Ikke gjøre lekser fordi det skaper forskjeller mellom elevene?

Carrera skrev:

Må egentlig skoledagen bli lengre for å få bort leksene?

Det spørs jo på barnet. Eldste min gjør enormt lite lekser hjemme. Hun blir ferdig med alt på skolen, jobber veldig effektivt. Jeg sa dette til læreren på foreldresamtale, at jeg syns det var rart at mengden ikke økte i takt med trinnene. Men det gjorde det, sa han, og at noen elever brukte både 1 og 2 timer på lekser, der min bruker 10 minutter.

Når en betydelig del av skolearbeidet blir lagt til hjemmene, så reproduseres det sosiale skiller. Og da tenker jeg både på de mer tradisjonelle klasseskillene, og jeg tenker på de som i tillegg har foreldre som ikke snakker godt norsk - og som ikke kjenner alle aspekter ved det norske samfunnet som reflekteres i skoleoppgaver. Jeg ønsker meg minimum kvalifisert leksehjelp på SFO (på storesøsters skole får de knapt nok lov til å gjøre lekser der! Hun gjemmer seg på loftet for å få fred til skolearbeidet, lille geeken min!), og helst en heldagsskole, oppdelt med matservering, "fritidsaktiviteter" med valgmuligheter integrert i skoledagen osv. Jeg skal da som forelder klare å titte i bøker og snakke med ungen min og følge opp kontakten med skolen uten å sitte å gjøre lekser med henne hver kveld.

Helt enig. Her har poden på 6 år så mye lekser at han blir drittlei. Jeg må lokke og lure han til å gjøre dem. Nå er han ikke sent hjemme, men likevel synes han lekser er dønnkjedelig.

Jeg ønsker meg som flere her at ungene gjør skolearbeidet på skolen med oppfølging av pedagogisk personell.

Hjemme vil vi som foreldre uansett være opptatt av skolearbeidet og se over hva som er gjort på skolen slik vi uansett gjør allerede.

Jeg synes det er hyggelig å gjøre lekser sammen med Frøkna, og jeg synes lekser gir et verdifullt innblikk i skolearbeidet hennes. Enn så lenge er arbeidsbyrden minimal (første klasse); det er mulig jeg hadde sett annerledes på det hvis hun hadde måttet sitte i timevis med leksene hver dag.

Jeg håper ikke lekser kuttes ut. Det er fordi jeg vet at den repetisjonen trengs for å lære skikkelig. Det er foreldrene som har hovedansvaret for barnas opplæring, og leksene er etter mitt syn det desidert mest effektive tiltaket for å engasjere foreldre og informere dem om hvordan ståa er samtidig. I tillegg er det uvurderlig for barn å få den en-til-en hjelpen som de sjelden får på skolen. At noen få barn ikke får den hjelpen, får vi heller bøte på med leksehjelp enn å frata alle andre barn den muligheten.

Jeg er både lærer og mor og må si at lekser har jeg ikke sansen for. Min sønn strever litt på skolen og fy søren så mye tid vi bruker på ham og leksene. En til to timer hver dag. Jeg har elever som strever og det er veldig stor forskjell på om de blir fulgt opp hjemme eller ikke. En av mine svakeste elever oppdaget jeg ikke hvor svak var før det var gått en lang stund. Jeg ble faktisk overrasket da jeg fikk rapporten fra PPT. Grunnen til at eleven hadde klart seg såpass bra var en enorm innsats fra foreldrene. Han er heldig, mange andre er ikke like heldige.

Heller lengre skoledager som også inkluderer "fritid" og en type leksearbeid (selvstendig arbeid med veiledning av pedagoger).

Og de som blir fulgt opp i dag vil uansett bli fulgt opp om de ikke kommer hjem med lekser. Foreldrene vil uansett engasjere seg.

Blånn skrev:

Jeg er både lærer og mor og må si at lekser har jeg ikke sansen for.

Signerer.

Sitron skrev:

Jeg har lenge vært for en heldagsskole med matservering og er det nok fremdeles. Og selvsagt ingen lekser.

Eg er og har alltid vore motstandar av lekser.

No har ikkje eg ungar i skulealder endå, så eg veit ikkje heilt kor mykje lekser det er vanlig at dei får på barneskulen. Det er godt mulig at mengda heimelekser bør reduserast, men litt bør det vere. Lekser er også med på å lære elevane studieteknikk, lærer dei å disponere tid og forbereder dei på skulelivet seinare. Eg ser for meg at ein som aldri har hatt lekser vil få problemer når han plutselig må lese til eksamen i tiende. Men kanskje tilhengarane av leksefri også vil kvitte seg med prøver og eksamen?
I så fall trur eg problemet vil forplante seg vidare til arbeidslivet. Før eller seinare må elevane lære seg å forholde seg til tidsfristar og lære at ein av og til må ta eit skippertak på ein søndag for å få gjort ting ferdig.

Hvorfor er det slik at ved å fjerne lekser fra hjemmet, så lærer man ikke studieteknikk ved å måtte gjøre de på skolen?

Jeg har forøvrig hatt lekser i 12 år på skolen, men studieteknikk kan jeg likevel ikke. :datapunkt:

Carrera skrev:

Den planen inneholder det som ungene skal gjennom totalt sett i løpet av uka, og det er da opp til dem selv egentlig hvor mye som blir hjemmelekser. Effektivitet på skolen = lite hjemmearbeid.

