17. mai, bare hygge eller mest mas?

Poll kommer.

17. mai her er kjempestas! Mange mennesker, men alle er samlet et sted, litet tog med glade barn. Hoppeborger og nye bekjentskaper å møte. Alle er åpne og interessert i å lære kjenne hverandre. Slik er det vel ofte i utlandet der Sjømannskirken anordner 17. mai, kan jeg tenke meg.

I Norge så kunne jeg helst tenke meg å mest slappe av på dagen, kanskje dra noe sted der det var leker og så dra til våre venner som alltid har grilling på kvelden. Oslo og toget kunne jeg glatt ha hoppet over om det ikke var for at jeg hadde barn.

Hygge! Det er ikke bra å henge seg opp i ting som ikke fungerer eller som en ikke liker.

Mest mas....

Jeg tror det har noe med at jeg ikke er vokst opp i Norge. I Sverige har vi jo ikke akkurat fest når nasjonaldagen skal feires. Jeg har rett og slett ikke noe særlig forhold til det.

Det kommer jo an på hva man legger opp til og jeg skjønner at det kan bli "verre" med større barn. Vi har hatt en rolig dag med stor festivitas i nabolaget. Felles grilling, kaker og masse leker for barn ...... og nær nok hjemmet til å gå hjem for å tisse.

Bare hygge. Lite mas.

(Det var dog bare var flaks at leiligheten alt var strøken og maten halvveis på stell da fem av middagsgjestene ringte og spurte om det var greit at de kom om fem minutter - nesten tre timer før de egentlig var bedt).

Jeg må innrømme at jeg stemte mest slitsomt, men også hyggelig.

Jeg liker egentlig 17. mai, men byfeiring med små barn og med skole etterpå blir mye. Samtidig klarer vi ikke helt å ta vekk noe av det.

Nå har jeg trette ben etter å ha gått i to tog og ryddet på skolen i en time etter arrangementet. Det er godt at det er et år til neste gang.

Svarer før poll jeg.

Før vi fikk Poden brukte jeg å stikke ut i marka på 17. mai. Matpakke, kaffe, bøker og musikk. Veldig stas. Så fikk vi Poden og alt ble litt annerledes. De siste årene har det bare vært stress og mas og tusen avtaler.
men i år hadde vi ikke en eneste avtale. Vi gjorde ting Poden ville, spiste til vi trillet og sang sanger i byen/bilen/hjemme. Og avsluttet feiringen kl 16. Veldig behagelig. Og den første behagelige tradisjonelle 17. maien siden jeg var tidlig i tenårene. 🙂

Hvis det kommer en poll vet jeg ikke hva jeg skal stemme. Jeg gruer meg som regel til 17. mai. Det pleier å være mas og stress og forventninger til meg som jeg egentlig ikke vil være med på. Men i år var det altså ok. 🙂

I dag stemte jeg 17. mai er mest slitsomt, men også hyggelig. Problemet med denne dagen er, synes jeg, at den starter med full fart fra tidlig morgen, og så er det fullt program absolutt hele fordømte dagen. Og selvsagt masse folk og køståing over en lav sko. Men samtidig er det jo rørende å se Lillemor gå i tog, og fint å se barna fryde seg på tivoli samt møte familie og venner.

Som oftes er det ikke så alt for mye mas, men i år følte jeg ting litt annerledels. Jeg var sur og kvalm før jeg gikk opp av senga. Ungene var både gira og sutrete før vi i det hele tatt rakk og komme ut av døra. Ennå værre når vi kom oss til byen jeg var ennå mere kvalm og måtte trykke i meg noe mat till, yngste var stup trøtt og mellomste sutret for noe hele tiden, det enste jeg tenkte da hjelp neste år er vi en till. Men så kom vi oss hjem på med andre klær barna fikk sovet litt og vi koste oss her hjemme mat og leking ute. Da var alt gret igjen da, så jeg glemmer fort. Men som oftes er 17 mai kos for oss og lite stress.

Kirsebær skrev:

Svarer før poll jeg.

