Hvilken luksusmat synes du er oppskrytt?

Jeg elsker lagret champagne.

Dyr i drift, ja.

Elise skrev:

Reker.

Åååå, så koooooselig med reker, nå skal vi kooose oss i sola, pille reker, nyyte et deilig sommermåltid med hvitvin.

Ikke er det godt, ikke er det koselig, fingrene lukter vondt etterpå, og ikke blir man mett.

Jeg synes man blir alt for fort mett jeg. Men så elsker jeg reker da, og skulle gjerne spist kilovis om jeg hadde orket.

Tussa skrev:

Kom på en ting til, kanskje ikkje akkurat i luksusvarianten men GT og Aperol Spritz er ikkje noko for meg.

Nei, det kan du ha for meg også. 😛 Da drikker jeg heller vann.

Sånn ellers henger jeg meg på "østers og multer er oppskrytt"-gjengen, ellers liker jeg det meste (bortsett fra salt uer, men det er vel ikke akkkurat i kategorien luksusmat 😛).

At jeg synes noe er oppskrytt trenger forresten ikke å bety at jeg ikke liker det. Det er svært lite jeg kan si at jeg ikke liker. Men det er enkelte ting jeg synes er bare helt ok, men ikke verdt prisen, eller at jeg ikke skjønner hvorfor folk går bananas over det.

Men jevnt over, hvis du ser bort fra boblene, så er nok jeg et luksusdyr som synes maten smaker bedre jo dyrere og mer eksklusiv den er.

Sjampanje og annen sprudlevin er oppskrytt syns jeg. Mest fordi jeg generelt er lite glad i bobler uansett hva de kommer av. De setter seg i halsen og så begynner jeg å hikke. Eller jeg får vondt i magen. Jeg kan selvsagt få vekk boblene med sjampanjevispen min, men lar heller elskere få det glasset. (Off topic: Øl med my kullsyre hopper jeg også glatt over.)

Men det er en del mat man må spise ofte og over lang tid for å sette pris på, altså. (Og nei, jeg sier ikke at man må, bør, eller skal gjøre dette.) Men det er ting jeg har brukt årevis på å lære meg å elske. Ikke bevisst, men plutselig en dag oppdager man at man liker det kjempegodt og ikke forstår hvorfor man ikke alltid har syntes det. Synes begrepet «acquired taste» er et veldig godt begrep som jeg ikke finner tilsvarende av på norsk. Det er jo gjerne slik de fleste etterhvert lærer seg å bli glad i for eksempel kaffe og vin. Eller oliven og ordentlig mørk sjokolade.

Mat med slimete eller geleaktig konsistens (lutefisk, østers...) takler jeg ikke, og jeg liker egentlig enkel mat med rene råvarer og lite krydder bedre enn mer kompliserte ting. Skalldyr er jeg allergisk mot, men jeg likte før blåskjell og kamskjell.

Hyacinth skrev:

Men det er en del mat man må spise ofte og over lang tid for å sette pris på, altså. (Og nei, jeg sier ikke at man må, bør, eller skal gjøre dette.) Men det er ting jeg har brukt årevis på å lære meg å elske. Ikke bevisst, men plutselig en dag oppdager man at man liker det kjempegodt og ikke forstår hvorfor man ikke alltid har syntes det. Synes begrepet «acquired taste» er et veldig godt begrep som jeg ikke finner tilsvarende av på norsk. Det er jo gjerne slik de fleste etterhvert lærer seg å bli glad i for eksempel kaffe og vin. Eller oliven og ordentlig mørk sjokolade.

Ja, jeg er heldig og har alltid (dvs siden jeg ble voksen) likt det meste av slik mat med det samme, uten å måtte venne meg til det. Elsker intense og spesielle smaker. Rakfisk, blåmuggost og alt annet av modne oster fra både ku og geit, oliven, sopp, alt av sjømat ... og det jeg ikke greier, og heller ikke klarer (eller ser grunnen til) å venne meg til er bare veldig søte, kunstige smaker, som energidrikk f.eks.

Det jeg ofte ikke helt forstår meg på (uten at det betyr at jeg ikke liker det, det bare gir meg ingen opplevelse) er gjerne mat med lite, eller for meg, intetsigende smak. Som stek f.eks. Svinestek eller oksestek. Eller stout-øl, som f.eks Guinnes. Utseendet forbereder meg mentalt på kraftig smak, mens det smaker jo egentlig skuffende lite. Liker bedre øl med sterkere smak og mer bitterhet, gjerne mer kullsyre også.

