Hvordan har dere råd til alle merkeklærne?

Jessica skrev:

Den der er jeg drittlei av å høre. Det er ikke alltid sånn. For en del mennesker så er det ikke snakk om prioriteringer.

Nå tror jeg du misforsto meg. Jeg mente ikke at "alle" kan ha råd til dyre reiser eller dyre klær bare man prioriterer. Jeg vet at mange ikke har råd til noen av delene. Det jeg mente var et svar til hovedinnlegger som lurer på hvordan folk har råd til dyre merkeklær, og i det tilfellet mener jeg at det er oftest snakk om prioriteringer. Noen prioriterer klær, andre prioriterer reiser f. eks. Det er jo allerede snakk om dem som tar seg råd til merkeklær, ikke dem som bare har til det nødvendigste.

Miss Norway skrev:

Kom til å tenke på en ting nettopp. Det lønner seg ofte å ha litt år på baken når man står i dyre klesbutikker - jeg er jo blant de eldre/eldste? her inne, og hadde IKKE hatt råd (eller tatt meg råd) til dagens linje for feks 15 år siden. Økonomien blir jo ofte tryggere med årene. For mange, ikke alle, men mange. Studielånene våre er nedbetalt for lengst, og vi har nesten ikke lån igjen ellers heller. Det er klart at det hjelper.

Ellers får jeg en overveldende trang til å slenge ut noe sinnsykt hver gang jeg leser overskriften på denne tråden - som "Jeg stjeler innholdet i innsamlingsbøssene" eller "Hacker minibanker jevnlig" eller "selger kroppen min på internettauksjoner". Den innbyr liksom til noe sånt

Godt poeng. Nå har vi jo gjeld til over pannebrasken.

Miss Norway skrev:

Kom til å tenke på en ting nettopp. Det lønner seg ofte å ha litt år på baken når man står i dyre klesbutikker - jeg er jo blant de eldre/eldste? her inne, og hadde IKKE hatt råd (eller tatt meg råd) til dagens linje for feks 15 år siden. Økonomien blir jo ofte tryggere med årene. For mange, ikke alle, men mange. Studielånene våre er nedbetalt for lengst, og vi har nesten ikke lån igjen ellers heller. Det er klart at det hjelper.

Ellers får jeg en overveldende trang til å slenge ut noe sinnsykt hver gang jeg leser overskriften på denne tråden - som "Jeg stjeler innholdet i innsamlingsbøssene" eller "Hacker minibanker jevnlig" eller "selger kroppen min på internettauksjoner". Den innbyr liksom til noe sånt

Det er i grunnen her jeg er også.
For 15 år siden var jeg "lutfattig" firebarnsmor, det var strengt tatt ikke snakk om å unne seg en singlett fra H&M en gang. Jeg slet videre på klærne fra tenåringstiden, dvs "Ball"-gensere o.l som for lengst hadde gått av moten. De var så praktiske for de egnet seg også som graviditetsplagg, og gravid var jeg jo "kontinuerlig" i noen år.

Nå lever vi ikke lenger på studielån, luft og kjærlighet. I alle fall ikke bare det. Vi tjener relativt godt, i tillegg til at det er noen "pappakroner" på kontoen min.

glitterchick skrev:

Nå tror jeg du misforsto meg. Jeg mente ikke at "alle" kan ha råd til dyre reiser eller dyre klær bare man prioriterer. Jeg vet at mange ikke har råd til noen av delene. Det jeg mente var et svar til hovedinnlegger som lurer på hvordan folk har råd til dyre merkeklær, og i det tilfellet mener jeg at det er oftest snakk om prioriteringer. Noen prioriterer klær, andre prioriterer reiser f. eks. Det er jo allerede snakk om dem som tar seg råd til merkeklær, ikke dem som bare har til det nødvendigste.

OK beklager. Det er bare en uttalelse jeg har møtt så mange ganger og den provoserer meg voldsomt. Når den blir brukt er den ofte sagt på en nedlatende måte.

Jessica skrev:

OK beklager. Det er bare en uttalelse jeg har møtt så mange ganger og den provoserer meg voldsomt. Når den blir brukt er den ofte sagt på en nedlatende måte.

Det skjønner jeg. Det var ikke ment slik at man kan ha råd bare man prioriterer. Jeg mente kun når man tok seg/har råd i utgangspunktet. Jeg har full respekt for at folk ikke har råd til å prioritere mer enn det absolutt nødvendigste. Jeg har erfaring med det selv også.

Merkeklær? Går på HH og bruktbutikker som Fretx og Underground i Oslo. Bruker minst mulig på klær, egentlig.

