Skal du bo der du bor nå til du "bæres ut"?

Jeg tror nok ikke det. Både jeg og mannen savner å bo mer sentralt, og etter at vi har fått barn som nok hadde vunnet på å bo et sted med større miljø både faglig og sosialt, så trenger det ikke å bli så mange årene til heller. Hvor og når er vel heller spørsmålet.

Vi bor i sentral leilighet i byen nå. Det akter vi å fortsette med, men om det er den samme leiligheten?

Verken jeg eller mannen min har noen gang hatt denne "hus med hage"-drømmen som jeg ser at så mange andre har.

Nei, det tror jeg ikke. Jeg vil bo i tøffelavstand til kafé og båten til øyene.

Også synes jeg agenten skal flytte til Oslo, så kan vi bli vulgærfulle sammen og synge brannsanger på beste Frogner i 70-årene.

Jeg er der Carrera er.
Jeg kan ikke tenke meg å bo i leilighet, og elsker stor plass. Mannen er klar for leilighet så snart ungene er ute/færre...

Nei, det tror jeg ikke. Huset har ikke livsløpsstandard, og jeg/vi vil gjerne bo litt nærmere fjell og fjord og litt nærmere byen når vi blir "voksne." Jeg gjetter at vi blir boende her til yngste flytter ut, altså maks ti år til. Leilighet er greit, men da må den ha en stor terasse, slik at jeg kan ha en del grønt der. Helst ville jeg hatt et mindre hus med en liten hage.

Nei, defintivt ikke. Vi har tre etasjer og masse trapper både ute og inne. Likevel bodde de forrige eierne her til de var 92.

Vi ønsker oss en bolig med livsløpsstandard og maks to etasjer. Men vi trenger fire soverom i tillegg og det er ikke enkelt å finne akkurat det vi ønsker oss i denne skolekretsen.

Jeg vet ikke hva vi vil gjøre på sikt, men jeg håper vi fortsatt bor i barndomshjemmet til ungene når de studerer og blir foreldre. Det gjorde ikke mine foreldre og det er noe jeg savner litt faktisk. Moren min har knallflott enebolig nå da, men det er ikke der jeg er vokst opp.

Hyacinth skrev:

Mange jeg kjenner sier at de føler seg forpliktet til å bo i barndomshjemmet til ungene når ungene har flyttet. De vil bo slik at ungene kan komme hjem på besøk. Det er en fremmed tanke for meg.

Jeg føler ingen forpliktelse til å beholde barndomshjemmet deres, men jeg vil gjerne ha plass til at de skal kunne komme på besøk. Jeg er kanskje farget av at familien min bor spredt og at det ikke er så lett å samles.. Men jeg vet jo ikke hvor barna våre kommer til å bosette seg, det er ikke sikkert det blir et tema overhodet.

Det er litt på siden dette, men studiee har vist at de som flytter tidlig inn i boliger som er tilrettelagt for eldre, de faller fortere i funksjon. Det er faktisk bra for en, til en viss grad i det minste, å bo i et hus hvor man må gå i trapper, jobbe i hagen etc.

Pepper Lemon skrev:

Det er ikke egnet for to krokete åttiåringer, det huset her. Vi har egentlig en deal om å flytte tilbake til Frogner når barna flytter hjemmefra. Jeg har ikke turt å si til mannen min at det ikke frister lenger. Nå bor vi perfekt til i forhold til fremtidige barnebarn som vil besøke oss. Med skogen i hagen og gøye gater å sykle i, epletrær og bærbusker, og ...

Mine foreldre bor sånn, og vil stadig vi skal tilbringe hele dager der så barna kan leke ute. Men barna har det morsommere ute hjemme og selv er jeg uinteressert i å sitte og se på dem en hel dag hos mine foreldre hvor jeg selv ikke har noe å gjøre.
Jeg besøker gjerne opphavet, men da for samvær med dem. De kunne gjerne bodd mindre.

Selv vet jeg ikke. Kanskje leilighet når barna er ute. Men det er uansett lenge til.

Eg er veldig veldig glad i huset me bur i, men ser for meg at når me blir eldre treng me hjelp til hagen, og kanskje andre ting. Eg trur nok me etter kvart kjem til å kjøpe oss ei leilighet, der me slepp noko særleg vedlikehold. Men det er sånn ca femten tjue år fram i tid. Bygda me bur i, har eg ikkje lyst å flytte frå.

Esme skrev:

Det er litt på siden dette, men studiee har vist at de som flytter tidlig inn i boliger som er tilrettelagt for eldre, de faller fortere i funksjon. Det er faktisk bra for en, til en viss grad i det minste, å bo i et hus hvor man må gå i trapper, jobbe i hagen etc.

Er det sant? Vel, det høres kanskje ikke helt ulogisk ut. Vel, jeg vil i det minste flytte nærmere fjellet for å bruke det mer, og fjell er bedre trim enn trapper, altså.

Esme skrev:

Det er litt på siden dette, men studiee har vist at de som flytter tidlig inn i boliger som er tilrettelagt for eldre, de faller fortere i funksjon. Det er faktisk bra for en, til en viss grad i det minste, å bo i et hus hvor man må gå i trapper, jobbe i hagen etc.

