Hvordan har dere råd til alle merkeklærne?

Hønni skrev:

Godt poeng, men jeg synes de som selger kunne legge på seg litt, slik at flere plagg i str 42-44 kom for salg!

Venter på det jeg også.

Jeg kjøper egentlig de klærne jeg liker. Jeg har grenser som jeg ikke overskrider, f.eks. rundt 1000 kroner for bukser, 1500 for sko osv. Men det har jo med min finansielle situasjon å gjøre.

Men jeg er like glad i å handle på salg. Og jeg handler aldri klær jeg ikke bruker, heller ikke på salg. Kjøper jeg klær på salg er det klær jeg også ville kjøpt om de kostet tre ganger så mye, for å si det sånn.

Har opplevd at dyre bukser ryker etter to gangers bruk og har mange plagg fra H&M som fortsatt er i bruk etter ti år.

Det eneste jeg ikke sparer på er sneakers, det er jeg nøye på. Kan godt finne på å kjøpe et par joggesko til over 2000 kroner, men de holder seg jo egentlig i mange år.

Jeg kjøper aldri dyre klær med mindre de er på salg, og dermed ikke fullt så dyre. Jeg er ikke typen som har en basisgarderobe med kvalitetsklær som skal holde i årevis, og derfor kjøper jeg klær på H&M, BYoung, Vero Moda, Popin o.l.

Vi har verken veldig dårlig eller veldig god økonomi, men vi liker å ha bra med penger i hverdagen, og dyre designerklær ville utelukket andre ting jeg setter pris på, som middager ute, utekvelder, konserter, utelunsjer, kvalitetsmat etc.

Jeg skulle forresten ønske at jeg var litt flinkere til å tenke litt bedre gjennom hva jeg kjøpte, heller litt færre og dyrere klær enn en masse billig dritt som jeg blir lei av etter to uker. Har blitt litt flinkere, men jeg har fortsatt forbedringspotensiale. Gammel dame er vond å vende.

Også har jeg enda ikke svart på hovedinnlegget, ser jeg. Det kommer vel av to ting, tror jeg: noen tjener mye penger, har arvet eller er gift/samboer med noen som tjener mye penger, og noen prioriterer klesinnkjøp i større grad enn andre. Akkurat som andre bruker alle pengene sine på reise, DVD-filmer eller bootlegs fra 70-tallet.

Majsa skrev:

Jeg skulle forresten ønske at jeg var litt flinkere til å tenke litt bedre gjennom hva jeg kjøpte, heller litt færre og dyrere klær enn en masse billig dritt som jeg blir lei av etter to uker. Har blitt litt flinkere, men jeg har fortsatt forbedringspotensiale. Gammel dame er vond å vende.

Samme her. Himmel hvor mange feilkjøp jeg har i skapet.

Dyre designklær er ikke min greie. Kanskje er jeg gjerrig, men å kjøpe en genser til 1500-2000 kroner, nei, det får jeg bare ikke til.

Hva andre bruker pengene sine på, bryr jeg meg ikke så veldig mye om.

Jeg har vært på attføring i snart 6 år. Og siste året har mannen min også havnet på det, dessverre. Da er valget enkelt når det gjelder kjøp av klær. Jeg har Lindexkonto. Noe jeg har hatt i mange, mange år. Den har reddet meg mang en gang. Det er ikke yndlingsbutikken min, men grei nok. Gleder meg til å tjene mere penger og å kunne kjøpe litt mer ordentlige klær, men aldri i verden gensere for tusenlappen.... da håper jeg noen slår meg i hodet

Majsa skrev:

Jeg skulle forresten ønske at jeg var litt flinkere til å tenke litt bedre gjennom hva jeg kjøpte, heller litt færre og dyrere klær enn en masse billig dritt som jeg blir lei av etter to uker. Har blitt litt flinkere, men jeg har fortsatt forbedringspotensiale. Gammel dame er vond å vende.
.

