Gir man litt mer f*en med årene?

Jeg har vel aldri vært konfliktsky. Men jeg er nok mer sikker på at jeg driter i hva fremmede mener om meg enn før.

Jeg har heller aldri brydd meg så mye om hva folk synes, det er veldig nyttig. Jeg er ganske lav, så mine hersketeknikker går på å gå veldig tett på folk og være veldig blid og fortelle dem hva de synes selv. "Jada, de herjer ute i hagen, men det er sånt et trivelig nabolag dette her, og det er så hyggelig at vi hygger oss sånn her alle sammen, hahaha, ja hvordan skulle det vært om vi ikke tålte litt leven, hahaha!" og klasket henne på skulderen. Det funker helt suverent.

Det samme gjelder sextrakasserende halvgamle kolleger. Gå tett på og vær skikkelig frekk. Setter dem helt ut og skifter stemning totalt.

Jeg er ikke en som snakker fra levra, og jeg håper jeg aldri blir det. Men jeg gir grei beskjed og på en måte som forvirrer folk litt. De blir satt på plass, men jeg er så blid, at de skjønner ikke helt at de er blitt fornærmet.

Jeg kan være blidaggresiv (for et herlig passende ord), men ikke kjeftete og smellete. Synes jeg kommer lenger med taktikken som Esme og HV beskriver. På bakrommet kan jeg kjefte og være sur da, men ikke rett i fleisen på folk.

Det går fint an å banke i bordet uten å støte noen.
For oss som er hakket mer konfliktsky, er det liten fare for å bikke over i hysterisk kjeftesmelle med det første.

På sidelinjen, så mener jeg at om man ønsker å kunne gi litt mer blanke i hva fremmede mener, så la vær å lese dameblader. De er fader meg sterk påvirkning til å være selvbevisst.

Påstand: Av de skikkelig kule, avslappede, liker-meg-selv-damene som har selvironi så er det ekstremt få som leser Elle og sånne blader jevnlig.

Jeg leser Gardens Illustrated og Lunch.

:bidrar:

Harriet Vane skrev:

Jeg leser Gardens Illustrated og Lunch.

:bidrar:

Hjernevasking! Du ligger jo og roter ute i hagen din hele tiden, om du da ikke lager mat. Der ser du!

Jeg er blidaggressiv!

Jeg leser Hyttemagasinet akkurat nu for tiden.

Hey! Jeg leser dameblader - big guilty pleasure - men er generelt en person som andre ikke bråker med. De få gangene det har skjedd så har jeg blitt så satt ut at strategi for å håndtere bråk er det siste jeg har tenkt på.

Syns forøvrig det er fascinerende at folk blir bråkt med så ofte at de har en greie de gjør fast når noen bråker med dem. Er det så mange kranglefanter der ute altså? Eller liker dere å yppe litt selv også?

Esme skrev:

Hjernevasking! Du ligger jo og roter ute i hagen din hele tiden, om du da ikke lager mat. Der ser du!

Ja, jeg bryr meg masse om hvordan rompa mi ser ut der jeg ligger på alle fire. I går hadde jeg på meg turkis møkkete shorts, blå flekkete og møkkete skjort der strikken under bysten hadde falt ut og skitne joggesko. Jeg regner med folk tenkte sitt. Jeg snakket til og med med en av naboene iført dette antrekket. Og litt senere gikk jeg tur med en annen nabo, men hadde byttet ut skjorten med en tynn fleece.

Jeg kjøpte forresten Lunch i går og lo så jeg gråt.

Røverdatter skrev:

Hey! Jeg leser dameblader - big guilty pleasure - men er generelt en person som andre ikke bråker med. De få gangene det har skjedd så har jeg blitt så satt ut at strategi for å håndtere bråk er det siste jeg har tenkt på.

Syns forøvrig det er fascinerende at folk blir bråkt med så ofte at de har en greie de gjør fast når noen bråker med dem. Er det så mange kranglefanter der ute altså? Eller liker dere å yppe litt selv også?

Åh, gjennom jobben så møter jeg mange sjarmtroll for å si det sånn. Spesielt i totiden på natten i helgene.

Esme skrev:

Åh, gjennom jobben så møter jeg mange sjarmtroll for å si det sånn. Spesielt i totiden på natten i helgene.

Det er sjarmtroll på min jobb også. Jeg syns det beste er å late som de ikke eksisterer, men det er antakelig ikke noe du har mulighet til på din jobb.

Røverdatter skrev:

Syns forøvrig det er fascinerende at folk blir bråkt med så ofte at de har en greie de gjør fast når noen bråker med dem. Er det så mange kranglefanter der ute altså? Eller liker dere å yppe litt selv også?

Neisj, det er flere ting:
Jeg har hatt jobber der det er en del folk som liker å bruse med fjæra eller som har store problemer på grunn av bakgrunn og oppvekst. For det andre tar jeg tak i ting. Jeg finner meg ikke i å bli klemt eller klådd på, jeg lar ikke invasjon, trakassering eller nedladenhet fare, jeg tar igjen.

Røverdatter skrev:

Det er sjarmtroll på min jobb også. Jeg syns det beste er å late som de ikke eksisterer, men det er antakelig ikke noe du har mulighet til på din jobb.

Mens jeg går tett på og fornærmer dem smilende gjennom å trakassere tilbake.

Røverdatter skrev:

Det er sjarmtroll på min jobb også. Jeg syns det beste er å late som de ikke eksisterer, men det er antakelig ikke noe du har mulighet til på din jobb.

Oh, det hadde vært noe!

Mottak: Dr Weatherwax? Vi har en hissig stoffmisbruker her som har vondt i hånden sin etter han brakk en finger for to år siden, kan du komme ned?

Meg: Nei, det gir meg så lite å snakke med sånne. Tusen takk for tilbudet, men nei takk.

Harriet Vane skrev:

Jeg har heller aldri brydd meg så mye om hva folk synes, det er veldig nyttig. Jeg er ganske lav, så mine hersketeknikker går på å gå veldig tett på folk og være veldig blid og fortelle dem hva de synes selv. "Jada, de herjer ute i hagen, men det er sånt et trivelig nabolag dette her, og det er så hyggelig at vi hygger oss sånn her alle sammen, hahaha, ja hvordan skulle det vært om vi ikke tålte litt leven, hahaha!" og klasket henne på skulderen.

Sleng på en "Kaffe?" på slutten der, så sitter hun i saksa.

Jeg blir omtrent aldri trakassert.

Røverdatter skrev:

Jeg blir omtrent aldri trakassert.

Så, så. Vi kan sikkert mobbe deg litt her på forumet, i det minste?

Skilpadda skrev:

Så, så. Vi kan sikkert mobbe deg litt her på forumet, i det minste?

Her inne er det ikke noe problem, her blir jeg heldigvis trakassert i det uendelige. Det er dog litt vanskelig å teste ut de gå-nærme-og-vær-blid-strategiene på dere.