Skal du bo der du bor nå til du "bæres ut"?

Tussa skrev:

Den med at voksne barn skal få komme heim, kva tenker dokke om det? Ser for meg at det er litt "kunstig" å ha eit rom ståande til kvart barn som en treng til jul og påske?

Jeg tenker at når de har flyttet ut så har de flyttet ut. Da beholder vi et par gjesterom (som sikkert kan fungere som kontor/hobbyrom og slikt når vi ikke har besøk) slik at det er plass til barn og barnebarn, men det er jo ikke deres rom lenger når de er voksne og har egne hjem.

Mamma bor fremdeles i barndomshjemmet mitt, alene på 300 kvm og med stor hage (ikke noe lite og lettstelt der i gården nei). Jeg tror likevel ikke jeg har sovet på barnerommet mitt siden jeg flyttet ut.

Tussa skrev:

Den med at voksne barn skal få komme heim, kva tenker dokke om det? Ser for meg at det er litt "kunstig" å ha eit rom ståande til kvart barn som en treng til jul og påske?

Uansett hvor vi bor når barna er store, så vil vi ha et gjesterom/kontor. Det betyr kanskje at vi ikke har plass til alle tre på overnatting samtidig, men om vi låner bort eget soverom vil vi i alle fall ha plass til to av dem (med familie) for en natt eller to.

For oss er det fullstendig uaktuelt å bo et sted på voksne, utflyttede barns primisser. Et hus er bare fire vegger, et hjem er de som fyller huset. Om de furter over at batndomshjemmet er solgt vil jeg begynne å lure alvorlig på dem, alle tre.

Vi søsken kom "hjem" samtidig noen få ganger i løpet av årene, jeg tror jeg kan telle på en hånd de gangene alle har overnattet samtidig i barndomshjemmet de siste 20 årene. Vi har aldri overnattet hos svigers samtidig med svoger & co.

Jeg skal I HVERT FALL ikke bo i Paris! Da måtte det vært sammen med en rik, ung (50ish) franskmann som bar meg på hender og føtter og skjemte meg bort med champagne og pain au chocolat hver morgen.

Da kunne jeg for så vidt bodd hvor som helst.

Tussa skrev:

Eg skal bo i huset mitt til minsta er ferdig med vgs. Det er ni år til.

Den med at voksne barn skal få komme heim, kva tenker dokke om det? Ser for meg at det er litt "kunstig" å ha eit rom ståande til kvart barn som en treng til jul og påske?

Jeg kommer ikke til å beholde huset bare for deres skyld, og hadde blitt overrasket om de ble synlig sure over det, det er tross alt jeg som oppdrar dem.

Men det at det kommer til å være plass for barnebarn på besøk er en ting som jeg synes er fint, og huset vårt er det perfekteste, koseligste bestemammahus. Så jeg håper jo at jeg får besøk av barn og barnebarn, det hadde jo vært veldig stas.

Esme skrev:

Det er litt på siden dette, men studiee har vist at de som flytter tidlig inn i boliger som er tilrettelagt for eldre, de faller fortere i funksjon. Det er faktisk bra for en, til en viss grad i det minste, å bo i et hus hvor man må gå i trapper, jobbe i hagen etc.

Interessant. Og i tråd med slik jeg har tenkt. Dette med å komme seg i en lettestelt leilighet når man runder 60 har jeg aldri skjønt. Ay man vil ha noe nytt, mindre, bo et annet sted og sånn, skjønner jeg selvfølgelig godt. Men lettstelt? Hvor skrøpelig er man, liksom? Og dette med at vedlikehold av hus og hage er utrolig sunt, det ser vi i vår nære familie. Og på naboene våre - som flyttet fra enebolig etter fylte 90, og det var kun pga av konas alvorlige sykdom.

Jeg ser lett for meg at jeg vil bo her resten av livet. Men jeg ser også lett for meg at jeg kan endre mening. Det er i det hele tatt meningsløst for meg å legge planer for resten av livet. Men at jeg skal inn i noe "lettstelt", det måtte i tilfelle bli fordi det var tvingende nødvendig.

Vi har tre etasjer og null livsløpsstandard, så på sikt skal vi flytte, ja. Må gå i trapper omtrent uansett hva vi gjør. Svigers skal bæres ut, sier de, og vi gruer oss. Trapper, enorm velstelt hage, masse måking osv, de burde tenkt på noe enklere for lengst, nå som den ene ikke lenger er særlig mobil.

