Rebeller i klasserommet

Carrera skrev:

Slik har vi sittet på mange møter, og jeg har ikke reagert på det. Årsaken har for meg vært ganske soleklar: det er de stolene som er i rommet.

Sånn er det jeg også har tenkt hver gang vi er på foreldresamtaler.

Estrella skrev:

Sånn er det jeg også har tenkt hver gang vi er på foreldresamtaler.

Her snakker vi jo om at det faktisk ER andre stoler i rommet da.

Jeg tenkte ville ikke tenkt over det. Siden det nå er oppe så var det faktisk sånn på den ene foreldresamtalen i høst. Læreren på vanlig stol og jeg på elevstol.

Berglijot skrev:

Jeg snakker jo både som lærer og forelder og som forelder så ser jeg ikke de problemene du skisserer. Ikke alle leiter etter feil, vet du.

Jeg tror du misforstår meg littegranne. Jeg er ikke ute etter å lete etter feil hos læreren. Som sagt, jeg tror denne læreren vil det beste for gutten min, selv om vi ikke alltid er enige. Jeg skrev innlegget med et lite skråblikk på meg selv. Jeg ble veldig forundret over egen reaksjon, for jeg trodde ikke en sånn liten ting skulle ha noe å si for meg, selv om jeg har lest og blitt fortalt at læreren bør legge til rette for at samtalesituasjonen, også fysisk, bør gjøres så god som mulig. Jeg reagerte på settingen. Den ble ubekvem for meg som mamma, og så begynte jeg å tenke som både mamma og lærer. For hvis jeg, som stort sett er "frue over eget klasserom", er vant til og glad i skolesettingen, og faktisk stort sett har et positivt forhold til skolen, reagerte. -Hvordan vil da noen som har negative erfaringer fra egen skolegang, og kjenner seg ubekvemme, i opposisjon, utrygge eller underlegne i forhold til læreren reagere når de blir plassert i det samme fysiske forholdet? -På en liten stol, ved en liten pult, med utsikt til kateteret og med læreren sittende over seg. - Klar til å gi deg "fasiten" på hvordan din unge er på skolen. For meg ble det plutselig tydeliggjort at det kan være viktig å ta hensyn til det som ser ut som bagateller når en legger opp til et samarbeid.

Hvis man har litt pedagogikk i bakhodet, burde de fleste skjønne at det har med non-verbal kommunikasjon å gjøre.

Når jeg tar i mot pasienter på sykehuset, passer jeg på at vi sitter like høyt, mot hverandre, så ikke pasienter opplever mottaket som "ovenifra og ned."

Synes lærere også burde tenke på dette, ihvertfall hvis de har mulighet til å velge voksenstoler til alle.

På mitt aller første foreldremøte satt både lærer og jeg på små stoler ved små pulter. Jeg dumpet bare ned uten å engang se meg rundt etter alternative møbler, jeg var egentlig mest opptatt av å huske alt jeg som førstegangsskolebarnmamma ville spørre om 😮

Jeg tror ikke om jeg hadde reagert på om vi satt i ulik høyde inne i et klasserom heller, man tager det man haver liksom... Dessuten er nok jeg såpass selvsikker av meg at det skal litt til å finne den stolen som krymper min naturlige autoritet 😉

Er det mulig å legge sååå mye i noen stoler? Kan hende læreren ikke tenkte over det rett og slett.
Greit nok, jeg hadde antagelig funnet meg en annen stol selv, men å legge så mye i det syntes jeg blir mildt sagt er å være hårsår.

Zoë skrev:

Her er det jo snakk om foreldre som har en negativ erfaring med skolen, og da er det lett å "lete etter feil". Det er viktig at lærere er litt tålmodige med dette til tilliten er gjenopprettet - og det er viktig at foreldre som har tidligere dårlige erfaringer gir "nye koster" en ny sjanse.

Det er ingen som har sagt at jeg er den som går til mine barns skole med glede. Ikke i det hele tatt. Det er ingen som har sagt at jeg på noen måte har god erfaring med skolen deres. Dog er jeg opptatt av ungene og ikke stolene.