Som flittig kjøper av Angelique's ting føler jeg meg nesten forpliktet til å kommentere her.

Jeg har alltid vært enten fattig, småfeit, hjemmegående (regner hovedoppgaveskrivning under det), eller bosatt steder hvor det ikke var særlig mye poeng i at gå i fancy klær. I en årrekke var jeg katteopdrætter med masse kattehår overalt omkring meg. Så da kjøpte jeg billige til halvdyre klær, stort sett alltid på salg. Hvis vi overhodet hadde penge, gikk disse til noe annet.

Nå er jeg i en livsfase hvor Mr. Dib og jeg er etablerte og jeg har jobb i samsvar med min utdanning. Det er overskudd på felleskontoen ! Mitt jobb innebærer også, at jeg blir "sett på" veldig mye. Ikke mindst har jeg igjennem flittig træning og kontroll med kostholdet klart, at få min gamle pæne kroppsfason fra 20-årene tilbake.

Så nå skal det være ! Jeg kan fortsatt godt kjøpe meg klær på H&M og Lindex (ikke KappAhl - bleh !) men jeg ser da klar forskjel sammenlignet med merker som Benetton, Gant, Sass&Bide, Polo, Marc Jacobs, Diesel, etc. Det er både forskjel på materialenes kvalitet, finish, design og detaljer. Mange merker representerer også en vis stil for meg: Gant er preppy, Benetton fargerik, Marc Jacobs har fine detaljer, Sass&Bide uovertruffen passform og originalitet.

Siden jeg er halv nederlandsk og derfor litt nærig 😀 kjøper jeg mesteparten av mine klær på salg eller internettet. Nogle gange ser jeg ting som jeg bare må ha, og da kjøper jeg dem til full pris. Det er også blitt til mange kjøp inne på NM. Ingen av mine kjøp har grusomme konsekvenser for familien. De ting (klær, støvletter og vesker) som jeg har kjøpt av Angelique har jeg stort sett alltid syntes var veldig bra kjøp til den pris jeg har betalt. Om hun har skaffet seg disse til sterkt redusert pris bryr jeg meg ikke om - JEG har ikke tilgang til disse rabatter - og ellers var JEG ikke i butikken dengang tingene var på salg - så JEG ville ha betalt full klaff om jeg i det hele tatt hadde funnet tingene der.

Fra et økologisk synspunkt kan jeg ikke se, at noen kan ha noe imot at klær blir gjenbrukt isted for å havne på søppeldyngen. Det er etterhvert et voksende problem, at klær er blitt så billige at folk kjøper masse, bruker det litt, og så kaster det igjen.

Så hvordan jeg har råd til alle merkeklærne ? Triks og fifs, og det at Mr. Dib og jeg efter mange års slitt er kommet "i havn".

Eg kjøpe ikkje dyre ting eg, for eg vil ha mange 😀 Er det berre eg som får kick av å rive bort lappar og ta på en ny ting?

Med unntak av den nydelig TrineMette-kjolen min, Rett og Slett-settet som eg dødelig ønskar meg og OddMolly-jakka eg kunne drept for, er det lite interessant med dyre klær.

Basisklær er forresten et begrep eg ikkje kjenne igjen. Kanskje utenom olabukser

Angelique gjør det jo mulig! 😀

Jeg handler litt i rykk og napp etter pengeboholdning, designerklær kjøper jeg ytterst sjelden, har vel skjedd et par ganger.
Akkurat nå har jeg ganske greit med penger. Shopper vekk noe, og sparer noe.

Det handler om prioriteringer og ønsker.

Jeg handler en del merkeklær og har råd til dette pga av en relativ høy samlet inntekt og en sunn privatøkonomi. Det at jeg kjøper en bukse til for eksempel 2.000,-, vil aldri være en bekostning av noe annet.

Jeg skulle gjerne ha handlet på H&M, B-Young og Vera Moda, men jeg har til dags dato ikke funnet noe av interesse, jeg synes at snittet er elendig og kvaliteten virker dårlig. Synes også at det er greit og bruke klær som ikke alle andre har.

Jeg kjøper ikke mye klær, men det jeg kjøper har en god kvalitet, og en klassisk stil, slik at det ikke er umoderne etter en sesong. Klærne jeg kjøper kan kombineres med andre ting jeg allerede har.

Sitron skrev:

Såvidt jeg kan se av hennes poster, så tar hun seg godt betalt for klærne hun selger. Jeg tror dine synske evner fremdeles trenger litt utvikling,

Ja, det hørtes ut som om du tenkte på Angelique. Selv om du ikke gjorde det kan det kanskje være greit å ta det ad notam at folk tror at det var henne du mente? Kanskje ikke så morsomt for Angelique å lese det, da?

