Allerede 6. mai og ikke en bunadsrelatert tråd?

Jeg syr om bunader, så for å si det sånn så har jeg god oversikt over hvem som har gått opp og ned i vekt siste året av de som eier bunad i min krets.

Men min egen aner jeg ikke, men så lenge olabuksene fra i fjor passer regner jeg med at bunaden passer også.

Jeg ønsker meg flere bunader, den jeg har nå er fra der hele familien er fra, men ønsker meg en fra der jeg er vokst opp og en fra der jeg bor nå, men det er mye penger altså...

Jeg er bare innom for å si "Bunad? Hvilken bunad?". Jeg synes bunader er fint altså, men det har aldri vært en greie i slekta mi, annet enn hos inngifte, før nå siste tre-fire årene, hvor et par kusiner på farssiden har skaffet seg bunad.

Bunaden er brukt 2 ganger siste måneden. Både i barnedåp og konfirmasjon. Min bunad hadde blitt for liten i år gitt, er 2 år siden sist jeg brukte den. Men konfirmanten min passet rett i min bunad, så da får hun låne den inntil videre, også passet moren min sin gamle bunad hun ikke har brukt på 25-30 år rett på meg nå. Så da har jeg bunad som passer allikevel.

Jeg kan bidra med at om man synes bunaden er lite flatterende på når man står og går, så er den enda verre i rullestol.

apan skrev:

Det har vi. Jeg liker den altså, jeg skulle bare ønske meg mer tilhørighet. Vi har ingen igjen i Hedmark. Egentlig skulle jeg ønske at foreldrene mine i større grad dyttet på meg bunaden fra der jeg vokste opp i det minste. Ikke for det, jeg hører ikke til der heller. Jeg har bare hørt til to steder i mitt liv, primært Oslo, men også Trondheim. Kunne nesten heller hatt trønderbunad .

Jeg hører heller ikke til noe sted. Har mye familie fra Hedmark, men der har jeg ikke bodd, bortsett fra mitt første halve leveår. Min mor er oppvokst der, men hun hadde i utgangspunktet Nordlandsbunad, fordi hennes mor, min mormor, var fra nord-Norge, så da syntes mamma det var stas å ha den. Så flyttet vi til nord-Norge da jeg var liten, og bodde der i 10 år, før vi flyttet sørover igjen, da til Gudbrandsdalen, så jeg bodde der fra jeg var 11 år og ut videregående. Til konfirmasjon arvet jeg mamma sin Nordlandsbunad, for hun hadde sydd seg Hedmarksbunad mens vi bodde i nord. Den Nordlandsbunaden var nesten utslitt, så etter noen år sydde mamma en ny til meg. Men etter at vi hadde bodd noen år i Gudbrandsdalen fikk hun stor interesse for lokale drakttradisjoner der, og dermed sydde hun en Råndastakk med grønt damaskliv og brodert forkle til meg i 30-årsgave (jada, jeg får tydeligvis kastet bunader etter meg). Denne liker jeg bedre enn Nordlandsbunaden, både fasongen og fargen kler meg bedre, og nord-Norge har jeg absolutt ingen forbindelse til lenger (vi bodde dessuten i Troms). Egentlig ikke Gudbrandsdalen heller, siden jeg bodde der bare en liten periode i oppveksten/tenårene, men mamma bor tross alt der. Så Nordlandsbunaden henger bare i skapet og blir ikke brukt.

En av jentene mine kunne strengt tatt arvet min nordlandsbunad, eldste synes den er veldig fin, men nå har mamma for lengst erklært at hun vil sy Sunnmørsbunader til jentene (faren deres er derfra), de er faktisk både kjøpt og ferdig brodert, og trenger bare å monteres når størrelsen er klar. Hvis guttungen vil konfirmeres i bunad leier vi til han (svigermor kjenner til noen som leier ut), så får han sin egen når han er utvokst.

Men ungene har hatt bunader som barn også, jentene hele veien, guttungen fra han var ett til han var 8. De har hatt Råndastakker/guttebunad fra Gudbrandsdal, hverdagsbunad fra Hedmark, og eldstejenta har også brukt Sunnmørsbunader i to ulike størrelser, som svigermor og søstrene hennes brukte da de var små, som går på sirk blant alle småjenter i slekta til mannen. Nå har eldstejenta en Råndastakk med rutaliv som jeg fikk da jeg gikk i 7.klasse (ja, stemmer jeg fikk det også, som sagt, jeg får dem kastet etter meg), minstejenta har en Råndastakk som mamma sydde til eldste, mens guttungen har ikke for øyeblikket.

Mannen har også bunad, mamma har sydd deler av den også (brodert og sydd skjorte, brodert bukseseler og strikket strømper), mens en lokal bunadtilvirker i området han kommer fra har sydd bukse, jakke og vest.

Anyway, nå har vi en liten serie barnebunader og en lys levende blå Nordlandsbunad hengende, som ikke blir brukt. Barnebunadene vil jo gå i arv da, så får jeg se hva som skjer med Nordlandsbunaden ... Mulig jeg finner ut at jeg skal bruke den igjen en vakker dag.

Bluen skrev:

Skulle jeg hatt ny bunad nå, burde det vært denne varianten av romeriksbunaden. Det er lov å le av fargen.

Denne har familien til mannen, og den er den de vil at jeg skal skaffe mine døtre. Jeg synes jentene kan bruke Lundeby som de i min slekt. Selv ønsker jeg meg blå trønderbunad med Agnus Dei fra Husfliden i Trondheim og festskjorten, og cape. Jeg har fortsatt dialekt, hvis jeg anstrenger meg.

Niobe skrev:

Jeg kan bidra med at om man synes bunaden er lite flatterende på når man står og går, så er den enda verre i rullestol.

Da syns jeg man har lov til å velge noe man føler seg vel i.

(Generelt, selvsagt, men spesielt da)

Jeg har fortsatt et håp om å sjokkslanke meg til den 17.

Jeg er opptatt med dugnad mesteparten av dagen og får ikke brukt min i år. Blir for mye sjauing til at det er praktisk. Men den passer da.

Det aner meg at den blir trang, jeg har ikke prøvd, den skal på på lørdag. Definitivt ikke noe potetgull og salt og drikke fredag kveld så jeg eser opp til lørdag nei, jeg er allerede et par kilo tyngre enn jeg var i fjor på denne tiden og derved er den potensielt litt vel trang. Det går vel, 17. mai like så. Så får jeg enten faktisk komme meg tilbake der jeg var,m eller justere den deretter neste år kanskje...

Jeg får lyst på bunad når det nærmer seg 17. mai, men lysten er tydeligvis ikke sterk nok til å gjøre noe med det.

apan skrev:

Jeg har egentlig lyst til å ønske meg Oslodrakt til 50-årsdagen jeg . Men man kan vel ikke kassere en bunad... Men nå har jeg bodd her i snart 20 år, hatt tilhørighet hit i 23 år og det er bare Oslo som er hjemme for meg. Bunaden min er i tillegg ikke fra der jeg vokste opp, men fra der moren min vokste opp.

Joda, det kan man.

Jeg har arvet en bunad av moren min. Hun sydde den selv til sitt eget bryllup. Men jeg har null tilhørighet til det stedet den er fra, annet enn at jeg bodde der et knapt år i videregående alder. Derfor har jeg ikke brukt den etter jeg ble 20-ish.

Jeg har helt ny bunad og gleder meg til å ha den på meg! Kjøpte den for å gifte meg i den i mars, og har ikke brukt den etter det. Mannen min har også helt ny bunad, så det blir stas!

apan skrev:

Jeg har egentlig lyst til å ønske meg Oslodrakt til 50-årsdagen jeg . Men man kan vel ikke kassere en bunad... Men nå har jeg bodd her i snart 20 år, hatt tilhørighet hit i 23 år og det er bare Oslo som er hjemme for meg. Bunaden min er i tillegg ikke fra der jeg vokste opp, men fra der moren min vokste opp.

Snuppa var i konfirmasjon til venninna si i helgen, og venninna hadde fått Oslodrakt. Jeg synes den er kjempeflott, og nødet snuppa litt til å velge den fremfor den Nordlandsbunaden hun har pekt seg ut. (Mannen regnes som nordlending og hun er jevnlig på besøk hos slekt nordpå, så tilhørigheten er på plass.)

Mamma kjøpte Oslodrakt for noen år siden, og jeg har tinget arv på den. 😀

Første bunad i år
Hardanger vinterbunad. Har brodert bringeduk, fangbånd, skjorte og forkle selv. Husfliden tok stakk/jakke. Så jeg gleder meg vanvittig til 17 mai!

Vi har konfirmasjoner på rekke og rad i år, det føles i alle fall sånn akkurat nå, så jeg har sjekket at bunaden passer. Den passer omtrent like godt/dårlig som i fjor, så da lever jeg godt med det. Vurderer å gi meg selv to cm mer i livet ved å flytte litt på beltefestet.

Jentene mine, som er blant vårens konfirmanter, får bunad i gave fra meg og mormor. Vi har brodert og sydd i et år og blir ferdige til konfirmasjonen. Det å velge bunad var en lang prosess for dem, de endte med en bunad ingen andre i slekta har, men som allikevel er riktig for dem. Vi gleder oss alle til de skal ha dem på for første gang i konfirmasjonen. Siden den er en uke etter 17. mai i år, vi en av dem for første gang være uten festdrakt/bunad 17. mai. Hennes barnebunad er nemlig sydd om til datteren til kjæresten min. Den andre kan bruke den samme bunaden hun har hatt de siste 4 årene, noen fordeler er det med å være tidlig utvokst.

Tjorven skrev:

Snuppa var i konfirmasjon til venninna si i helgen, og venninna hadde fått Oslodrakt. Jeg synes den er kjempeflott, og nødet snuppa litt til å velge den fremfor den Nordlandsbunaden hun har pekt seg ut. (Mannen regnes som nordlending og hun er jevnlig på besøk hos slekt nordpå, så tilhørigheten er på plass.)

Mamma kjøpte Oslodrakt for noen år siden, og jeg har tinget arv på den. 😀

Jeg har veldig lyst på jubileumsdrakten til Oslo, Den kan da ikke være så himla vanskelig å sy. #måinnomheimenpåstudietur

Jeg har fått sydd nytt liv til min bunad og gleder meg ordentlig til å ha den på. Det gamle livet passer også, så nå har jeg "to" bunader. Livene har ulik farge.

Fløyel skrev:

Jeg har veldig lyst på jubileumsdrakten til Oslo, Den kan da ikke være så himla vanskelig å sy. #måinnomheimenpåstudietur

Det er plenty umulig å få kjøpt stoffet den er laget av. Det irriterer meg. Moren min nødet pent om å få kjøpe litt stoff da hun kjøpte ny skjorte fordi hun må tilpasse det ene ermet til å passe til lymfødemarmen sin. Men hun fikk ikke kjøpe 10 cm med stoff, engang. Så hun klippet av bolen.

Sol skrev:

Det er plenty umulig å få kjøpt stoffet den er laget av. Det irriterer meg. Moren min nødet pent om å få kjøpe litt stoff da hun kjøpte ny skjorte fordi hun må tilpasse det ene ermet til å passe til lymfødemarmen sin. Men hun fikk ikke kjøpe 10 cm med stoff, engang. Så hun klippet av bolen.

Hva!!?? Selger de ikke materialpakker? Da kan det være, sterk motstander av monopolist virksomhet.

Jeg kjenner jeg ønsker meg bunad/festdrakt. Problemet er at jeg ikke synes den jeg "sogner til" er særlig vakker, og i tillegg vil jeg fremstå som en matrone med den. -