Unge jenter legger til et mellomnavn

Niobe skrev:

Så rart. Jeg kjente mange adopterte som var eldre enn meg, men ingen av dem hadde koreanske mellomnavn. Men ingen av dem er vel mer enn 6-7 år eldre enn meg.

Jeg har en venninne som er adoptert fra Korea. Tror hun kan ha vært en av de aller første som kom hit til byen. Mine foreldre leide hos hennes foreldre da jeg ble født, så jeg har i grunnen kjent henne siden hun kom hit. Da var hun 3-4 år. Det er altså rundt 40 år siden. Hun har et norsk navn som første navn, koreansk navn som andre navn (mellomnavn).

Jeg kjenner en som byttet navn allerede på ungdomsskolen. Hun hadde typisk norsk navn med to fornavn og byttet til ett. Det var internasjonalt og meget vanlig.

Jeg har bare ett fornavn og drømte om to navn da jeg var barn. Da var det "jålenavn" i kombinasjon med mitt eget. Jeg har aldri tenkt at jeg kunne byttet fornavn en gang jeg. Jeg har ikke et veldig vakkert navn og det er veldig typisk 80-talls, men det er jo fremdeles meg og jeg identifiserer meg med det.

Til gjengjeld har jeg sørget for at mine sønner ikke trenger å legge til noe pøntenavn når de blir eldre. De heter ca. Pomp Pompøs Pompøsussen. Det kommer sikkert til å backfire og de tar bort et fornavn og tar mitt vanlige sen-etternavn når de blir voksen. For å ta avstand fra den jålete navnekulturen og ivareta de utdøende sen-navnene .

Jeg har to fornavn, men bruker bare det mellomste. Har alltid gjort det sånn. Eldst har også to, men bruker kun det første. Det andre er etter min oldemor.

Det er i grunnen enklest med et navn må jeg innrømme.

Jeg kjenner bare én som har byttet fornavn (eller kjenner og kjenner, det er mer en venn av en venn). Hun fikk gjort noe plastikkirurgi og kunne da ikke lenger hete "traust navn" og byttet i stedet til "fancy amerikansk såpestjernenavn".

Myria skrev:

Jeg kjenner bare én som har byttet fornavn (eller kjenner og kjenner, det er mer en venn av en venn). Hun fikk gjort noe plastikkirurgi og kunne da ikke lenger hete "traust navn" og byttet i stedet til "fancy amerikansk såpestjernenavn".

Så fantastisk!

Jeg har ei veninne som har tatt ikke ett, ikke to, men tre ekstra fornavn. De er ikke fra slekt, men fra populærkulturen (type fantasy/sci-fi + disney). Det er en del av noe jeg litt flåsete kan kalle en fangirl-identitet, noe hun også uttrykker med 20+ tatoveringer i samme sjanger. Navn er jo identitet.

Jeg gjorde de da jeg var ni jeg.... Broren min skulle døpes og han fikk to navn, jeg hadde bare ett og det må jo være likhet for loven, så da søkte vi om navnendring for meg og fikk det. Jeg hadde litt tilfeldigvis fått fornavnet til en av mine grandtanter og hun hadde også et mellomnavn som jeg ikke hadde. Så da oppkalte jeg meg selv etter grandtanta mi...

Appelsin skrev:

Jeg drømte om langt og vakkert navn da jeg var barn. Så jeg ga datteren min to navn.

Nå har jeg endelig forstått navnet ditt, kokos! Takk!

Haha, hyggelig å kunne oppklare! På fb går det i en salig blanding ser jeg, jeg retter ikke på noen jeg altså, så lenge de treffer på et av fornavnene.

Min søster og hennes venninne gjorde dette for rundt 33 år siden tenker jeg. Inspirasjonen var nok de svenske prinsessene. :knegge:

Niobe skrev:

Så rart. Jeg kjente mange adopterte som var eldre enn meg, men ingen av dem hadde koreanske mellomnavn. Men ingen av dem er vel mer enn 6-7 år eldre enn meg.

Jeg kjenner to adopterte fra Korea på tidlig 70-tall og ingen av dem har mellomnavn fra Korea.

Minstemann her i huset fikk beholde sitt fornavn og fikk norsk mellomnavn. Eldstemann har biologisk mor sitt fornavn og mitt fornavn som mellomnavn.

Ellers kjenner jeg ingen trendy mennesker.

Flott at de som vil, kan gjøre det.
Jeg har to fornavn, og har bare brukt det første. Jeg liker virkelig ikke det andre fornavnet mitt, jeg syns det høres så barnslig ut i kombinasjon med mitt første!
Da jeg var jentunge ble det brukt mest som å understreke at jeg hadde gjort noe galt: "Taien xxxxxxx! Kom hit med en eneste gang!!"
Kun to av mine søskenbarn kaller meg med begge fornavn. Det er uvant, men det går greit.
Jeg må bare si at jeg syns navnet er pent på andre, men jeg liker det virkelig ikke på meg selv. Men samtidig blir det feil å fjerne det....og jeg tror min mor hadde gått i hundene om jeg gjorde det. Hun hadde visst kjempet for det navnet ovenfor min far. Han ville kalle meg noe annet (jeg husker ikke hva det var, men jeg husker at jeg skulle ønske han hadde fått viljen sin. ).