Uff jeg tørr nesten ikke tenke på hvor mange feilkjøp jeg har hatt, og hadde jeg vært fornuftig ja så hadde jeg lagt de ut for salg

Vi har en fretex innsamlingsboks på andre siden av gaten, og jeg tror definitvt jeg er med på støtte frelsesarmenen .

Elin skrev:

Jeg kombinerer dyrt, billig og bruker gjerne H%M sammen med merkeklær.

Sånn er det her også.

Elin skrev:

Forøvrig kjøpte jeg en Filippa K t-skjorte da jeg var i Norge nå for en måned siden... (vanlig hvit) den er av elendig kvalitet og er allerede så stygg at den brukes kun til trening og strand. Den er ikke av det dyreste merket man kan kjøpe, men kvaliteten står absolutt ikke i samsvar med prisen, og det er ikke første gangen jeg har kjøpt elendig kvalitet fra Filippa K. Så henne er jeg ferdig med....😡

Jeg har samme erfaring! Etter et par kjøp som virkelig ikke var verdt pengene på slutten av nittitallet har jeg aldri satt mine ben i de butikkene igjen.

Ang. råd tror jeg det er snakk om prioriteringer. Når jeg jobbet hadde vi en temmelig høy samlet inntekt og jeg ble ofte forundret over hva folk med mindre inntekt enn oss hadde råd til. Men det var jo egentlig bare utslag av forskjellige prioriteringer. Sambo og jeg har alltid likt å reise, vi har kjøpt endel vintage møbler (både billig og dyrt), mye bøker, film og musikk. Vi har aldri prioritert f. eks. bil, hus og merkeklær slik som endel andre.
Noen syns våre prioriteringer er høl i hue, akkurat som vi igjen ikke alltid forstår andres.

Majsa skrev:

...eller bootlegs fra 70-tallet.

Kjøper ikke så mye merkeklær. Men det jeg har begynt å kjøpe dyre ting av er sko for det er utrolig viktig å ha gode sko på føttene har jeg merket i mine "eldre" dager. Før kjøpte jeg mye sko på økonomi sko men det har jeg sluttet med, de er rett og slett ikke gode å ha på beina.

glitterchick skrev:

Ang. råd tror jeg det er snakk om prioriteringer.

Den der er jeg drittlei av å høre. Det er ikke alltid sånn. For en del mennesker så er det ikke snakk om prioriteringer.

Særlig hører jeg den når det er snakk om ting som foreldre til elever skal sponse i skolen. Det finns faktisk mennesker som ikke kan prioritere selvfølgeligheter som det er for noen. For noen mennesker er det luksus..... men det er egentlig en annen diskusjon 😀

Det blir lite designerklær her også. Har ikke økonomi til det. Finner masse fint som ikke er så dyrt jeg, og da har jeg ikke så dårlig samvittighet når jeg "skifter" det ut heller.

Elin skrev:

Vesker, solbriller og klokker kjøper jeg alltid dyre merker. Det har vel med at jeg liker skinn og ikke plastikk og at jeg synes merkekopier er noe av det mest harry som finnes.

Hehe, du mener vel ikke f.eks en slik limegrønn fake D&G veske med initialene over hele veska…som jeg fikk i bursdagsgave av noen i familien på Hellastur i fjor…

lykkeliten02 skrev:

Hehe, du mener vel ikke f.eks en slik limegrønn fake D&G veske med initialene over hele veska…som jeg fikk i bursdagsgave av noen i familien på Hellastur i fjor…

Eh...ja,:) for eksempel sånne ja...

Elin skrev:

Eh...ja,:) for eksempel sånne ja...

😛 du kan si den ble litt skapfyll. Men sånn i prinsippet matchet det antrekk jeg hadde🙄

Kasia skrev:

Jeg kjøper aldri dyre klær med mindre de er på salg, og dermed ikke fullt så dyre. Jeg er ikke typen som har en basisgarderobe med kvalitetsklær som skal holde i årevis, og derfor kjøper jeg klær på H&M, BYoung, Vero Moda, Popin o.l.

