Rebeller i klasserommet

Hvordan reagerte læreren når dere byttet stoler?

Her finnes det bare sånne små stoler i klasserommet, og læreren "unnskylder" seg hver gang. Så vi sitter sånn både på foreldremøter og foreldresamtaler.

He, he! Litt morsomt, for da jeg nettopp var på foreldresamtale på skolen satt vi på et slags grupperom eller noe sånt. Og der var det en lav sofa, og to litt høyere stoler. Læreren hadde tydelig plassert sine saker ved den ene stolen, slik at hun satt høyere enn oss. Og ja, jeg tror det var et bevisst valg. Jeg ville heller ikke valgt å sette meg lavere enn andre jeg skulle ha møte med.

daffy skrev:

Jøye, jeg skjønner godt at dere reagerte. Dette høres jo ut som selve materialiseringen av hersketeknikk. Får håpe det ikke var bevisst fra lærererens side, men da virker h*n litt ufokusert kanskje?

Faktisk enig jeg. Hvis det sto andre stoler der, hva var vitsen?

Nenne skrev:

Nå har vel Kaija fortalt litt om denne læreren i et par andre tråder også da...

Okei, det har jeg ikke fått med meg.

Jeg synes ikke dette er en filleting - det er mulig at dette var ubevisst fra lærerens side, men da er i såfall læreren ikke helt der hvor han/hun bør være.

Lærere bør ha stor bevissthet rundt hvordan man kommuniserer på likt nivå - og fysisk plassering er viktig. Når en lærer og foreldre skal ha en god og konstruktiv samtale bør de sitte i lik høyde.

jane skrev:

Oj. Jeg har hatt barn i skolen i 10 år nå, og har derfor vært på veldig mange samtaletimer. Når jeg tenker meg om har jeg ofte måttet sitte på liten barnestol, mens læreren har sittet i en voksenstol. Jeg har faktisk aldri tenkt noe over det. Jeg kommer ikke til å bry meg noe om det i fremtiden heller. *like blid*

Jeg er nok enig med Jane her...

safran skrev:

Okei, det har jeg ikke fått med meg.

Må rette opp i det. Det var forrige lærer som jeg har sagt mitt om i en tråd om mobbing forrige skoleår. -Har for øvrig slettet det meste i den tråden. Guttungen har heldigvis fått en ny lærer i år. Men det er ingen tvil om at hun er farget av det forrige lærer har formidlet. Ting går heldigvis bedre, men skolen har mye å rette opp i og jobbe med, for de håndterte situasjonen og gutten vår på en ubrukelig måte. -Nenne, som er litt mer informert enn resten av formet, har rett i at vi desverre har fått et ganske skakt forhold til skolen etter dette.

Slik sitter vi alltid. Har aldri tenkt over det før nå.
For meg spiller det ingen rolle hvordan vi sitter.

Cille skrev:

Enig. Jeg tror ikke det var gjennomtenkt som en hersketeknikk.

Jeg tenker i alle fall aldri på det slik. Jeg tenker praktisk.

safran skrev:

Jøye meg, her tolkes det mye inn i litt ubetenksomhet. Ja, for det er det jeg tror det skyldtes - ubetenksomhet. Hun hadde vel ikke tenkt lenger enn at dere trengte noe å sitte på.

Jeg tenker som Safran.

Om det er slik at dette var et ledd i en snedig maktdemonstrasjonsplan fra lærerens side, så må det være en lærer med en ikke helt sunn psyke.

Og om det er tilfellet, så skulle man vel merke det på en hel rekke andre ting, også.

Når dere har en så dårlig erfaring med skolen, så kan det godt føre til en mistenksom holdning. Det kan blokkere for god kommunikasjon med denne læreren - for en slik holdning merkes lang vei, og kan gjøre henne både usikker, sint og føre til at hun går i forsvar.

Jeg ville valgt å ikke tillegge henne en hel rekke onde hensikter før man har flere bevis på banen enn et par små stoler.

