En dame - dama

Ei dame - dama, bruker jeg.
Damen er en form jeg bruker parodisk.

Opprinelig sa jeg en dame, damen, men etter 20 år på bygda sier jeg ei dame, damen....

Jeg sier damen, og bruker generelt mange -en-endinger, men så er jeg da også halvt bergenser og skarrer til jeg var ti år.

For meg er det veldig rart å blande to kjønn på samme ord. Enten er det en dame - damen, eller ei dame - dama.

Jeg er bergenser, og eier ikke hunkjønn. Damen, hytten, jenten, døren, broen.

Katta skrev:

Damen kun nedlatende eller fjas. Muntlig. Skriftlig kan jeg bruke begge avhengig av stil i farta.

Nemlig.

«Damen» blir automatisk litt fjasete, ja. :trønder:

Candy Darling skrev:

For meg er det veldig rart å blande to kjønn på samme ord. Enten er det en dame - damen, eller ei dame - dama.

Jeg er bergenser, og eier ikke hunkjønn. Damen, hytten, jenten, døren, broen.

Det eneste jeg skriver a-ending på er barna. Jeg øver meg på å bruke barnene i stedet.

Ru skrev:

Det eneste jeg skriver a-ending på er barna. Jeg øver meg på å bruke barnene i stedet.

Så du går for benene allerede?

Jeg bruker alltid hunkjønnsartikkel og -ending i talemål, og etter å ha lest meg gjennom tråden og sagt "dame" fjorten ganger i hodet mitt så har ordet mistet all betydning.

Skriftlig er en annen sak. Jeg prøvde meg på å skrive en tekst med -a-endinger, og måtte bare gi opp.

Albertine skrev:

sagt "dame" fjorten ganger i hodet mitt så har ordet mistet all betydning.

Tartlet! Tartlet! Tartlet!

Kan man skrive «barnene»? Sett bort i fra at man er en slik som skriver på dialekt, that is.

En dame - damen. :bergenser:

Og jeg både skriver og sier barnene. Men, etter langstående avtale med en slektning fra Oslo, så sier jeg Nordmarka (og han sier Vidden). Den eneste a-endingen jeg har.

Jeg kommer ikke på en eneste setning der ordet "dame" ville være naturlig å bruke. Skulle jeg brukt det måtte det blitt ei dame - dama.

Jo, "dama til..". Men ikke "ei dame". Da blir det jente, kjerring, kona, ho der..

Jeg sier "damen" når jeg snakker til barn. "Nå må du høre på hva damen sier".

Damen bruker jeg vel mye for å signalisere at noen er litt fisefine. litt sånn parodimarkør. Dama er litt sleivete for kjæreste. Og blir konvertert til kjerringa litt oppi alder.

Candy Darling skrev:

Så du går for benene allerede?

Nei, har du sett! Der har vi en til, gitt.
Beina, ja.
Det er sikkert et par til, men de er i fåtall.

Blå; du er min barnene-inspirasjon.

Jeg ville nok sagt «jeg er på bena», men «de bordbenene er sånn i veien». Ikke helt konsekvent, altså.

Jeg skal jo også innrømme at dame ikke er et ord jeg bruker særlig ofte. Men det hender. Og nei, i min dialekt er ikke det et fjaseord, men en vanlig betegnelse på en kvinne. Jeg bruker nok mer kvinne. Og om jeg bruker dame blir det gjerne i ubestemt flertall - damer.

A-ending på barn og ben har jo ingenting med hunkjønn å gjøre, så da kan dere jo like gjerne omskrive alle ord og navn som slutter på -a til -en. Tipper Anna, Hanna, Gunda m.fl. blir kjempeglade.

Litt som da vi fant ut at man måtte bøye ei olga - flere ølgs på tysk.