Etter litt tid til å innarbeide det nye opplegget, så har jenta mi knapt gjort lekser hjemme, og det hører jeg er gjenganger i klassen også. De er motiverte til å stå på på skolen, nettopp for å slippe å gjøre noe hjemme.

Sønnen min i 2.klasse får også en slik plan for hele uka, men det er likevel et pes for å rekke gjennom alt. De har 7-8 sider med matteoppgaver i løpet av en uke ( i tillegg til norsk, engelsk, naturfag osv.) og ofte gjør han svært lite av matten på skolen, så vi må lokke og lure for å få ham til å gjøre disse oppgavene hjemme. Læreren presterer å si at hun ikke har gitt lekser på 30 år! "Dette er ikke lekser, dette er en del av en arbeidsplan!" Hva er forskjellen i praksis? Vi har tre barn som skal følges opp med lekser og ettermiddagene blir svært hektiske siden det er jeg som følger opp dette og samtidig lager middag. Personlig synes jeg det er travelt å få dette i hop og det er en kjensgjerning at lekser favoriserer de sterkeste. Jeg ønsker meg leksehjelp på skolen av kvalifiserte personer, særlig på barnetrinnet.

Jeg synes ikke det blir diskutert her
"Ikke gjøre lekser fordi det skaper forskjeller mellom elevene". Jeg lurer på hva dere mener om dette?

Det er vel et typisk tegn i tiden at foreldre også ønsker å bli fritatt for å gjøre lekser med barna hjemme. Kjenner flust av lærere som er oppgitte over sms'er på kveldstid av foreldre som skal ha råd og veiledning om alt mulig rart angående barnet sitt (inkl soveproblemer!!)

Jeg ser problemstillingen med at sosiale forskjeller opprettholdes ved at noen barn selvfølgelig ikke har foreldre om kan eller ønsker å hjelpe til med lekser.

Men når det argumenteres med mangel på tid så lar jeg meg provosere. Folk syter over alle aktiviteter som barna er med på som er så tidskrevende. Stress med middag og så ut på aktiviteter. Vel hvis så er tilfelle så blir det jo selvfølgelig liten tid til lekser. Men ønsker ikke foreldre å følge med på barnas utvikling på skolen? Er ikke lekser nødvendig i denne prosessen? Eller vil vi bare helst levere barnet klokken 0800 og hente 1630 og alt av "læring" skal være gjort i regi av skolen? Dette er jo svært convenient og passer fint inn i dagens livsstil der ansvaret for oppdragelse og læring i økende grad ser ut til å legges over på skolen.

Nå har ikke jeg skolebarn men får det fra høsten. Jeg ser på timetabellen at i 1 klasse så har de skole fra 0845 - 1245, så vil det bli SFO til 1630. Da er det jo lek hele ettermiddagen og ikke noe skole. Skulle bare mangle om det ikke burde være mitt ansvar å gjøre lekser med barnet mitt etter skoletid, det må jo være en unik måte å sette seg inn i skolehverdagen til ungene våre på og ikke minst følge med på utviklingen til barna våre.

Dette høres ut som et klassisk duste SV forslag for meg og tipper ingen andre partier vil støtte opp om forslaget 😀

Lisa skrev:

Men når det argumenteres med mangel på tid så lar jeg meg provosere. Folk syter over alle aktiviteter som barna er med på som er så tidskrevende. Stress med middag og så ut på aktiviteter.

I vår hverdag regner jeg med at det blir lite tid til lekser, uavhengig av fritidsaktiviteter. Jeg ønsker ikke å bli "fritatt" for et ansvar, men i en familie med fulltidsarbeidende foreldre og litt lengre skolevei enn gjennomsnittet så blir det ikke mange timene til overs i døgnet. Jeg syns det er mange andre måter å være en god forelder som følger med på barnas utvikling enn å tvinge et trøtt og slitent barn til lekser hver kveld.

Skulle gjerne vore lenger skuledag (viss det fulgte med nok lærartimar), så barna kunne sleppe lekser. Det som er dumt med dette er at eg trur mange foreldre ikkje vil sette seg inn i barna sitt skulearbeid på denne måten, og foreldre er jo medansvarlege for barnas utdanning.

Det er ikke latskap som gjør at jeg ønsker leksefrie ettermiddager.

Klart det er forskjell på hvordan vi med 11 års høyere utdanning tilsammen kan hjelpe med leksene i fht de som har foreldre uten utdanning, som kanskje ikke kan norsk engang, som hatet skolen selv, som er dyslektikere. Dette fasttømrer forskjeller og gjør dem større.

Lekser virker jo ikke, jfr forskere. Elevene blir rett og slett ikke bedre av det. Og vi som er interessert i ungenes skolegang greier uansett å få det med oss.

Jeg lurer mest på hvordan man tenker seg lenger skoledag blir organisert jeg....
Elevene mine vil slippe lekser fordi de trener så mye. Det synes jeg ikke er noe godt argument. Men de går på ungdomsskolen.

Sønnen min går i 1. klasse og både jeg og mannen min liker at han har litt lekser. Vi synes det er hyggelig å hjelpe han og se fremgangen hans.
Men som lærer vet jeg jo at det er enormt stor forskjell på hva slags og hvor mye hjelp elever får hjemme.

Mim og Acsa og Sitronen har i grunnen sagt det.

Jeg er mot hjemmelekser.

(Selv gjorde jeg ikke en døyt av det, og det gikk bra med meg. )