Det er et av mine argumenter også. Vi bor i en vei som blei etablert helt på begynnelsen av 70-tallet, og her er omtrent halvparten ny generasjon småbarnsforeldre og halvparten veletablerte pensjonister. Pensjonistene er nesten uten unntak spreke, aktive folk som går i skogen, holder på i hagen og holder seg i vigør. Jeg hadde syntes det var virkelig trist om disse solgte for "å gjøre plass til barnefamilier" og satte seg til å hvile ut i en leilighet, både for miljøet i veien og dermed både vår og deres egen skyld.

Jeg skal sikkert ha en mer lettstelt hage når jeg blir riktig gammel, men jeg skal da alltids klare å putle rundt i noen bed, mens teknologien sørger for plenklipp. Men nå har jeg aldri bodd i leilighet, sett bort fra en hybel jeg vantrivdes veldig på, og hver gang jeg kjører forbi blokker og leilighetskomplekser priser jeg meg lykkelig over at jeg slipper å bo i et sånt lite bur, med de andre kaninene... Så folk må gjerne være forskjellige, men jeg har ikke mål om å ha det lettstelt, heller å få ha helse til å takle det jeg har lengst mulig. Jeg kommer nok til å strekke meg litt for at foreldrene mine skal få beholde sitt hus med hage lengst mulig også.

Mens jeg stortrives i kaninburet mitt! Men jeg kommer helt sikkert til å flytte flere ganger. Jeg er ikke så bundet til bestemte steder, og føler meg stort sett hjemme der jeg befinner meg.

Matilda skrev:

Jeg skal sikkert ha en mer lettstelt hage når jeg blir Så folk må gjerne være forskjellige, men jeg har ikke mål om å ha det lettstelt, heller å få ha helse til å takle det jeg har lengst mulig. Jeg kommer nok til å strekke meg litt for at foreldrene mine skal få beholde sitt hus med hage lengst mulig også.

Der er jeg også. Jeg ser jo eldre mennesker masse og de som kommer jumpende inn som 80-åringer er de som ikke egentlig bryr seg om at de har blitt eldre. Fikk inn en eldgamml dame som hadde brukket håndleddet da hun snublet over noen potter mens hun drev og satte ut blomster. Datteren skulle ha meg til å si til damen at hun burde få seg en leilighet i stedet, men sannheten er jo at om hun hadde bodd i leilighet de siste 20 årene så hadde hun neppe vært i stand til å potte planter uansett.

Det er sikkert riktig at man får mye gratis mosjon med hus og hage, men for meg som er alene blir det for mye ansvar. Jeg er lei av å rense takrenner. Har fått mye god hjelp av sønner de siste årene, men de flytter jo på seg. Den nye leiligheten ligger i skogkanten og har innvendig trapp og store terrasser.

Nei, absolutt ikke. Vi har det greit her vi bor nå, men ønsker enda større hus. Så vi flytter nok om et par år, og regner da med å bli boende der til vi blir gamle. Vi kommer til å bli boende i skolekretsen både fordi vi trives veldig godt her og også fordi vi ikke ønsker at noen av barna skal måtte bytte skole.

Esme skrev:

Datteren skulle ha meg til å si til damen at hun burde få seg en leilighet i stedet, men sannheten er jo at om hun hadde bodd i leilighet de siste 20 årene så hadde hun neppe vært i stand til å potte planter uansett.

Det kommer an på hva man interesserer seg for i utgangspunktet. Jeg interesserer meg ikke nevneverdig for potter og hage, men jeg elsker å være ute i naturen, å bruke kroppen. Jeg tror ikke jeg plutselig hadde sluttet å holde meg i aktivitet om jeg hadde flyttet i en leilighet, altså.

Vi kan bo her vi bor, siden alt vi trenger er på hovedplanet. Det kommer kanskje litt an på hvor ungene ender opp i verden. Om en av dem (eller begge) bor langt unna og får mange barn er det kjekt å ha god plass til gjester. Og jeg er ikke fremmed for å betale andre for å ta utvending vedlikehold da vi blir eldre. Per dags dato synes jeg pris/størrelse på leiligheter herover er slik at jeg enten måtte ha lånt penger for å bytte ut eneboligen i noe mindre, eller at vi måtte ha bodd trangt, og jeg liker å ha litt plass rundt meg. (Og med mindre det skjer et mirakel så kommer jeg aldri til å ha det ryddig på liten plass.)

Candy Darling skrev:

Også synes jeg agenten skal flytte til Oslo, så kan vi bli vulgærfulle sammen og synge brannsanger på beste Frogner i 70-årene.

Det hadde vært saker!

Men hvordan klarer dere å tenke at "dette er nok", uten å tenke på alle andre spennende muligheter? Ettersom jeg leste i tråden begynte jeg å glede meg til jeg en dag kan vite at "her skal jeg bli til jeg dør", helt til jeg kom på alle mulighetene man har. Jeg tror ikke jeg klarer å vite hvordan ting kommer til å bli senere, og om jeg plutselig får lyst til å flytte til langtvekkistan på en fjelltopp, eller ved sjøen, på en liten gård, i en leilighet sentralt i en kul by, eller eller...