Reagerte på ungdom i BARE merkeklær - reagerer du?

Hehe, jeg kan også legge merke til slike ting. Jeg tenkte aldri over slike ting før jeg begynte å henge på forum og sosiale medier gjorde sitt inntog.
Om jeg tenker på det så tenker jeg at får håpe ikke foreldrene lever på kreditt. Jeg bare tenker altså.
Lillesøs har litt merkeklær selv, så jeg lar meg jo rive litt med da. Snakk om å sette meg selv på den høye hest. 😛

Det er få merker jeg egentlig kjenner igjen, så det spørs om jeg ville lagt merke til det. Og jeg tenker vel ikke så mye over det. Jeg syns alltid det er litt, hmm, snedig?, når jeg ser folk som har lagt så mye i at klærne skal passe akkurat inn i en bestemt gruppe at det nesten blir utkledning mer enn klær, for meg, da. (De ser det naturlig nok helt sikkert ikke sånn selv). Om det nå er vaffeljakke + beige slacks + blonde vestkantlokker eller helsvart emo eller hipsteruniform. Men, da jeg kommenterte dette til en venninne, kommenterte hun tørt: "ja, som her på Oslo vest, damer med tight svart bukse med semskede støvletter og boblevest med pelskrage, tenker du?".... og beskrev meg, der jeg satt ved siden av henne.

Jeg legger ikke merke til det selv. Merkeklær er vel viktig for enkelte ungdommer i perioder av livet, og jeg klarer ikke fatte hvorfor egentlig. Min eldste sønn driver og stresser med å få tak i en falsk Gucci-jakke som ikke ser falsk ut, så det er vel ettellerannet superkult med det.

Tenker ikke over det.

Hva tenker dere hvis dere ser denne på en ungdom f.eks?



For min del kan denne ha blitt kjøpt på HM... Men det er den ikke. Folk får bruke penger på hva de vil, så lenge de ikke bruker mine penger...

Det tenker jeg virkelig ikke over.

Fløyel- der ser du!

På den annen side er Hollister virkelig ikke noe dyrt merke i det hele tatt, en t-skjorte ligger på mellom 250 og 300 kroner, hettegensere rundt 500, så det skiller seg lite fra kjedebutikkene.

Merkeklær er jo viktig for en del ungdom (og voksne selvsagt). I min tid var det Ballgenser, Levis 501/ 510 og Isba. Toppet med en Nevicajakke eller Henry Lloyd.

Jeg legger merke til unge og vokse ikledd merkeklær, men jeg reagerer ikke negativ. Guttene som ble omtalt i HI kunne vært sønnen min, der er det merker fra topp til tå. Merker jeg aldri hadde hørt om hvis det ikke hadde vært for han. Jeg har trålt NY for å kjøpe de rette solbrillene til han (som kun selges på en butikk i NY), og har hatt handleliste (og penger) med meg til London for å kjøpe rette genser på rett butikk. For han er merkeklær en hobby, og så lenge han kjøper det meste på salg og av egne penger gir jeg bæng. Det hjelper på at han er en OK fyr.

Vi står mye på ski om vinteren, og også der er det høy merkefaktor på både klær og utstyr. Skiferdighetene står ikke alltid i stil med utstyret, det hjelper lite med ski til 15 lapper og klær/hjelm/briller til det dobbelte når man kjører som en kråke. Så det hender jeg fniser litt.

Jeg reagerer ikke. Jeg registrerer kanskje, kjenner jo igjen de fleste merkeklær, men inni meg skjer det ikke noe mer enn det. Jeg blir hverken begeistret eller forferdet. Og jeg tenker ikke mitt. Hvis det ikke er noe som er superfint da, da kan jeg våkne litt. Men som oftest er ikke typiske merkeklær særlig fine, synes jeg.
Noen velger merkeklær, noen kjøper dyr sykkel eller dyr bil, noen kjøper dyre ski og noen kjøper designerstoler eller den nyeste iPhonen. Samme for meg.