Har også en kollega med gamle foreldre med dertil hus, som skulle bæres ut. De nektet enhver hjelp annet enn fra barn, ramlet ned trapper støtt og stadig, og barna var mentalt forberedt på å finne dem døde i bunnen av trappen. Det er ikke særlig ok, og da de til slutt døde var barna helt utslitte.

At man vil inn i noe lettstelt skjønner jeg godt. Da har man tid til å bo seg litt inn, å flytte når man elt ER skrøpelig og trenger noe lettstelt, er veldig tungt for mange.

Kommer jo an på hva man mener med lettstelt. Jeg trenger på ingen måte ha alt på ett plan og et hus som er lett å støvsuge, men noen mennesker liker ikke å male hus selv om de er 25 år engang. Vi har brukt de fire siste somrene på å male huset vårt, og vi mangler enda noen vegger. Jeg hater det. Ok, så har vi bygget terrasse i mellomtiden, men likevel. Vi orket ikke engang å vaske huset før vi begynte å male. :sjuskete: Vi sitter på ingen måte på rævva likevel. Tipper jeg løper opp og ned trappene hjemme tjue ganger oftere enn de fleste uansett. Men utvendig vedlikehold av hus?

...nå mener jeg selvfølgelig ikke at det er noe galt å ønske seg noe lettstelt, for all del. Om man vil bruke tid og krefter på annet enn hus og hage, er ikke det til å undres over. Det jeg mener, er at det ligger noe begrensende i å automatisk tenke at man ikke klarer med hus og hage når man blir pensjonist. Tverti mot kan det være nettopp da man har både glede og nytte av å bruke tid på vedlikehold og kreativitet på egen eiendom.

Zoë skrev:

...nå mener jeg selvfølgelig ikke at det er noe galt å ønske seg noe lettstelt, for all del. Om man vil bruke tid og krefter på annet enn hus og hage, er ikke det til å undres over. Det jeg mener, er at det ligger noe begrensende i å automatisk tenke at man ikke klarer med hus og hage når man blir pensjonist. Tverti mot kan det være nettopp da man har både glede og nytte av å bruke tid på vedlikehodl og kreativitet på egen eiendom.

Det er jeg enig i. Jeg ser for meg å ha mer krefter til denslags når barna er voksne enn nå, hvor alle andre krav spiser meg opp.

Zoë skrev:

Interessant. Og i tråd med slik jeg har tenkt. Dette med å komme seg i en lettestelt leilighet når man runder 60 har jeg aldri skjønt. Ay man vil ha noe nytt, mindre, bo et annet sted og sånn, skjønner jeg selvfølgelig godt. Men lettstelt? Hvor skrøpelig er man, liksom? .

Jeg antar at man tenker at man ikke vil flytte flere ganger, og derfor flytter til et sted man også kan klare å vedlikeholde når man er 80.
Men jeg syntes også Esme sitt innspill var interessant, og har grublet litt på det i ettermiddag. Kan det være slik at de som i utgangspunktet ikke er så aktive, har lett for å velge "lettstelt", mens de som har mye for seg hele tiden, ikke synes det gjør så mye å bli boende et sted som krever litt? Svigers har gått for "lettstelt" nå, men de har i grunn alltid, iallfall i de snart 20 årene jeg har kjent dem, vært av den forsiktige typen som liker seg best inne i stua. Mine foreldre er rundt 70, men har ingen planer om å selge et hus som langt fra er lettstelt. De er aktive begge to, og har alltid likt å styre med busker, mat, hus, maling og det som er, og har sjelden tid til å sitte så lenge i stua.

Jeg skal ha kajakk, spille golf, sykle og stå på ski. Hage er ikke min type sport, 5. Etg uten heis kan være det. Blir det for dårlig vær skal jeg komme meg sydover.

Bli eller ikke bli avhenger av type bolig vi bor i. En halv bolig med 200 kvm hage og naboer på alle kanter er ikke drømmeboligen. Men med gjennomsnittlig kvm pris på 57 000,- skal vi ikke kjøpe oss opp. Selv om en enebolig med 1 mål tomt og fjordutsikt hadde vært noe vi hadde klamret oss fast i. Ikke har vi fritidsbolig heller og jeg tror derfor vi kommer til å langtidsleie det.