Kaija skrev:

Jeg tror du misforstår meg littegranne. Jeg er ikke ute etter å lete etter feil hos læreren. Som sagt, jeg tror denne læreren vil det beste for gutten min, selv om vi ikke alltid er enige. Jeg skrev innlegget med et lite skråblikk på meg selv. Jeg ble veldig forundret over egen reaksjon, for jeg trodde ikke en sånn liten ting skulle ha noe å si for meg, selv om jeg har lest og blitt fortalt at læreren bør legge til rette for at samtalesituasjonen, også fysisk, bør gjøres så god som mulig. Jeg reagerte på settingen. Den ble ubekvem for meg som mamma, og så begynte jeg å tenke som både mamma og lærer. For hvis jeg, som stort sett er "frue over eget klasserom", er vant til og glad i skolesettingen, og faktisk stort sett har et positivt forhold til skolen, reagerte. -Hvordan vil da noen som har negative erfaringer fra egen skolegang, og kjenner seg ubekvemme, i opposisjon, utrygge eller underlegne i forhold til læreren reagere når de blir plassert i det samme fysiske forholdet? -På en liten stol, ved en liten pult, med utsikt til kateteret og med læreren sittende over seg. - Klar til å gi deg "fasiten" på hvordan din unge er på skolen. For meg ble det plutselig tydeliggjort at det kan være viktig å ta hensyn til det som ser ut som bagateller når en legger opp til et samarbeid.

Se mitt innlegg til Zoe.

Berglijot skrev:

Jeg snakker jo både som lærer og forelder og som forelder så ser jeg ikke de problemene du skisserer.

Særlig.

Skremmern skrev:

Særlig.

ja.

Er det rart det er krig i verden sier nå jeg.

Pastill skrev:

Er det rart det er krig i verden sier nå jeg.

Ja, så slutt å dra frem oppbrukte, forslitte klisjéer på den måten.

HI skriver faktisk at det ikke er noe big deal, men en sånn ting man gjerne tenker og funderer litt på. Hadde ikke noen lagt inn tråder på FP, betydelige og mindre betydelige, hadde det vært et stusselig sted, gitt.

Berglijot skrev:

Jeg hadde ikke tenkt annet enn at stakkars lærer som skal sitte der i mange timer. Hilsen læreren som velger beste stolen selv siden jeg sitter i tre timer i strekk og foreldre og elever i 15-20 minutter.

Signerer her :lat:

Nå har jeg hatt barn i skolen i 10 år og vi har alltid sittet på små stoler i barneskolen. På ungdomsskolen har det vært store stoler i det rommet som de har brukt til samtaler.

Er det i det hele tatt noen som har fått med seg at det faktisk fantes store stoler nok til alle tre og at læreren allikevel hadde satt frem små stoler til foreldrene?

Nenne skrev:

Er det i det hele tatt noen som har fått med seg at det faktisk fantes store stoler nok til alle tre og at læreren allikevel hadde satt frem små stoler til foreldrene?

Ja, jeg lurte på det jeg også.
Og sett i lys av at det faktisk var store stoler i rommet, syntes jeg dette smakte litt av hersketeknikk.

Jeg har faktisk ikke tenkt over denne problemstillingen. Når det gjelder sted for konferansetimene liker jeg både som forelder og lærer at den finner sted på klasserommet. Som lærer liker jeg dette fordi jeg da enklere kan vise fram barnas arbeider (foreldre kan kikke i bøker osv.). Som forelder liker jeg det fordi det da er jeg som får et innblikk i sønnens skolehverdag. Men jeg ser poenget med stolene, faktisk. Selv om jeg ikke har tenkt over det før. Heldigvis kan jeg puste lettet ut for vi har høye stoler og bord til barna.

Hadde det bare vært lave stoler ville jeg brukt de og hatt kontorstolen min på laveste stille.

Ingen stor sak for meg, nei.

Men, jeg har selv som lærer skullet forholde meg til foreldre som knapt har klart å møte på skolen i det hele tatt, fordi de har negative opplevelser med seg fra egen skolegang. Foreldre som gruer seg i dager og uker for å skulle møte på skolen. Som avlyser og avlyser når vi skal ha samtaler, og som, når de endelig klarer å komme forteller om hvor vanskelig dette er. - Redde for å gjenoppleve ting som gjorde barneåra grusomme, og som de prøver å komme seg videre fra nå. Foreldre med slike opplevelser og problemer finnes mange steder. -Bare tenk på hvor mange barn som mobbes i skolen nå, og hvor mange som også opplever å bli mobbet av læreren. Det var ikke noe bedre for foreldregenerasjonen, og slike ting biter seg fast hos mange. Bør ikke læreren legge til rette for at disse foreldrene skal føle seg mest mulig trygge når de kommer til samtale? Og om det er bagateller, som skikkelige stoler som kan hjelpe, så er vel det flott.

Skremmern skrev:

Ja, så slutt å dra frem oppbrukte, forslitte klisjéer på den måten.

HI skriver faktisk at det ikke er noe big deal, men en sånn ting man gjerne tenker og funderer litt på. Hadde ikke noen lagt inn tråder på FP, betydelige og mindre betydelige, hadde det vært et stusselig sted, gitt.

Uten noen småflåsete svar hadde det også vært stusselig.

Pastill skrev:

Uten noen småflåsete svar hadde det også vært stusselig.

Klisjéer kan vi leve uten.