Allerede 6. mai og ikke en bunadsrelatert tråd?

Så, hva er greia i år? Passer den? Må den syes ut eller inn? Får du ny? Syr du selv? Ønsker deg? Vurderer å kvitte deg med den? Skal aldri ha? Lurer på hvilken du skal ha?

Jeg kapitulerte i fjor og sydde min ut. Men nå passer den i alle fall fint, uten kamp, en bekymring mindre. To konfirmasjoner + 17.mai, så i år får den luftet seg. Stas!

Jeg får også brukt min tre ganger på to uker, veldig stas!
Nå har datteren min også fått sin, det er koselig

Etter å ha gjort en del av min datters bunad er jeg inspirert til å gjøre noe mer, kanskje sy barnebunad til niesen min, en som kan være i familien. Hadde vært fint - jeg får kanskje flere nieser etter hvert også.

Jeg sydde min inn for noen år siden etter at den har vært lagt ut tidligere. Nå veier jeg ca 3 kg for mye for den nye innsyingen, og det merket jeg i konfirmasjon i helgen. Har nå planer om å gå ned et par kilo før 17. mai.

Jeg skal aldri ha. Fikk tilbud når jeg skulle konfirmeres og når jeg var rundt 20, da fikk jeg beskjed av gudmora mi om at skulle hun brodere så måtte det skje da. Men jeg har aldri hatt lyst på bunad. Mamma har bunad så den kan jeg jo i prinsippet arve. Egentlig så skulle niesa mi arve den når hun ble konfirmert, men mamma valgte å brodere ny til henne.

Jeg måtte stålsette meg for å prøve den forrige uke. Til min store forundring passet den så vidt i år også. Heldigvis. For det er alt for sent å få gjort noe med den nå.

Jeg hadde en backup da. Sort dress og hvit skjorte. Jeg spiller i korps, så alternativet er sorte klær eller bunad. Nå driver hjertet mitt å tuller litt om dagen, så jeg får ikke lov til å være med på marsjering i år. Ikke før det er utredet hos kardiolog. Da er jeg glad bunaden passer likevel.

Jeg pines også litt i bunad. Har svigermors konfirmasjonsliv og svingerbestemors stakk - begge innsydd til meg da jeg var kanskje 27. Jeg har ikke lagt på meg, men den ble sydd inn av ei dame som mente man skulle lide litt i bunad, og jeg føler at sømmene står i fare for å sprenges. Det er mulig jeg skal få sydd meg et helt nytt liv - det jeg har begynner å bli veldig slitt og har bikket 55 år.

For minstens del tror jeg bunadsepoken fikk sin avslutning i fjor. Nå er arvebunaden hans for liten, så det blir nok noe dressaktig i år. Han er ti og et halvt.

Min ble sydd godt og fagmessig ut for noen år siden, av en som hadde gått i lære hos hun som sydde den i sin tid, og nå er den god både på max- og min-vekt (varierer ikke så mye, da).

Og datteren min og kusinen har sammen arvet min mors gamle bunad, så nå har vi like, jeg og hun, og det er så veldig hyggelig! Kusinen skal få den tilpasset til sin konfirmasjon om et par år, og så får vi se hvordan vi lander på hvem som skal ha den etter hvert. Mor har fått seg ny og tenker nok at den også skal gå i arv på sikt, når hun er ferdig med konfirmasjoner.


Hun har fått en bunadskniv til den, en jentekniv, og jeg som ikke er så glad i tradisjonsbrudd til bunad, syns dette er et ok et, i likestillingens navn. Men jeg sliter med å få til å feste den, så må finne en butikk her i byen som kan hjelpe. Kanskje husfliden?

Min passer. Men jeg synes ikke at den sitter helt fint og har problemer med å få bringeduken til å stå pent. Så jeg har en plan om å unne meg en time på Husfliden og se om det er noe de kan gjøre med den, simpelthen for å få den til å bli lettere å bruke. Nå synes jeg lett at jeg "faller litt sammen" ut på dagen.

Og så skal jeg ønske meg nytt forkle når jeg fyller 50.

Jeg har egentlig lyst til å ønske meg Oslodrakt til 50-årsdagen jeg . Men man kan vel ikke kassere en bunad... Men nå har jeg bodd her i snart 20 år, hatt tilhørighet hit i 23 år og det er bare Oslo som er hjemme for meg. Bunaden min er i tillegg ikke fra der jeg vokste opp, men fra der moren min vokste opp.

Min passer, den kunne vært sydd inn og opp. Men syersken på Flisa var 83 år i 2007, jeg tenker ikke spørre henne, eller Husfliden som skal ha 3000,- for oppdraget.