Det er min holdning også, med noen få hederlige unntak fra regelen, som f.eks. solbrillene mine, som ble impulskjøpt en gang jeg hadde for god tid på en flyplass.

Jeg har dessuten gått litt opp og ned i vekt de siste årene, på grunn av to graviditeter, så jeg har klær i litt forskjellige størrelser i skapet. Og da er det greit at det ikke er skikkelig dyre klær som er for store eller for små som er der, for det ville vært litt surt.

Jeg er forøvrig helt på linje med Miss Norway og Glitterchick, om at det handler om prioriteringer. Selv om jeg ser at Jessica er uenig her (kan jo kanskje være enig i at det ikke er så lett å prioritere når man har fryktelig dårlig råd, og må ta hensyn til barn)

Noen prioriterer hus, andre bil, noen reiser, noen opplevelser, og noen klær osv. Disse prioriteringen blir jo veldig individuelt for hver person/familie. Gudsjelov - tenk så kjedlig om alle hadde prioritert likt?

Selv har jeg priortert oppussing de siste årene, og brukte feks over 7500 av sparepengene mine på en lampe (bare måtte ha den ) for noen uker siden... og det er jo minst 3 ganger mer enn jeg noen gang har betalt for ett plag eller stæsj (vesker og slikt). Mange syns vel jeg er gal som prioriterer å bruke så mye penger på en lampe

Kom til å tenke på en ting nettopp. Det lønner seg ofte å ha litt år på baken når man står i dyre klesbutikker - jeg er jo blant de eldre/eldste? her inne, og hadde IKKE hatt råd (eller tatt meg råd) til dagens linje for feks 15 år siden. Økonomien blir jo ofte tryggere med årene. For mange, ikke alle, men mange. Studielånene våre er nedbetalt for lengst, og vi har nesten ikke lån igjen ellers heller. Det er klart at det hjelper.

Ellers får jeg en overveldende trang til å slenge ut noe sinnsykt hver gang jeg leser overskriften på denne tråden - som "Jeg stjeler innholdet i innsamlingsbøssene" eller "Hacker minibanker jevnlig" eller "selger kroppen min på internettauksjoner". Den innbyr liksom til noe sånt

Miss Norway skrev:

Kom til å tenke på en ting nettopp. Det lønner seg ofte å ha litt år på baken når man står i dyre klesbutikker - jeg er jo blant de eldre/eldste? her inne, og hadde IKKE hatt råd (eller tatt meg råd) til dagens linje for feks 15 år siden. Økonomien blir jo ofte tryggere med årene. For mange, ikke alle, men mange.

Så hvis jeg som er yngre enn deg har mange penger en dag, så burde jeg skygge unna de dyre butikkene fordi ikke er erfaren nok?

Jeg har i praksis ikke så mye valg: mine klær er forholdsvis dyre.

Siden jeg bruker str. 46, finner jeg ikke klær som passer i vanlige motebutikker og er henvist til å kjøpe klær enten i "stor mote"-avdelingene på H&M eller tilsvarende, eller jeg kan handle kvalitetsklær i "damebutikker". Jeg synes snittet og designet på "stor mote"-klærne til H&M og tilsvarende passer meg veldig dårlig, så i min verden koster en bukse aldri mindre enn 8-900 kroner, med mindre den er på salg.

Til gjengjeld kjøper jeg veldig få plagg, og jeg er bevisst på hva jeg kjøper. De fleste klesplaggene mine kan brukes om hverandre, og mange av klærne mine har jeg hatt i årevis. Det er sjelden jeg kommer hjem med et klesplagg som blir liggnde i skapet.

Totalt sett tror jeg ikke jeg bruker mer enn det som er normalt på klær, selv om hvert enkelt plagg koster mer enn hva de billigste klrne på markedet koster. Jeg synes for eksempel ikke det er galskap å legge 3000 kroner i en drakt, når jeg har brukt den så godt som hver uke i fire år og den fortsatt ser ny ut.