Jeg ser heller ikke noe galt i å kjøpe klær, finne ut at de ikke passer og sende de "videre" (Fretex, selge, gi bort til venner). Men jeg kjøper mye klær på nett og postordre. + at jeg aldri prøver klær i butikken (Jeg handler alltid med barna og det å løpe naken rundt i buttikken etter en 2 åring er ikke så fristende.)

Jeg har nesten ingen moteklær, men jeg har mine ting jeg bruker penger på. Er veldig glad i å lage kort osv og der bare flyyyyr pengene ut vinduet. Tidligere brukte jeg masse penger på bøker. Kunne ikke gå innom en bokhandel uten å kjøpe noe.

Muad'Dib skrev:

Det er etterhvert et voksende problem, at klær er blitt så billige at folk kjøper masse, bruker det litt, og så kaster det igjen.

Må dessverre si at jeg føler meg veldig truffet her. Når det gjelder bukser, gensere, topper o.l. så kjøper stort sett masse billige klær fra kjedebutikker, og kaster de innen ett år når jeg er lei de. Har sett at det ikke er noen vits for meg å kjøpe bukser og gensere til flere tusen kr stk da jeg går like fort lei av disse. Jeg har ikke en klassisk klesstil i utgangspunktet, og klærne jeg kjøper går fort av moten.

Når det gjelder jakker, kåper, og annet yttertøy så kjøper jeg skikkelig kvalitet, og bruker det lenge. Jeg stusser foreks. ikke på å bruke 4500 kr på en skikkelig skijakke som jeg kan ha i flere år. 🙂

him skrev:

at jeg aldri prøver klær i butikken (Jeg handler alltid med barna og det å løpe naken rundt i buttikken etter en 2 åring er ikke så fristende.)

Ikke noe problem! Kjøp en sele og heng 2-åringen på knaggen i prøverommet mens du prøver:)

Nå som jeg endelig har begynt å jobbe har jeg råd til å handle lit dyrere klær, men foreløpig har det kun blitt til Tuva. Jeg så på noen Odd Molly(?) klær på det nye senteret her nede, og de var kjempefine,men strikkejakke til 1700 kr er litt dyrt for meg. Og jeg er også en av de med vekta....Jeg har gått fra 40-42 til 36 på noen md og må derfor få en helt ny garderobe, derfor har det blitt noe billig nå for å få en del basisplagg.


Jeg som Missa fikk automatisk lyst til å svare at jeg selger meg for å få råd til de lekre nye støvlettene som jeg bare måååå ha

Gina skrev:

Jeg har gått fra 40-42 til 36 på noen md

HAR du??!! Det har jeg ikke fått med meg altså. Hva har du gjort - amputert eller?

Så flink du har vært!

Miss Norway skrev:

HAR du??!! Det har jeg ikke fått med meg altså. Hva har du gjort - amputert eller?

Så flink du har vært!

Har reklamert masse på NM`s slankeforum om det 😛 Reductil har vært løsningen for meg.Det var det eller amputasjon ja... Men det virket litt drastisk syns jeg. Har klart å holde vekta i mange md uten å gå på det, så tydelig at jeg endelig har klart å lære meg å spise normalt.

Jeg har noen dyre (alt er relativt) jeans som jeg kjøpte på 50% siden jeg jobbet i butikken som solgte de. (samme med mine Sand- og Armaniplagg.)

Siden passformen og kvaliteten i disse klærne er fantastisk, ser jeg frem til jeg en dag igjen kan forsvare å kjøpe klær til disse prisene. Allikevel er jeg fornøyd med å kjøpe klær fra VeroModa, B-Young og HM, siden det passer økonomien nå.

Alt til sin tid!

Det har nok for mange en sammenheng med hva man tjener samt hva man liker. Feks av designere 🙂

Men en kan være like kul uten merkeklær.

Jeg for min del kjøper de klærne jeg liker, men hater logoer på klærne. Det er sjeldent jeg kjøper noe med logo på. De klærne burde man få betalt for å reklamere for

Anne M skrev:

Jeg for min del kjøper de klærne jeg liker, men hater logoer på klærne. Det er sjeldent jeg kjøper noe med logo på. De klærne burde man få betalt for å reklamere for

Claire skrev:

bortsett fra på jeans da
DER vises logoen...

Men sånn ellers syns jeg det er "blærete" å gå med store JPF logoer eller Benetton m.m. over hele brystet.