Eldstejenta får brukt bunaden jeg arvet etter mamma, den som er 48 cm i livet og alt rest stoff klippet av. Det kan bli med den ene gangen, jenta er 170 cm og bunaden er vel kort. Jeg hadde håpet at hun kunne bruke den i sin egen konfirmasjon om to år. Hun får enkelt tilbehør, skjorte, barnesølv brosje og snippsjal. Sorte pensko, da jeg ikke finner bunadsko større enn 41.

Lillesøs får arvet Maxemilia drakt med cape og veske, og hun er så fornøyd.

apan skrev:

Jeg har egentlig lyst til å ønske meg Oslodrakt til 50-årsdagen jeg . Men man kan vel ikke kassere en bunad... Men nå har jeg bodd her i snart 20 år, hatt tilhørighet hit i 23 år og det er bare Oslo som er hjemme for meg. Bunaden min er i tillegg ikke fra der jeg vokste opp, men fra der moren min vokste opp.

Husker jeg feil nå, eller har vi den samme, apan?

Jeg synes at det er helt legitimt og greit å ønske seg ny bunad.

Min mor ønsket seg det til 60 årsdagen. Og det gjorde også at min eldste datter etter hvert kunne arve hennes, så det var ekstra hyggelig.

Skulle jeg hatt ny bunad nå, burde det vært denne varianten av romeriksbunaden. Det er lov å le av fargen.



Jeg er oppvokst på Romerike og bor der nå, men mangler slektsrøtter utover en oldemor fra Nittedal. Det finnes mange fine varianter av den hedmarksbunaden jeg har nå, og så burde jeg kanskje utforske Finnskogen litt nærmere. Har disponert en trysilbunad tidligere, men ville nok ikke valgt den selv - trass i at navnet vårt kommer derfra og jeg har sterk slektstilknytning.

Bluen skrev:

Husker jeg feil nå, eller har vi den samme, apan?

Det har vi. Jeg liker den altså, jeg skulle bare ønske meg mer tilhørighet. Vi har ingen igjen i Hedmark. Egentlig skulle jeg ønske at foreldrene mine i større grad dyttet på meg bunaden fra der jeg vokste opp i det minste. Ikke for det, jeg hører ikke til der heller. Jeg har bare hørt til to steder i mitt liv, primært Oslo, men også Trondheim. Kunne nesten heller hatt trønderbunad .

Har ikke bunad eller festdrakt og vil ikke ha. Det samme gjelder for resten av gjengen.

Blå skrev:

Jeg synes at det er helt legitimt og greit å ønske seg ny bunad.

Min mor ønsket seg det til 60 årsdagen. Og det gjorde også at min eldste datter etter hvert kunne arve hennes, så det var ekstra hyggelig.

Datteren min har jo virkelig ingen tilhørighet til der bunaden er fra, så det blir litt meningsløst. Jeg har sagt til henne at jeg synes hun skal gå for noe fra Oslo. Hun er rett og slett bare herfra.

Den Romeriksbunaden er nydelig Bluen, og selvsagt designet spesielt med tanke på deg.

apan skrev:

Det har vi. Jeg liker den altså, jeg skulle bare ønske meg mer tilhørighet. Vi har ingen igjen i Hedmark. Egentlig skulle jeg ønske at foreldrene mine i større grad dyttet på meg bunaden fra der jeg vokste opp i det minste. Ikke for det, jeg hører ikke til der heller.

Kjenner igjen følelsen! Jeg har samme bunad som svigermor og svigerinne - det er hyggelig, da. Det er fortsatt flere arvebunader i slekta som Liv kan bruke framover (stort sett ikke stedbundne), men det blir spennende å se hva vi lander på når hun konfirmeres om to år. (Det er kanskje sånt man snart må begynne å tenke på, det? )

Min passer, men jeg skal ikke bruke den. Eldste vil så gjerne, så da finner jeg noe annet. Litt trist, for jeg elsker å gå med den. Eldste ville absolutt ikke ha egen bunad til konfirmasjonen, men to uker etterpå ville hun ha min.

Egentlig hadde jeg tenkt til å kjøpe ny til meg selv, men det utgår. Må prioritere andre ting.

Jeg er for stor for min, og den er visst ikke mulig å legge ut. Har gått på ytterste knapp de siste 10-15 årene, men nå er den for liten over ryggen og. Eldste gikk med den på 17.mai i fjor, men da var den for lang for henne. Den passer nok bedre i år, men i år er det nok vanskeligere å overtale henne til å bruke den, og jeg tror ikke jeg gidder å bruke noe energi på det heller.

Egentlig burde jeg fått sydd meg en ny, men tror ikke jeg er villig til å bruke så mye penger på det nå. Kanskje en gang hvis vi arver litt penger.