17. mai, bare hygge eller mest mas?

Jeg har alltid vært litt stresset av 17. mai, men det er på grunn av at det er folk overalt = stress for meg. Likevel er jeg veldig glad i dagen, med mye av det den innebærer av tradisjoner. I år ble det herlig lite stress til å være meg, og vi hadde en helt nydelig dag.

Fadese skrev:

Dagen har fått et ganske annet innhold for mitt vedkommende også, ja. Før barn var en typisk 17-mai: Sove passe lenge, gå til byen og se deler av borgertoget, rusle på pub og drikke noen øl med venner, sløve hjemme. Nå inneholder dagen: Stå opp tidlig, gjøre klar både seg selv og barn, se sitt eget og venners barn i barnetoget, sørge for gassballong, mat og drikke til barna, tivoli, sikre at besteforeldre får møte barnebarna, delta i aktiviteter på skolen, roe ned sukkerhøye barn etter beste evne.

Her er vi også.

Mest slitsomt, men hyggelig også. Vi startet dagen med frokostgjester kl 7.30. Dagen starter alt for tidlig og det går i ett til ca kl 18. Dessuten var det kaldt i år. :hutre:

Jeg tror det er mindre stress på mindre steder. Jeg opplever 17. mai som mye kø og venting. Kø for å se tog bl.a. På skolen til påden er det cA 700 barn og med deres familie og ellers litt ymse fra distriktet ble det gruelig fullt inne i den håndballhallen hvor aktiviteter og kaker skulle gjøres kl 16.

17. mai er hyggelig, men også slitsomt

Vi hadde en veldig fin dag, men man skal være så mange steder, få det til å passe og man skal helst ha det veldig hyggelig. Men vi hadde en veldig fin dag, men er slitne alle sammen idag.

17. mai er kjempeflott, men en anelse slitsomt også
Det mest slitsome er underveis i toget og etterpå når det er taler og leker, vi har mest oss selv å takke siden vi valgte å ikke ta med vogn til minsten. Men alt i alt er dagen utrolig koselig.

17. mai er bare koselig! Men jeg vedgår at det var noe mer styr å tilpasse dagen til sondemating osv.

Jeg elsker 17. mai. Gleder meg til dagen, koser meg med kake og god mat, går i tog, tørker en tåre til enkelte sanger og opptredener. Koser meg med glade barn, kjøper gassballong og sprader rundt i bunad.

Samtidig er det en av de mest slitsomme dagene i året. Kl 14.00 var vi hjemme og jeg var klar for å vrenge av meg stasen. Det ble en rolig aften med 2 x film i går ettermiddag og kveld. Godt dagen er over, men kommer til å synes det er like stas til neste år.

Fant ingen svaralternativer som passer. Jeg synes det er utrolig stas, og veldig slitsomt. Men ettersom jeg satser hardt år etter år, så er det fordi det er så artig.

Både og. Det begynner å bikke mot 50/50 nå, før har det vært mest mas, etter at vi fikk barn.

Hyggelig, men også slitosmt landet jeg på. Akkurat nå bor jeg på en relativt liten plass, og selv om det var mye folk var det greit. Mulig det blir annerledes når ungene skal gå i toget og jeg ikke kan stikke på idrettshallen før alle de andre for å få bord(men da kan broren min gjøre det 😉 ).

Vi skippet forøvrig lekene, og dro heller hjem for å spise, og på ettermiddagen dro vi til en venninne, og da arrangerte vi leker der i stedet 🙂 Håper og tror at det blir en tradisjon 🙂

Etter at vi droppet å dra inn til sentrum på 17. mai, er dagen blitt definitivt mest kos og minst slit.

Da vi feiret inne i byen var jeg kokt i hodet etter å ha krampholdt i ungene for å ikke miste dem, sikksakket meg gjennom hordene, stått i kø for hver minste ting (is, pølse, do, overprisede ballonger), lett nytteløst etter ledig bord på café and so on. (Veldig positiv her, ja. )

I år her ute i provinsen så det sånn ut: Koselig frokost og formiddagskaffe med venner kl. 9.30, barnetog som ikke starter skrekkelig tidlig (kl. 13), trivelig arrangement på skolen, ungene er på hjemmebane og kan "løpe fritt", masse kjentfolk å skravle med, lite kø og laid back stemning, felles grilling i partytelt i tunet på kvelden, der alle er ca like sløve og har byttet ut pentøy med fleecegenser.

Det eneste som minnet om stress i går, var da vi etter rooolig formiddag plutselig oppdaget at det var en halvtime til barnetog-avgang, og 10 personer skulle ut av huset på en gang.

