundt 1000,- kroner for restaurantmiddag. Kirken koster ingenting så lenge en av partene sokner til den, ellers er det noen tusinger. Tinghuset vet jeg ikke om man betaler noe for, tror ikke det.

Det jeg synes er litt merkelig, er når noen glatt får det ene barnet etter det andre, men å gifte seg med partneren, DET er skummelt det, gjerne samtidig som de sitter der uten noen som helst form for juridiske avtaler.

Nå har jeg ikke sjekket dette akkurat i det siste, men en av de aller viktigste grunnene til å gifte seg om man har felles barn er retten til å sitte i uskiftet bo.

Det vil for mange si at man kan beholde bolig uten å betale ut barna, og at disse pengene blir tatt vare på av overformynderiet.

Å gifte seg er billig, kjapt og en bedre deal enn å styre med samboerkontrakter, jeg har faktisk aldri hørt noen gode argumenter for å la være å gifte seg om man har felles barn.

Esme skrev:

Nå har jeg ikke sjekket dette akkurat i det siste, men en av de aller viktigste grunnene til å gifte seg om man har felles barn er retten til å sitte i uskiftet bo.

Det vil for mange si at man kan beholde bolig uten å betale ut barna, og at disse pengene blir tatt vare på av overformynderiet.

Å gifte seg er billig, kjapt og en bedre deal enn å styre med samboerkontrakter, jeg har faktisk aldri hørt noen gode argumenter for å la være å gifte seg om man har felles barn.

Helt enig med deg. Men ut fra de nye reglene nå kan faktisk samboere med barn sitte i uskiftet bo. Men retten er visst begrenset, jeg la ut et utdrag lenger oppe.

Iset skrev:

Det jeg synes er litt merkelig, er når noen glatt får det ene barnet etter det andre, men å gifte seg med partneren, DET er skummelt det, gjerne samtidig som de sitter der uten noen som helst form for juridiske avtaler.

Det er jeg enig med deg i. Likevel er jeg nok ikke av dem som er veldig opptatt av gifting må jeg innrømme, samboerskap med veldig gode kontrakter er vel så bra.

Jeg synes det er totalt unødvendig at samoboere skal få like rettigheter som gifte. Vil man ha rettighetene (og pliktene) som gifte har, så gifter man seg. Hvis ikke forblir man samboere. Per i dag kan man vel ikke avtale seg til alle disse rettighetene og slik håper jeg det forblir.

Å inngå ekteskap trenger jo ikke bety noe annet enn at man signerer kontrakten hos byfogden. Ingen som trenger å vite noe om man ikke vil, ikke trenger man ringer, fest eller annet om man ikke har lyst. Man kan jo også dele opp. Inngå kontrakten først, og så ta frieri, kirkebryllup og fest ved en senere anledning.

Skvetten skrev:

Det er jeg enig med deg i. Likevel er jeg nok ikke av dem som er veldig opptatt av gifting må jeg innrømme, samboerskap med veldig gode kontrakter er vel så bra.

Enig. Samboerskap med den ene, beste kontrakten (ekteskapskontrakten) er det aller enkleste, billigste og tryggeste.

Stikka skrev:

Enig. Samboerskap med den ene, beste kontrakten (ekteskapskontrakten) er det aller enkleste, billigste og tryggeste.

HVorfor i alle dager skal det kun legges opp til å sikre barn av gifte mennesker?

For det er nå en gang slik at det er barna i aller første rekke som blir skadelidende ved en evt død f.eks.

Det er absurd å hevde at det kun bør være slik at gifte skal ha rettigheter.

Skvetten skrev:

HVorfor i alle dager skal det kun legges opp til å sikre barn av gifte mennesker?

For det er nå en gang slik at det er barna i aller første rekke som blir skadelidende ved en evt død f.eks.

Det er absurd å hevde at det kun bør være slik at gifte skal ha rettigheter.

Jamen. Hva er det som gjør gifte annerledes enn samboere da? Jo de har valgt å inngå kontrakten for å få de rettigheter og plikter som ekteskapskontrakten gir. Alle kan inngå denne kontrakten gratis og det er enkelt. Ønsker man ikke disse rettighetene og pliktene så lar man være. Hva er egentlig problemet?

Ma si meg enig med Stikka her. Jeg forstår ikke poenget med å lage en haug med avtaler og kontrakter når alle juridiske forhold dekkes på en ypperlig måte ved å inngå ekteskap. Det er jo derfor man har ekteskap, det er en avtale som dekker alle de juridiske forhold man har behov for å ha en kontrakt på. Hvorfor er man så redd for å inngå denne kontrakten?