Spinoff fra en spinoff: Den mest hjerteskjærende scenen du vet fra noen film

Opptil flere scener i Pianisten. Jeg tror jeg gråt gjennom hele filmen. Hjerteskjærende.

Stompa skrev:

Den scena jeg har reagert mest på var scena i The Champ der faren dør. Broren min og jeg så den på tv da jeg var ca 14 og han 11, og jeg husker enda at mamma fikk sjokk da vi kom opp fra kjellerstua fordi vi gråt helt hysterisk.

Tror vel egentlig ikke jeg hadde reagert så sterkt i dag, men reaksjonen sitter fortsatt i.

Du kan jo se den scnen her Jeg hylgrein da jeg så den for noen måneder siden. Synes også det er en veldig god skuepillerprestasjon av Ricky Schroeder.

Av nye filmer så syns jeg at scenen fra Bridge to Terabithia der han finner ut at jenta er død er ganske rørende.

Alfa skrev:

Spohies Choise (heiter den det?)

Nei!

glitterchick skrev:

Det er mange, men den jeg kommer på først er fra den Siste Samurai, når de går til kamp mot amerikanerne, selv om de vet at de kommer til å bli drept alle sammen, men de kjemper.

Jeg gråt så høyt at jeg måtte stappe et skjerf i munnen. At jeg fant ut at jeg var gravid en uke etterpå kan jo ha en sammenheng. Jeg har ikke sett den igjen for å se om den har samme virkning.

Jeg tror graviditetshormonene kanskje må ha spilt en liten rolle.

Tinetoff skrev:

Nei!

I dag har eg ikkje stoltheit til å bry meg

... også scena i Trainspotting (var det?) der mora finner den døde babyen ...

amylin skrev:

Kramer mot Kramer. Spesielt den scenen hvor moren skal hente sønnen, men innser at sønn og far kanskje har det best sammen.

JAA!! Hyyyyl!

Nyere tid:

Babel - stort sett hjerteskjærende hele filmen. Tilbragte hele lørdag kveld sikkelig deprimert.

Yngre dager:
My girl - Da Thomas dør etter biestikkene (og bisettelsen)
Purpurfargen - Da barna blir tatt fra Celie
After the promise - stort sett hele filmen
E.T - Når E.T reiser hjem

Frances skrev:

Nyere tid:

Babel - stort sett hjerteskjærende hele filmen. Tilbragte hele lørdag kveld sikkelig deprimert.

Yngre dager:
My girl - Da Thomas dør etter biestikkene (og bisettelsen)
Purpurfargen - Da barna blir tatt fra Celie
After the promise - stort sett hele filmen
E.T - Når E.T reiser hjem

Når E.T skal hjem, ja.....


Og Flaskeposten. Når jeg så den gråt jeg under nesten hele filmen.

Tinetoff skrev:

Jeg tror graviditetshormonene kanskje må ha spilt en liten rolle.

Hva?

Frances skrev:

Yngre dager:
My girl - Da Thomas dør etter biestikkene (og bisettelsen)

Åh ja! Det var en annen slik "stappe skjerfet i halsen for å ikke hulke høyt-scene".

glitterchick skrev:

Jeg gråt så høyt at jeg måtte stappe et skjerf i munnen.

Sofies valg. Jeg klarer aldri i mitt liv å glemme den scenen der hun må velge hvilket av de to barna som skal dø, og hun velger den lille piken som blir dratt gråtende bort fra moren av tyskerne. Jeg gråter bare jeg tenker på den, jeg kan ALDRI se den filmen igjen, ei heller lese boka. Jeg ble helt ødelagt og klarer ikke å tenke på det engang. Historien er jo sann også, er den ikke? Heøt jævlig. JÆVLIG! 🙁

Her er scenen, forresten:

http://www.youtube.com/watch?v=J2DEaKbGsLs

Camilla og tyven

Når de tar Sebastian, og Camilla står igjen og roper etter han.

After the promise ja... Der skal han jo gi fra seg.. 4 eller 5 sønner? Så man tuter jo gjennom hele filmen.

Ja, My girl, ja. :sippe:

Det er en annen film som heter Man in the moon med en veldig ung Reese Witherspoon. Da gutten som begge søstrene er forelsket i dør,

Flere av scenene i Brokeback Mountain rev i hjertet. Som f.eks. når karakteren til Heath Ledger knekker sammen etter at sommeren er over og de har sagt hadet. Det gjør også vondt når han finner igjen skjorten sin...

En annen film som har noen scener som river i meg er Breaking the Waves. Når karakteren til Emily Watson tar på seg skylden for sin manns ulykke og skal gjøre bot bl.a. Hjerterått!

Titanic. Da Rose ligger på den plata i sjøen og holder Jack i hendene etter han er død. Og hva var det hun sa når hun slapp han ned i vannet?

My girl. Når Vada kommer inn til kisten Thomas ligger i, og hun gråter og snakker til ham.

Fra Mcleods daughters. Da Claire må skyte Sirocco, og Tess finner henne, og Claire sier. "I should have looked for him sooner". Da snakker hun om faren som døde etter en krangel.

Og mange flere.

Kremt... Sluttscenen i "Hair", der hippiehelten blir sendt i Vietnamkrigen ved en feiltagelse og marsjerer ombord i flyet. Jeg var fjorten da jeg så den på tv og strigråt. Det hører med til historien at jeg trodde jeg var en hippie da jeg var fjorten år.

I nyere tid husker jeg at ei venninne og jeg så "Snakk til henne" (Hable con ella) av Almodovar på kino i Spania og snufset litt på slutten, når Benigno tar selvmord. Det er sikkert mange filmer jeg har grått av, men den husker jeg godt som en sterk og rørende film som likevel ikke var sentimental.

Her er det iallfall haugevis med spoilere.

Fruktflua skrev:

Utvilsomt scenen i Den grønne mil, hvor han synske/begavede negeren (sorry, det ble for teit å si "svarthudede") forstår at de to små søstrene er brutalt myrdet, og han ligger sønderknust ved en trestamme et sted i skogen og gråter.
Den var hard. Jeg var på kinodate og strigråt. 🙁

Gått a banen, for en idiotisk ting å si. Rød pikk til deg.

Gå ta banen.