Jeg er delt. Jeg har sansen for å gi prisen til folk som ikke er ferdige med livsverket sitt, men å bruke den til å inspirere og oppmuntre dem til å
fortsette med et viktig arbeid. Samtidig synes jeg det er vel tidlig å gi prisen til Obama - hvis han får til en del av det vi håper i løpet av presidenttiden sin, hadde det jo vært litt morsomt å kunne gjøre stas på ham noe senere, nå har man på en måte brukt opp muligheten. Og så vet vi ikke enda så mye om hva som faktisk vil bli effektene på sikt av det han har satt i gang. (Jeg er litt enig med en venninne på Twitter som skrev at neste gang skal litteraturprisen gis til en
idé om en god bok, og så kan forlaget håpe at prisen forplikter.

) Og så er jeg generelt skeptisk til å gi prisen til sittende statsoverhoder; var det ikke Havel som sa noe om det en gang, at statsoverhoder har som
jobb å arbeide for fred, og at prisen heller bør gis som anerkjennelse til andre? Men
noen statsoverhoder, som har fått til mer enn man kunne tro eller forlange av dem, har helt klart fortjent å få den (Mandela/de Klerk springs to mind - å få slutt på apartheid er litt sånn "above the call of duty").