Kjenner meg igjen i omtrent alt du skriver, ja.

Jeg fikser ikke oster med funky lukt og smak, altså vi snakker om å ikke like parmesan engang.
Hvitløk. Herrefader så mye god mat som blir ødelagt med den hvitløken.
Tørkede reinhjerter er virkelig ikke verd å betale 1700-2000 kr. kg. Så godt er det ikke.

Fisk og skalldyr kan jeg ikke spise, men da jeg kunne syntes jeg ikke krepsedyr var særlig stas.

Ellers er jeg tilhenger av gode råvarer som produsentene skal få betalt for, og jeg bruker helt enorme summer på mat. Kylling er helgemat/selskapsmat hos oss siden jeg ikke på noen måte kan tenke meg å kjøpe kyllingfileten som selges til en hundrings/kg.

I helga skal vi ha økologisk kyllingfilet fra Hovelsrud med russiske erter til.

Champanje. Fikk smake på en nyttårsaften som koster 6000,- for ei flaske. Han som var grei å dele den med oss hadde fått den. Jeg syntes ikke den var noe god. Men jeg er veldig glad i rimelige bobler da. Så jeg har nok ikke utviklet smak.

Luftslottet skrev:

Her aner jeg en spinoff: Fikser du bittersmak?

En venn har fått påvist med gentest at han ikke kjenner bittersmaker og elsker alt dette jeg syns smaker høgg, som 80 % sjokolade. For meg er det en usmak på dette, altså.

Bittert er ikke godt for mine smaksløker, med unntak av G&T, for eksempel den aller dyreste og mest fancy olivenoljen, osten og sjokkisen er ikke for meg.

Mine smaksløker syns blåmuggost smaker identisk med oppkast.

Jeg elsker alt som er bittert. Drikker gjerne tonic som brus! 😀

Jeg synes bittersmak er spennende og liker at det utfordrer smakssansen. Ren grapefruktjuice, for eksempel. Gøyfæltfriskt!

Hyacinth skrev:

Men det er en del mat man må spise ofte og over lang tid for å sette pris på, altså. (Og nei, jeg sier ikke at man må, bør, eller skal gjøre dette.) Men det er ting jeg har brukt årevis på å lære meg å elske. Ikke bevisst, men plutselig en dag oppdager man at man liker det kjempegodt og ikke forstår hvorfor man ikke alltid har syntes det. Synes begrepet «acquired taste» er et veldig godt begrep som jeg ikke finner tilsvarende av på norsk. Det er jo gjerne slik de fleste etterhvert lærer seg å bli glad i for eksempel kaffe og vin. Eller oliven og ordentlig mørk sjokolade.

Enig i det. Mørk sjokolade, oliven, sushi og blåmuggost er ting det har tatt meg år å bli begeistret for.
Te og forsåvidt. Måtte flytte til England for å bli teelsker.

Input skrev:

Jeg elsker alt som er bittert. Drikker gjerne tonic som brus! 😀

Jeg og. Men det tok også år å bli glad i.

Konfekt. Stort sett alt av kaker og søte desserter (bortsett fra is og jordbør og fløte). Og fersk tunfisk. Det er rett og slett perler for svin for min del.

Klassiske drinker er jeg generelt sett skeptisk til. Ta en masse sprit og bland det sammen liksom? Lagde Manhattan forrige helg, smakte øgg. (Men skal selvsagt prøve flere allikevel! Håp i hengende snøre! )

him skrev:

Klassiske drinker er jeg generelt sett skeptisk til. Ta en masse sprit og bland det sammen liksom? Lagde Manhattan forrige helg, smakte øgg. (Men skal selvsagt prøve flere allikevel! Håp i hengende snøre! )

Masse sprit og Cola er godt, aka Long Island iced tea. Har laget en del sånne i min tid.

My skrev:

Eller stout-øl, som f.eks Guinnes. Utseendet forbereder meg mentalt på kraftig smak, mens det smaker jo egentlig skuffende lite.

Stout med butikkstyrke skuffer alltid, det blir for tynt. Prøv en pastry stout på 10-12% i stedet.

frukt skrev:

Masse sprit og Cola er godt, aka Long Island iced tea. Har laget en del sånne i min tid.

Det er en skremmende drink! Den heter jo iced tea fordi den har sånn tefarge, så mer cola er det ikke i den Men jeg husker jo godt at jeg har likt den. Ja, ja - til helga blir det appelsinlikør og honningkaker. (må finne på noe til middag også)