Spinoff fra en spinoff: Den mest hjerteskjærende scenen du vet fra noen film

Inspirert av tråden om den engelske pasienten: Hvilken hjerteskjærende filmscene er det som har satt dypest spor i deg?

For meg tror jeg det må være scenen i Lilja 4-ever, der hun gråter hysterisk og løper etter bilen når mora reiser fra henne. Særlig med tanke på hvordan filmen utviklet seg etter dette. Herregud. Hele filmen er jo gjennomført hjerteskjærende, men denne scenen sitter hardest igjen hos meg. Får fortsatt tårer i øynene når jeg tenker på det.

Fantastisk skuespill av den jenta forresten.

Det har du rett i. Ellers er det for mange til at jeg kommer på dem. Schindler's liste og den lille jenta i rødt rangerer høyt.

Den filmen har jeg ikke sett, men husker veldig godt et hjerteskjærende barnefjes i "Tid for ømhet" fra åttitallet, når moren skal dø eller er død.

Syns også Brokeback Mountain inneholder flere scener som river godt.

Utvilsomt scenen i Den grønne mil, hvor han synske/begavede negeren (sorry, det ble for teit å si "svarthudede") forstår at de to små søstrene er brutalt myrdet, og han ligger sønderknust ved en trestamme et sted i skogen og gråter.
Den var hard. Jeg var på kinodate og strigråt. 🙁

Det første som slo meg er en scene i Kramer mot Kramer.
Men det er sikkert uendelig masse å velge mellom.

Den scena jeg har reagert mest på var scena i The Champ der faren dør. Broren min og jeg så den på tv da jeg var ca 14 og han 11, og jeg husker enda at mamma fikk sjokk da vi kom opp fra kjellerstua fordi vi gråt helt hysterisk.

Tror vel egentlig ikke jeg hadde reagert så sterkt i dag, men reaksjonen sitter fortsatt i.

Og nå glemte jeg jo den engelske pasienten, når han kommer og finner henne i hulen ....

Jeg lurer på om det må være et eller annet fra Shadowlands. Den traff noen veldig personlige knapper hos meg, så jeg gråt stort sett hele den siste timen, mener jeg å huske. Jeg har aldri orket å se den igjen.

Ingen tvil - det er scenen fra en film jeg så da jeg var 12-13 år, tror den heter "Dagen etter" eller noe sånt. Den handler om et atomangrep og hvordan en del mennesker vi blir kjent med i filmen opplever det.

I scenen jeg tenker på er det en gammel mann som har funnet ly i et utbombet hus, familien som bor i huset vil jage ham vekk men han ber tynt om å få bli og rekker en appelsin dekket av støv (atomstøv) mot dem. Ingen har noe særlig mat og han vil gi bort appelsinen sin for å få bli der.

Scenen må ha gjort et voldsomt inntrykk på meg for jeg husker alle detaljer og griner fortsatt når jeg tenker på den :sipper:

Tinetoff skrev:

Jeg lurer på om det må være et eller annet fra Shadowlands. Den traff noen veldig personlige knapper hos meg, så jeg gråt stort sett hele den siste timen, mener jeg å huske. Jeg har aldri orket å se den igjen.

Den er nydelig. Og grusom.

Requiem for a dream - når man ser hvordan det går med alle karakterene i filmen.

Jeg hadde mest lyst til å reise meg opp i kinosalen og rope: "stopp filmen!!!"

Å, den der fra den Grønne mil, der de henretter han ene fyren og lar vær å ta vann på hodet hans slik at strømmen ledes. Det var den Grønne mil, ja?

Sitron skrev:

Å, den der fra den Grønne mil, der de henretter han ene fyren og lar vær å ta vann på hodet hans slik at strømmen ledes. Det var den Grønne mil, ja?

Ja, det var det. Den scenen er fæl.

Jeg kan ikke noe for det, men jeg klarer ikke å tenke på annet enn Tom Hanks når han mister ballen sin i Cast Away.

Kramer mot Kramer. Spesielt den scenen hvor moren skal hente sønnen, men innser at sønn og far kanskje har det best sammen.

Min er så kommersiell at det nesten er pinlig. Men scenen der Brucern tar farvel med datteren i Armageddon er den mest hjertekjærende for meg. Jeg er ufattelig pysete når det kommer til far/datter scener. :pappajente.

Hulk... Han blir igjen for hennes skyld jo. Snufs.

malena skrev:

Jeg kan ikke noe for det, men jeg klarer ikke å tenke på annet enn Tom Hanks når han mister ballen sin i Cast Away.

Sitron skrev:

Å, den der fra den Grønne mil, der de henretter han ene fyren og lar vær å ta vann på hodet hans slik at strømmen ledes. Det var den Grønne mil, ja?

Huff, den har jeg helt glemt. Jeg så egentlig bare deler av den jeg. Hadde nattvakt og sto store deler av scenen og hylgrein på kjøkkenet mens jeg mumlet: "nei, nei!" og var glad ingen så meg

Det er mange, men den jeg kommer på først er fra den Siste Samurai, når de går til kamp mot amerikanerne, selv om de vet at de kommer til å bli drept alle sammen, men de kjemper.

Jeg gråt så høyt at jeg måtte stappe et skjerf i munnen. At jeg fant ut at jeg var gravid en uke etterpå kan jo ha en sammenheng. Jeg har ikke sett den igjen for å se om den har samme virkning.

Spohies Choise (heiter den det?) der ho diskuterer med sjeg sjølv kva for eitt av dei to barna ho skal gi til tyskerane og kva for eitt ho skal velgje å ta med seg.

Badekar_og_baby-scena i A beautiful mind er også pinefull lang.