Jeg klikket på denne tråden og linken, men ble fullstendig derailed av linken i teksten der Barry Martin og Max Hugo: – Lurer på hva foreldrene våre tenkte på

Vet om flere som har lagt til fornavn senere i livet. Selv la jeg til mors pikenavn i tenårene, men det måtte vike da min mann og jeg tok hverandres navn med bindestrek.

Personlig så har jeg ikke sett verdien å ha fornavn man ikke bruker. Så har man to fornavn, så bør de brukes (så sant man da ikke liker et av de, men da kan det jo kanskje fjernes).

Barna her har såpass mange stavelser i fornavnene sine (alle har hun et) at det blir vel i overkant å legge til noe mer Men de har vel knapt møtt noen med samme navn, så behovet for å skille seg ut er nok ikke der. Jo, mellomste har møtt en. De andre ikke. Svært få bærere her til lands.

Personlig ønsket jeg meg et navn til i barneårene, men jeg har alltid vært glad i navnet mitt. Klassisk og vakkert, og ganske få som heter det. Nå kunne jeg ikke tenke meg dobbeltnavn tror jeg. Identiteten min er knyttet til mitt navn, og selv om jeg kunne ha valgt hva som helst så ville det blitt rart. Tror jeg.

Ang det med at noen adopterte måtte ha sitt opprinnelige navn og noen ikke, så kan det muligens ha vært litt opp til hvem man snakket med? Da jeg skulle døpes fikk mamma og pappa beskjed om at enten måtte jeg ha TH eller så måtte man bytte E med A på slutten av navnet mitt. Sånn var det nemlig. (Det var nå tilfeldigvis uansett altså den lovlige Th-varianten mine foreldre hadde tenkt seg, så det gikk da fint det)

Det er ikke akkurat lovregulert at det ikke er lov å hete Terese, og det var det nok ikke i 1979 heller (ALLE navneprodukter som fantes på 80-tallet hadde Terese uten H...) men det var definitivt sånn hos den som skulle ta mot registrering av mitt navn.

Og sånn tenker jeg meg at det nok kan ha vært noen som mente adopterte MÅTTE ha sitt opprinnelige navn, mens andre ikke mente det? Geografiske forskjeller, eller avhengig av hvem man leverte navnemelding til?

Jeg har to fornavn, men har alltid bare brukt det ene. Mine døtre har to fornavn, vi har valgt navn som passer sammen, men har aldri brukt mer enn det første navnet. Men jeg ser at begge to nå bruker begge fornavnene skriftlig. På skolebøkene og prøvene deres, står begge navnene. Og begge to har uvanlige fornavn, så det er ikke slik at de må bruke mellomnavnet for å bli skilt fra en annen.

Jeg var tydeligvis forutseende og ga mine døtre to fornavn ... Alle navnene deres er oppkalling etter tipptipp-, tipp- og oldemødre. Noen av navnene er relativt vanlige, andre er uvanlige. Jentene er godt fornøyd med å ha to navn. Kun ett brukes i det daglige, men det hender de bruker begge skriftlig, og de liker det ikke hvis det andre fornavnet har falt ut i mer offentlige sammenhenger.

Jeg har to fornavn og bruker alltid begge, men det er det mange som ikke får med seg. Dette irriterte meg ganske mye tidligere, og før jeg fikk barn selv var jeg sikker på at mine barn kun skulle få ett navn. Men så kom de, og så er det jo litt gøy med navn og navnene deres ble mye mer særegne og personlige med to navn i kombinasjon, og de står friere til hvem av dem de vil bruke.

For ikke lenge siden sa en av storesøsters lærere at hun burde bruke det andre fornavnet mer, for det var så vakkert. Og da jeg spurte henne nettopp om dette fenomenet, kunne hun fortelle at flere av vennene hennes hadde begynt å ta med et ekstra navn på seg selv, bl.a. på facebook og i omtale av seg selv (uten å ha registrert navnet altså).

Jeg blir litt sånn snerpesur av at unge jenter skal jåle seg med ekstra navn. Identitet-sjmidentifet, det er jo bare en ny måte å føle seg ekstra zpeziell på.

Jeg kjenner også et par stykker som har skiftet helt eller tatt ekstra navn, og jeg syns nå det virker mer som om de leter etter identitet enn at de endelig har funnet den.

Røverdatter skrev:

Jeg blir litt sånn snerpesur av at unge jenter skal jåle seg med ekstra navn. Identitet-sjmidentifet, det er jo bare en ny måte å føle seg ekstra zpeziell på.

Ja, det syns jeg var skikkelig snerpete. Hvorfor er det verre å finne seg et navn man føler passer, i stedet for ett man har hatt null innvirkning på? Er det fornærmede foreldrefølelser?
Er det galt å gi seg selv mulighet til å føle seg litt spesiell?

Det er sikkert snerpete, men jeg syns det var litt befriende skrevet lell, Røverdatter.

Jeg hadde egentlig regnet med mye mer himling og latterliggjøring i tråden og holdt med vilje HI på den positive siden får å se om jeg kunne påvirke tonen videre.

Polyanna skrev:

Det er sikkert snerpete, men jeg syns det var litt befriende skrevet lell, Røverdatter.

Jeg er faktisk enig med Røverdatter, jeg. Det betyr ikke at jeg ikke vet at det er snerpete og irrasjonelt, men det er nå engang det jeg føler.