Før vi fikk Poden brukte jeg å stikke ut i marka på 17. mai. Matpakke, kaffe, bøker og musikk. Veldig stas. Så fikk vi Poden og alt ble litt annerledes. De siste årene har det bare vært stress og mas og tusen avtaler.
men i år hadde vi ikke en eneste avtale. Vi gjorde ting Poden ville, spiste til vi trillet og sang sanger i byen/bilen/hjemme. Og avsluttet feiringen kl 16. Veldig behagelig. Og den første behagelige tradisjonelle 17. maien siden jeg var tidlig i tenårene. 🙂

Hvis det kommer en poll vet jeg ikke hva jeg skal stemme. Jeg gruer meg som regel til 17. mai. Det pleier å være mas og stress og forventninger til meg som jeg egentlig ikke vil være med på. Men i år var det altså ok. 🙂

Dagen har fått et ganske annet innhold for mitt vedkommende også, ja. Før barn var en typisk 17-mai: Sove passe lenge, gå til byen og se deler av borgertoget, rusle på pub og drikke noen øl med venner, sløve hjemme. Nå inneholder dagen: Stå opp tidlig, gjøre klar både seg selv og barn, se sitt eget og venners barn i barnetoget, sørge for gassballong, mat og drikke til barna, tivoli, sikre at besteforeldre får møte barnebarna, delta i aktiviteter på skolen, roe ned sukkerhøye barn etter beste evne.

Jeg er forresten litt lei meg for at gassballonger er så dyrt. Jeg skulle ønske vi kunne kjøpe en hel bunt! Jeg er fremdeles der at jeg lurer på hvor mange ballonger man må ha for å faktisk lette.

Lenam skrev:

Mest mas....

Jeg tror det har noe med at jeg ikke er vokst opp i Norge. I Sverige har vi jo ikke akkurat fest når nasjonaldagen skal feires. Jeg har rett og slett ikke noe særlig forhold til det.

Jeg må jo legge til at etter at jeg fikk barn så er det jo selvsagt knyttet en hel del hygge til 17 mai og da.

17. mai er kjempeflott, men en anelse slitsomt også.

Det går i ett fra morgen til kveld, mest kos, men merker når kvelden kommer, at jeg er litt sliten.

Kirsebær skrev:

Jeg er forresten litt lei meg for at gassballonger er så dyrt. Jeg skulle ønske vi kunne kjøpe en hel bunt! Jeg er fremdeles der at jeg lurer på hvor mange ballonger man må ha for å faktisk lette.

Døh, ser du ikke Mythbusters, du da ...

Jeg liker 17.mai, selv om det er full fart fra tidlig morgen nå når vi har barn.
Men så har det kanskje litt å gjøre med at bygda vår ikke er så stor at det hele blir klaustrofobisk og ukoselig (kanskje med unntak av fjorårets barnekino ), det er en hyggelig anledning til å treffe folk man ikke ser så ofte og til å nyte synet av kofter, bunader og annen finstas på blide, feststemte mennesker.
Og lykkelige, sukkerspeeda unger, åff kårs.

Men: Spør meg igjen om, tja, skal vi si fem år?
På grunn av kombinasonen dårlig vær/dårlig helse hadde vi ikke "heldagsfeiring" med tog og taler og leker og kino (og og og) før i fjor da eldste var fire år.
(Jeg så ikke poenget med å stresse med det når bådet jeg og været var dårlig, når han var for liten til å skjønne så mye av det uansett.)

Det er vel en viss mulighet for at jeg får et annet syn på dagen etterhvert.

Mest kos. Ikke noe stress i år, men det kan jo være at det kommer etterhvert. Jeg håper vi klarer å unngå det, for mannen og svigermor syns det er skikkelig masete. Dit vil ikke jeg.

Mest mas - og sånn er det med den saken.

Mest slitsomt, med elementer av hyggelig. I år var det dog omvendt, mest hyggelig, men litt slitsomt til tider.

Jeg elsker 17. mai, selv om det blir litt travelt til tider, så er det bare hygge. 😀

Bare hygge, og den gode mørheten i beina over å ha gått mye. En veldig fin dag.

17. mai er kjempeflott, men en anelse slitsomt også

I år oppførte barna seg i eksemplarisk, så jeg vil si dette året var mest hygge og ikke noe mas. I fjor var det mer mas enn hygge.
Satser på at det har med alder på barna å gjøre, slik at dette blir en trend.