Jeg hadde nok lagt merke til det Og drodlet litt i mitt eget hode. Kjenner flere flotte ungdommer som kler seg sånn og det skaper tanker hos meg. Både om hvordan det kan føles for dem som ikke har mulighet til å kjøpe dyre klær, og det økonomiske og sosio-økonomiske aspektet. Jeg er veldig opptatt av klær selv og bruker en del tid på det, så jeg er i grunnen glad for at jeg stopper opp og reflekterer litt på veien. Det betyr forhåpentligvis at jeg er i stand til å formidle noe vettugt til barna rundt dettte også. Som noen sa er Logoer i motebildet nå, så det blir nok ekstra synlig på grunn av det. Eldste har flere topper med merke-logoer, så det kan henne noen reagerer på det også.

Jeg hadde nok ikke lagt merke til det.

Jeg hadde neppe lagt merke til eller reagert på dette. Hollister er vel heller ikke noe spesielt dyrt merke?

Men du spør jo også om klesstiler man reagerer litt negativt på. Etter å ha tenkt meg om så kom jeg fram til at jeg får nok litt den reaksjonen på sånn "veganer-øko-look" i full blomst - gjerne dreads, haremsbukser både på menn og damer, lilla, grove stoffer, bæresjal og piercinger ... Jeg har jo overlevd 70-tallet og vil IKKE tilbake.

Billa skrev:

Jeg reagerer ikke nødvendigvis på at noen ifører seg dyre plagg av kjente designere, men jeg reagerer negativt (ikke utad) på klær som sier noe om at de som har dem på seg enten er lite miljøbevisst, lite dyrevennlig, eller at klærne sender et politisk eller sosialt budskap. Typiske eksempler er pels og hud/skinn fra dyr som ikke også er mat (slange, mink, rev), klær med trykk eller klær med religiøse eller politiske symboler.

Der er jeg også. Akkurat merker er jeg veldig lite oppdatert på, så det spørs om jeg hadde lagt merke til det.

Nei, men jeg observerer som venninnen til Polyanna, og setter folk i båser. T-banen til byen en bråkete og svært kjedelig. Tiden kan brukes på å telle, særlig damer og jenter med nesten like klær, merker eller bare dyrt.

Det var en psykolog på jobb som kommenterte i 2008. " Jasså damer, dere har Odd Molly bluser, diamanter i ørene og stort armbåndsur. " Det er jo påfallende. Og vi har ikke blitt bedre. Marc Jacobs vesker, Acne skjerf, sorte ullkåper og Pistol boots. Vi kan i det mnste le av det når vi klemmer oss inn i heisen med like klær.

Ja, det er fort gjort å havne i en sånn felle også som førtis. Det er mange rundt meg som går i Doc Martins, har Fjellräven jakke og veske (med bærbar Mac i). Det er sånn jeg ser hvem jeg hører til,

Jeg hadde ikke gjenkjent Acne skjerf eller pistol boots om det smalt. Ikke andre merkeklær heller med mindre de er påtrykt med store bokstaver. Unntaket er Canada Goose, der både ser og reagerer jeg negativt pga pelsen.

Jeg hadde nok kjent igjen deler av det.
Her hjemme er ingen av ungene opptatt av det, mellomste er glad i Adidas, det er det eneste.
Men jeg synes det er veldig trist når det enkelte steder blir sånn at man "må" ha den og den jakka, telefonen eller hva det nå enn er. Ser også at enkelte små barn er veldig opptatt av det.

Nei, hvorfor skal jeg det? Jeg aner jo ikke hvorfor de har på seg nettopp de klærne, om de har skapet fulle av merkeklær eller om de er av typen som bruker de få merkeklærne de har igjen og igjen, fordi de liker dem. I ditt tilfelle hadde jeg vel heller bitt meg merke i at det var en gjeng med hyggelig og veloppdragen ungdom, og tenkt at det var fint.

Det er for øvrig ikke alltid så lett å vite hvilke gruppemarkører man har. Og det er alt for lett å sette folk i bås bare på bakgrunn av hvordan de ser ut.