17.Mai er bare hygge for min del!
Glad jeg føler det sånn, med tanke på at mangen jeg kjenner synest det er en pest og en plage..

Fantastisk! Jeg elsker alle sånne festdager. Hadde jeg hatt bunad hadde det vært enda bedre, men det skal jeg ha en vakker dag!
Det eneste som er litt slitsomt er at minsten skal sove midt på dagen, og han sover best i senga si, så da må vi hjem og være hjemme i noen timer. Irriterende! Gleder meg til han slutter med dagsovingen. Neste 17. mai blir nok enklere siden han da ikke sover på dagen lenger (håper jeg virkelig). Så det ble ikke bytur i går siden han sov da vi skulle være der, men vi grillet og koste oss hos svigers etterpå.

Jeg elsker 17. mai. Foreløpig er det ikke noe stress. Det blir vel kanskje mer av det etterhvert når vi får skolebarn som skal hit og dit.

Etter at vi sluttet å være med på arrangementet på skolen og i stedet er ved Eidsvollbygningen hvor gutta som er speidere (mannen min også, han er speiderleder) går først i et stort tog i flaggborg er det bare kos. I år var det ekstra flott da eldstegutt på 14 var med på et teaterstykke som ble fremvist da toget kom inn. Han var så flink og jeg var bare rørt og glad over tålmodige småspeidere som gikk kjempelangt i tog (to timer) og vår flinke skuespillersønn 🙂 Vi hadde i tillegg ganske så bra vær og koste oss masse!

Hver 17. mai tilbringes ettermiddagen hos mine foreldre hvor vi spiser god mat og kake og bare slapper av 🙂

Arrangentet på skolen synes jeg ikke er moro, det er bare mas.

Mest kos, men stress for å komme seg ut om morgenen. Etter at vi fikk skolebarn ble ettermiddagen preget av dugnadsinnsats i regi av FAU, men det går greit det også. Liten skole og mest kjentfolk.

Det vi stresser med er i høyeste grad selvvalgt, og kan jo alltids velges vekk om stresset overskygger kosen. Eventuelt forberedes bedre i forkant, det er ikke så festlig å leite etter bunadsforkle kvelden før. Eller hente ned hele bunaden fra loftet 2 minutter før avgang.

Iår feiret vi på barnas premisser og det var helt supert. Vi var ganske pumpa når alle gjestene hadde gått, men vi var veldig fornøyd!

Jeg innrømmer at jeg syns dagen er mest stress og litt hyggelig, enda jeg prøver å forberede meg best mulig for at det ikke skal bli stressete. Alt ligger klart på forhånd, slik at vi skal være klappet og klare til å gå tog kl. 10. Oppmøte 9.30 på en slik dag er litt for tidlig syns jeg. Å få på 3 stk barn hver sin bunad, hvorav en lager katastrofe over skoene, og en syns hele bunaden er ei tvangstrøye - det er ikke så morsomt.
Når vi endelig er av sted er det forsåvidt greit nok å se på toget. De to som går tog syns toget er langt, (nesten 4 km) og får ofte vondt i bena - tross gode sko. Ikke liker de å gå i tog heller.
I år var det mor, far og minsten som stod på sidelinja og ropte hurra til toget. Jeg må si jeg er sjokkert over hvor ubetenksomme voksne er, når de stiller seg foran en liten tass, så han ikke ser toget i det hele tatt. Vi måtte prikke mer enn en person på skulderen fordi de bare stilte seg rett foran.
Etter toget var det 1 time med litt mat og avslapning før det starter med dugnadsvakt på skolen. 2 timer var det, så 1 time til å delta i opplegget og være sammen med barna. Når man har 3 barn i skolen (som vi kommer til å ha fra høsten), så har man dugnad på 17.mai 6 ganger i løpet av skoletida.

17. mai er kjempeflott men en anelse slitsomt også.

Jeg er veldig glad i nasjonaldagen og er mest positiv selv om det er en lang dag med mye pliktløp i tillegg til det jeg foretrekker.

I min barndom bodde jeg mange år i utlandet, og da var faktisk 17. mai enda mer spesiellt. Vi var ikke veldig mange nordmenn, men vi var en sammensveiset gjeng som alltid var sosiale og gjorde mye ut av 17. mai.
For meg var det faktisk en nedtur å komme hjem til Norge og feire 17. mai igjen.

Jeg syns det er hyggelig og ikke særlig slitsomt, men litt stressende på morgenen.