Skal du bo der du bor nå til du "bæres ut"?

rine skrev:

Det kommer an på hva man interesserer seg for i utgangspunktet. Jeg interesserer meg ikke nevneverdig for potter og hage, men jeg elsker å være ute i naturen, å bruke kroppen. Jeg tror ikke jeg plutselig hadde sluttet å holde meg i aktivitet om jeg hadde flyttet i en leilighet, altså.

Det tror jeg du har helt rett i Men det er jo helt klart at om man kjøper en leilighet og så bare sitter der på rævva, så sløves man fort.


Jeg trives veldig godt her vi bor nå, men ser heller ikke for meg å bli boende her resten av livet. På sikt ønsker jeg meg nok en stor leilighet.

Jeg synes ikke jeg sier fra meg noen muligheter ved å binde meg til ett bosted. Vi må bare spare langsiktig, så vi har noe å leve av om førti år også. Da skal mannen og jeg til Roma.

Og så er det jo ganske selvsagt at man ikke skal begynne å potte om blomster som 75-åring, om man ikke har gjort det før. Men jeg tror det er dumt å slutte med ting man vanligvis har gjort, også det som oppleves tyngre når man blir eldre. Man får heller gjøre litt mindre av det, tenker jeg. (Nedskalere fra over 40 krukker til 5 og sånn... )

Nei, definitivt ikke.

Nå bor jeg «på landet» i Trondheim, , det føles iallefall sånn. Det er et stort hus med 5 soverom og hele pakka. Når kidsa flytter ut, og jeg blir eldre, så vil jeg veldig gjerne bo litt enklere, gjerne i en leilighet.

Problemet blir kanskje å få med seg kjæresten på det, men vi har noen år på oss enda

Vi bor i borettslagsleilighet uten hage, i "byen" (men på fjellet, i byen) - og har hytte ved sjøen (15 minutter unna), med masse hage og prosjekter. Leiligheten er ca 100 m2 og hytta mye større.

Vi kan ikke bo i leiligheten resten av livet nei, for det er først trapp en etasje opp til inngangsdøra vår, og to etasjer inne også. Men vi kan jo bo der i 30 år til sikkert.

Tja, så lenge som overhodet mulig. Vi føler at vi har landet veldig, og her er plass til at ungene kan bli store og bo her til de flytter ut. Men en vet jo aldri hva livet bringer, så helt bastant skal jeg ikke være.

Jeg skal bæres ut, ja. Mest sannsynlig er jeg død når de bærer.
Nabofruen, 90 år, tilhører strøkets originalbesetning og flyttet inn som småbarnsmor i 1958 eller der omkring. Hun har hatt som mål å kunne gå opp og ned alle bakkene til sjøen og tilbake igjen hver dag. Det er mange høydemeter og flott tur. Hun har holdt seg helt i strøk til omtrent nå. Nå er hun surrete, men i fin fysisk form.

Jeg vil kunne bo på en etasje og vi har trappefri adkomst til huset, men det er ikke noe mål for meg å bo uten trapper. Jeg skal klatre rundt i den bratte hagen min og nyte fruktene av alle prosjektene mine. Vi investerer så mye tid og krefter i huset og hagen og nabolaget, at det er ikke snakk om at vi flytter.

Jeg lurer på hvor mange av de gamlingene som slektningene må lokke og lure på institusjon som i utgangspunktet har tenkt "her skal jeg bo til jeg må bæres ut!".

Nei, slett ikke. Jeg skal dø i en loftsleilighet (med heis, da) i Paris, med en liten smijernsbalkong full av blomster og en snill golden retriever, med rødvinsglasset på bordet og en sigarett i et munnstykke.

Det hørtes ut som en forlokkende måte å dø på. Gitt at man blir funnet før retrieveren begynner å bli sulten...

Nei!

Jeg ser for meg at vi flytter til en litt stor leilighet etter at barna flyr ut av redet.

Nei, vi har planer om å flytte ganske snart, så dette er ikke stedet jeg skal bo til jeg dør.

Ja. Jeg håper det. Vi har tatt over gården som har vært i min familie et par generasjoner. Vi har akkurat det livet vi ønsker oss her. Kan ikke se for meg å bo noe annet sted.

Inagh skrev:

Sånn under forutsetning av at jeg fremdeles har et langt liv foran meg: ikke på vilkår!

Når Guttungen en gang har flytta hjemmefra, skal rekkehuset over tre plan byttes ut med en lettstelt, passe stor, moderne leiliget i særdeles bysentralt strøk. Oh yes!

Dette.

Jeg elsker huset mitt og nabolaget, men når ungene er ute av redet blir det lettstelt leilighet mye nærmere sentrum og uten hage, men med stor, solrik terrasse.

apan skrev:

Mine foreldre bor sånn, og vil stadig vi skal tilbringe hele dager der så barna kan leke ute. Men barna har det morsommere ute hjemme og selv er jeg uinteressert i å sitte og se på dem en hel dag hos mine foreldre hvor jeg selv ikke har noe å gjøre.

Jammen, du skal jo ikke være der! Du skal jo være på kafe med mannen din, mens besteforeldrene passer barna.

Mine foreldre bor sånt, og det har alltid vært stas for barnebarna å komme på besøk. Det er litt sånn aktivitetsleir å være der.

Aner ikke. Vi bor tre personer på 56 kvm med to soverom.
Men jeg trives godt!

Maverick skrev:

Nei, slett ikke. Jeg skal dø i en loftsleilighet (med heis, da) i Paris, med en liten smijernsbalkong full av blomster og en snill golden retriever, med rødvinsglasset på bordet og en sigarett i et munnstykke.

Åh, jeg vil dø der sammen med deg. Men hunden må være din, altså.

Eg skal bo i huset mitt til minsta er ferdig med vgs. Det er ni år til.

Den med at voksne barn skal få komme heim, kva tenker dokke om det? Ser for meg at det er litt "kunstig" å ha eit rom ståande til kvart barn som en treng til jul og påske?

Tussa skrev:

Den med at voksne barn skal få komme heim, kva tenker dokke om det? Ser for meg at det er litt "kunstig" å ha eit rom ståande til kvart barn som en treng til jul og påske?

Jeg har venner som synes det er litt trist at foreldrene har solgt barndomshjemmet, og jeg er glad for at mine foreldre fremdeles bor i huset jeg vokste opp, uten at det betyr at jeg har tenkt å surmule når de evt. selger det en dag. Jeg tenker at dersom vi kjøper leilighet eller et mindre hus, skal vi ha minst tre soverom, slik at vi kan ha besøk av barn og barnebarna som vi forhåpentligvis får.

Tussa skrev:

Den med at voksne barn skal få komme heim, kva tenker dokke om det? Ser for meg at det er litt "kunstig" å ha eit rom ståande til kvart barn som en treng til jul og påske?

Et blir til syrom, et til treningsrom, et til alt-mulig-rom og et kan mannen disponere Så ryddes det bare bort når ungene kommer hjem på overnatting, alternativt kan de bruke rommene som står ferdig oppredd i kjelleren (som skal leies ut igjen når barnebarna blir så store at det ikke er sannsynlig at alle kommer hit samtidig uansett). :løsningsorientert: