vixen skrev:
Ja dette er jeg enig i. Mannen er en sånn en som trodde på uttalelsene om sterilitet hos hun han hadde datet noen uker. Da graviditeten var et faktum ble han dumpet og da barnet ble født flyttet hun til en annen del av landet. Hun regnet kanskje ikke med at han kom til å ta kampen om samvær og muligheten for å ta en del i veslas liv, men det gjør han nå. Det har vært og er en kamp fremdeles snart ni år senere. Jeg kan skjønne at noen ønsker å fraskrive seg noe slikt, men det er jo uansett for barnet man gjør det og kan ikke se at det kan være noe annerledes. Jeg vet ikke helt hvordan det kan løses men jeg synes det er blodig urettferdig at hun kan gjøre nesten som hun vil med flytting, forpurring, ikke ta tlf osv mens staten griper inn med det samme han ikke betaler bidrag (han betaler altså! Mye. Og alt ved samvær/fly og slikt).
Man kan rett og slett ikke sammenligne retten til abort og retten til å fraskrive seg foreldreskapet. Med det samme barnet er her så er det jo barnets rettigheter som står i fokus. Overgangsstønad er jo ikke for å være grei med aleneforsørgere, men for at barn trenger et stabilt hjem med stabil økonomi f.eks.
Når det gjelder dumme valg og ansvar for eget liv tenker jeg at for mange så er de rette valgene veldig veldig vanskelig å ta. Man har rett og slett ikke samme utgangspunkt eller forutsetning. Lite kloke valg gjør ikke folk til nek. Synes jeg.
Burde nesten være et krav til mor om tilrettelegging og samarbeid hvis hun skal motta bidrag. At det lå noen føringer der. Og at hvis samarbeid ikke er ønskelig, så må det være noe far
fraskriver seg. At ikke mor satt med alle rettighetene i alt.
Jeg kjenner også noen utsatt for noe av det samme. Mann var ok fram til graviditet. Da var forholdet over.