Dette var ingen "big deal". Det var mer en liten tanke om at småting kan få betydning for hvordan en samtale eller en relasjon utvikler seg. Jeg tror ikke læreren har masse onde hensikter. Hun er en dyktig dame med bein i nesa. Og stort sett tror jeg hun vil det beste for barnet mitt, selv om jeg ikke alltid er enig med henne i hva som er det beste og hvordan man skal oppnå det. Mannen og jeg snakker stort sett i klare ordelag, og det virker det som hun gjør også, så den store mistenksomheten er det ikke mellom oss.

Jeg ble skikkelig overrasket selv over å reagere på stolene. Men følelsen når vi kom inn i klasserommet for å samarbeide, og ble forventet å sitte som elever under læreren, var virkelig underlig. Det har vi ikke opplevd før, og vi trodde rett og slett ikke det var vanlig praksis lenger. Både mannen og jeg har fått innprentet, i utdanninga og på foredrag senere, at det er viktig å legge opp til at foreldre og lærer bør møtes i en setting der man føler seg mest mulig likeverdige. Og at konferansetimer på klasserommet ikke er helt heldig, fordi det er lærerens "domene", og fordi en del foreldre har negative erfaringer fra egen skoletilværelse. (Vet det er vanskelig med romsituasjon og slikt, men man bør i hvert fall prøve å finne bedre egnet rom.) Plassert ved en ørliten pult, på en ørliten stol i lærerens klasserom og med læreren over seg, blir det for noen vanskelig å forholde seg udelt positivt til situasjonen. -Jeg har tatt hensyn til dette selv, uten at jeg trodde det hadde så mye å si, men nå fikk vi plutselig erfare at det i hvert fall betydde litt for hvordan vi forholdt oss.

Noen lurte på hva læreren sa. -Vel, hva skulle hun si? Vi sa det ble vel lavt å sitte slik, og så ordnet vi opp i det. Og så fortsatte vi samtalen litt mer komfortable og på like plan enn hva vi ville vært på småstolene...

Kaija skrev:

Både mannen og jeg har fått innprentet, i utdanninga og på foredrag senere, at det er viktig å legge opp til at foreldre og lærer bør møtes i en setting der man føler seg mest mulig likeverdige. Og at konferansetimer på klasserommet ikke er helt heldig, fordi det er lærerens "domene", og fordi en del foreldre har negative erfaringer fra egen skoletilværelse. (Vet det er vanskelig med romsituasjon og slikt, men man bør i hvert fall prøve å finne bedre egnet rom.)

Jeg skjønner hva du sier, og er veldig enig i dette.

Selv holder jeg konferansetimer på et møterom eller kontor, med vanlige bord og stoler.

Jeg var bare opptatt av å ikke tillegge noen hensikter de ikke har, før man er temmelig sikkert på at det stemmer - dette vel så mye for deres egen skyld som hennes.

Jeg mener heller ikke å bagatellisere problemstillingen - dette med å møte foreldrene på en så ok måte som mulig, både mht til omgivelser og holdninger, er veldig viktig.

På vår skole måtte vi droppe foreldresamtalene om vi ikke skulle ha dem i klasserommet. Vi har nemlig ikke ett eneste møterom, og vi i ungdomsskolen trenger tre rom om gangen da alle lærerene i skriftlige fag er tilgjengelige på hver samtale. Situasjonen på mange skoler er slik at man er lykkelig om man klarer å få nok klasserom på dagtid (vi er ikke så heldige, dessverre). Ja, også bruker man energien på det og ikke på hvilken stol man sitter på på foreldresamtalen.

Berglijot skrev:

På vår skole måtte vi droppe foreldresamtalene om vi ikke skulle ha dem i klasserommet. Vi har nemlig ikke ett eneste møterom, og vi i ungdomsskolen trenger tre rom om gangen da alle lærerene i skriftlige fag er tilgjengelige på hver samtale. Situasjonen på mange skoler er slik at man er lykkelig om man klarer å få nok klasserom på dagtid (vi er ikke så heldige, dessverre). Ja, også bruker man energien på det og ikke på hvilken stol man sitter på på foreldresamtalen.