Vi har bare to barn, de skal få plass, om ikke barndomsrommet.

Ey, Pepper, jeg som trodde at vi skulle være naboer med Candy ved siden av og drikke oss vulgærfulle på en tirsdag på Frogner! Barnebarna kan vi sende i frognerborgen.

Vi skal altså tilbake til sentrumsnære strøk etterhvert. Men stortrives her nå.

Nei, huset vårt er for stort til bare to, selv om vi skulle være der at vi får masse besøk av barn og barnebarn. Men jeg vil fortsatt gjerne ha enebolig, kanskje. Et mindre hus, litt nærmere sentrum, kanskje.

Aller helst et townhouse på Frogner. :husk lottokupongen:

Mine kolleger med unge voksne barn, sier for øvrig at de føler de nesten trenger større plass enn før nå som barna er flyttet og studerer, for alle kommer hjem i ferier, MED kjærester, hehe.

Der jeg kommer fra er det for øvrig ikke vanlig at barndomshjemmet består, de aller fleste blir gjort om til gjesterom, barnebarnrom eller hobbyrom.

Skal definitivt ikke "bæres ut" fra her jeg bor nå. Håper inderlig jeg har flyttet innen 10 år, til noe mer sentralt. Bor i dag i stor enebolig på bygda, 2 km til nærmeste nabo. Kjenner jeg dør litt innvendig for hver dag. Kunne godt fortsatt å bo i huset hvis det hadde vært mulig å ta det med meg. Tror jeg kommer å flytte i leilighet når jeg blir eldre. Synes alt av vedlikehold av hus og hage er drepende kjedelig og vil bruke tiden min til andre ting.

Nei, jeg er allerede lei av å male hus og gjerde så det blir en leilighet en gang, helst på bakkeplan med hageflekk. Blir nok helt sikkert boende i Oslo, men ikke i sentrum.

rine skrev:

Jeg antar at man tenker at man ikke vil flytte flere ganger, og derfor flytter til et sted man også kan klare å vedlikeholde når man er 80.
Men jeg syntes også Esme sitt innspill var interessant, og har grublet litt på det i ettermiddag. Kan det være slik at de som i utgangspunktet ikke er så aktive, har lett for å velge "lettstelt", mens de som har mye for seg hele tiden, ikke synes det gjør så mye å bli boende et sted som krever litt? Svigers har gått for "lettstelt" nå, men de har i grunn alltid, iallfall i de snart 20 årene jeg har kjent dem, vært av den forsiktige typen som liker seg best inne i stua. Mine foreldre er rundt 70, men har ingen planer om å selge et hus som langt fra er lettstelt. De er aktive begge to, og har alltid likt å styre med busker, mat, hus, maling og det som er, og har sjelden tid til å sitte så lenge i stua.

Det KAN jo hende, men mine foreldre flyttet fra enebolig og hage lenge før de var 60. Ikke fordi de er makelig anlagt, men fordi de reiser så mye at de ikke vil ha forpliktelsene. De er på hytta (med hage), hos oss, på lange ferier, på helgeturer.

Og det er sånn jeg ser for meg pensjonsalderen også; vinteren på reise, sommeren på Øen, med barnebarn og alene. Da har jeg ikke noe behov for å plukke epler og russetamponger fra egen hage i tillegg.

Tussa skrev:

Eg skal bo i huset mitt til minsta er ferdig med vgs. Det er ni år til.

Den med at voksne barn skal få komme heim, kva tenker dokke om det? Ser for meg at det er litt "kunstig" å ha eit rom ståande til kvart barn som en treng til jul og påske?

Med 4 barn vil det nok bli litt barnebarn, kanskje
Og jeg ser jo nå, med mine foreldre, at det er genialt å ha god plass når barnebarn er på besøk. Men. Jeg orker ikke bo i en svær enebolig med hage bare av den grunn uansett. Men det går jo fint med en bolig med 3 soverom eller noe, der man har litt gjesteplass.

For meg betyr ordet lettstelt ting jeg ikke liker. Jeg liker at ting ikke er enkelt. Jeg vil klippe plen, vaske vinduer, luke bed, grave i hagen og alt det der. Lettstelt er det samme som dølt. På samme måte som la oss gjøre det enkelt. Vi smeller sammen en pakke Toro. :angst: