En dame - dama

Hva sier dere? En eller ei dame. Damen eller dama? Kan forskjellige varianter brukes avhengig av kontekst. Hva er riktig(st)?

Du kan bøye alle hunkjønnsord som hankjønn, og også bruke hankjønnsartikkel. Det er fullt lov å skrive en dame, dama. Jeg gjør det, bruker aldri hunkjønnsartikkel muntlig, og stort sett aldri skriftlig heller.

Jeg bruker heller aldri hunnkjønnsartikkel. Jeg snakker ganske riksmålsish og bruker veldig få a-endelser men sier - en jente - jenta - en hytta - hytta. Og en pølse - pølsa. resten er vel hannkjønnsord i mitt vokalbular. (Jeg sier en dame - damen.)

Kommer fra Oslo.

Jeg sier jenta, kona, sola, musa, rotta, høna, pølsa og dama. Resten hankjønnsbøyer jeg. Jobber med å lære norsk til innvandrere og må lære bort hunkjønnsbøyinger. Sliter veldig, så elevene mine retter på meg stadig vekk.

Her i Tromsø går det et skille basert på alder hvorvidt man bruker "ei" som ubestemt artikkel foran hunkjønnsord, jeg vet ikke helt detaljene, men jeg tror man må være godt over 20 år gammel om man fortsatt bruker hunkjønnsformen av artikkelen, men ordene bøyes ellers som hunkjønnsord, så da blir det merkelige kombinasjoner som "en ku-kua" eller "en jente-jenta". Det er nok tegn på en språkendring som er under full utfoldelse, men slikt tar tid, og oppfattes gjerne som "feil" og særegenheter av de som er eldre, inntil de er blitt innarbeidet i språket og endringen er helt gjennomført.

Jeg bruker nesten konsekvent en /a. :Oslo:

Jeg sier ei dame, dama, og sier ei hytte/hytta osv, altså stort sett konsekvent ei/a ved hunnkjønn.
Jeg er fra Lier i Buskerud.

En dame - damen. Aldri ei. Aldri a-endelser.

Hilsen utvandret bergenser

Ei bruker jeg aldri, men har noen ord med a-ending som hytta. Det har visst blitt helt kosher å blande. Oslo.

Jeg bruker begge varianter om hverandre avhengig av kontekst. Er fra Stavanger, men snakker bokmål ispedd litt stavangersk og jærsk.

Jeg blir litt usikker, siden du skriver "sier" og spør hva som er riktig, og mange her svarer med hva de skriver. Det er jo i utgangspunktet ingen regler for hva som er rett og galt i talespråket, siden vi har så stort dialektmangfold i Norge, så du kan si hva du vil men bør holde deg til offisielle rettskrivingsregler skriftlig.

Jeg sier (i den grad jeg ville brukt ordet; jeg ville nok brukt kvinnfolk akkurat her - men dette er jo overførbart til andre hunkjønnsord) ei dame-dama. Jeg veksler mellom å skrive ei dame-dama og en dame-damen, avhengig av stiltone.

En dame - dama. Jeg bruker aldri ei, men mange a-endelser. Fra bøgda vest for Oslo.

Når jeg skriver bruker jeg stort sett en dame-damen.

Jeg sier og skriver både hunkjønnsartikkel og -a-ending sjøl og registrerer at andre ikke er konsekvente, men synes det gjør vo-ho-ho-hondt.

Jeg bruker selvsagt hunkjønnsformer på hunkjønnsord.

Ei dame - dama.

Bruker mye a-endinger. Er dialektA mi!

Damen kun nedlatende eller fjas. Muntlig. Skriftlig kan jeg bruke begge avhengig av stil i farta.

Jeg tror jeg bruker mye hunkjønn, men muntlig blir det nok mer e eller æ i stedet for hele ei uttalt. Bor i Grenland. Her er det også stor forskjell på hvordan man snakker ut fra alder. Tidligere kunne man lære bort endel nynorsk til elever ved å bruke kjennetegn fra egen dialekt, nå er det kun et fåtall ungdommer som snakker like bredt som oss voksne. (Men de fleste av oss er likevel ikke like langt ute som Alexander Walmann.)

Litt ettersom setting og sammenheng. Kommer fra bokmålland (som Elise), med en veldig typisk lokal vri. Noen ganger -en, andre ganger a. Gjør det samme når jeg snakker engelsk, slår om litt på stilen ettersom det passer.

En og -en-endinger når jeg skriver, konsekvent. Muntlig har det sneket seg inn a-endinger innimellom etter 19 år på Østlandet og sterk sunnmørspåvirkning, men det er nok sjelden jeg bruker hunkjønnsartikkel.