Nei, men stoler i voksenstørrelse er det selvfølgelig nok av på en skole.

Zoë skrev:

Nei, men stoler i voksenstørrelse er det selvfølgelig nok av på en skole.

Nå har vi stoler i tenåringsstørrelse, og jeg regner med at det går greit for foreldre. Jeg sitter i alle fall på dem støtt og stadig.

Dog synes jeg ikke det er noe problem å sitte på elevstoler på mine ungeres barneskole. Jeg liker å bruke energien min på de tingene som betyr noe i det lange løp og ikke på bagateller.

Berglijot skrev:

På vår skole måtte vi droppe foreldresamtalene om vi ikke skulle ha dem i klasserommet. Vi har nemlig ikke ett eneste møterom, og vi i ungdomsskolen trenger tre rom om gangen da alle lærerene i skriftlige fag er tilgjengelige på hver samtale. Situasjonen på mange skoler er slik at man er lykkelig om man klarer å få nok klasserom på dagtid (vi er ikke så heldige, dessverre). Ja, også bruker man energien på det og ikke på hvilken stol man sitter på på foreldresamtalen.

Tro meg, jeg skjønner veldig godt at romsituasjonen er håpløs på mange skoler. Det har jeg også kjent på kroppen. Men når man skal ha de to årlige samtalene med foreldrene burde man kanskje også ofre littegranne energi på slike små ting som dette med hva man tilbyr foreldrene å sitte på. -Små stolersituasjonen kommer vel kanskje ikke dere opp i på ungdomsskolen, men det er kanskje andre uvesentligheter som betyr litt like vel. Selv om man kanskje er så kjørt at man nesten ikke egentlig har ork til å holde samtalene i det hele tatt, kan det være nyttig å tenke gjennom slikt, for noen ganger er de små tingene mye viktigere enn man skulle tro.

Kaija skrev:

Tro meg, jeg skjønner veldig godt at romsituasjonen er håpløs på mange skoler. Det har jeg også kjent på kroppen. Men når man skal ha de to årlige samtalene med foreldrene burde man kanskje også ofre littegranne energi på slike små ting som dette med hva man tilbyr foreldrene å sitte på. -Små stolersituasjonen kommer vel kanskje ikke dere opp i på ungdomsskolen, men det er kanskje andre uvesentligheter som betyr litt like vel. Selv om man kanskje er så kjørt at man nesten ikke egentlig har ork til å holde samtalene i det hele tatt, kan det være nyttig å tenke gjennom slikt, for noen ganger er de små tingene mye viktigere enn man skulle tro.

Jeg snakker jo både som lærer og forelder og som forelder så ser jeg ikke de problemene du skisserer. Ikke alle leiter etter feil, vet du.

Berglijot skrev:

Jeg snakker jo både som lærer og forelder og som forelder så ser jeg ikke de problemene du skisserer. Ikke alle leiter etter feil, vet du.

Her er det jo snakk om foreldre som har en negativ erfaring med skolen, og da er det lett å "lete etter feil". Det er viktig at lærere er litt tålmodige med dette til tilliten er gjenopprettet - og det er viktig at foreldre som har tidligere dårlige erfaringer gir "nye koster" en ny sjanse.

Jeg hadde nok funnet det temmelig komisk å selv skulle trone på en vanlig stol og titte litt ned på foreldrene med nesetuppen over bordflaten på andre siden...
SÅ mye pes er det da tross alt ikke å skaffe til veie et par ok stoler.

Vel, man kan jo håpe hun bare var korttenkt .

Jeg hadde samtaler på tirsdag og selv om det ikke finnes barnestørrelsestoler hos oss tenker jeg selvsagt på hvordan jeg plasserer både meg selv, foresatte og elev.