Sukkerslave

Hei, jeg heter krem og er avhengig av sukker...

Jepp, nå er jeg ute av skapet, men jeg trenger hjelp til å få slutt på avhengigheten. Hvordan hår dere klart å slutte?

Bare sluttet. Verste tre dager i mitt liv (nesten). Men så er det over, og sukkersuget forsvinner HELT!

Lavkarbo!

Mannen min startet med dette, og jeg fant ut at jeg skulle prøve jeg også. Og søtsuget forsvant! Samme med saltsug (type potetgull etc.) Og jeg spiste MYE sjokolade og små-godt. -HVER dag!

Ikke kjøpe inn, kaste alt man har av sukker i skapene. Etter noen dager bør sukkersuget være borte, og man får lyst på sunt.

kutte ut. Det medfører 3 dager intens hodepine - og det tar kanskje 2 mnd før det ikke er naturlig å stikke innom godishyllene på butikken.

- og sann mine ord: En ekte sukkerjunike blir aldri en slik som kan ha sjokolade i skapet "og bare ta en liten bit"

bevissthet på inntak av karbohydrater har også funket fint for meg iallefall.

Miss Norway skrev:

Bare sluttet. Verste tre dager i mitt liv (nesten). Men så er det over, og sukkersuget forsvinner HELT!

Jepp!

Jeg blir aldri heeelt kvitt søthungeren, til tross for lavkarbo og aldri lørdagsgodt(hender jeg har det en sjelden gang).

Lavkarbo.

Seriøst, tar det bare 3 dager?
Jeg sluttet jo med sjokolade og det tok MINST en måned, kanskje nærmere to, før suget ga seg. Jeg ble trist og deprimert. Men jeg har ikke sluttet med sukker altså, bare sjokolade. Har spist mye mer snacks og mer smågodt også (likevel ikke i nærheten av samme mengder som sjokolade). Dersom det virkelig bare tar 3 dager før sukkersuget gir seg er det jo verdt å forsøke det også. Hm.

Jeg er også sukkerslave.
Har planer om kutt etter at denne babyen er presset ut, akkurat nå er jeg ikke motivert nok.

Hei, jeg heter Karamell og har en lege som fortalte meg at min sukkeravhengighet er som heroin for en junkie.

Jeg kunne også ha laget denne tråden. Men slutte altså? Jeg vet ikke hvordan jeg skulle greie det.

Altså jeg er over snittet intelligent, men når det kommer til godteri så hjelper ikke fornuften.

Det kan være jeg er glad, trist, sulten, eller bare kjeder meg - jeg dytter inn på. Og de gangene jeg prøver å slutte/kutte ned, det er da jeg spiser mest, av en eller annen grunn.

Nelly Nickers skrev:

Seriøst, tar det bare 3 dager?
Jeg sluttet jo med sjokolade og det tok MINST en måned, kanskje nærmere to, før suget ga seg. Jeg ble trist og deprimert. Men jeg har ikke sluttet med sukker altså, bare sjokolade. Har spist mye mer snacks og mer smågodt også (likevel ikke i nærheten av samme mengder som sjokolade). Dersom det virkelig bare tar 3 dager før sukkersuget gir seg er det jo verdt å forsøke det også. Hm.

Min erfaring er at det tar mye mer enn 3 dager og egentlig forsvinner suget aldri helt...

Nelly Nickers skrev:

Men jeg har ikke sluttet med sukker altså, bare sjokolade.

Derfor tar det lenger tid. Som ved all avhengighet varer den lengre når man kutter bare gradvis. Røyk... alkohol...

Å bråkutte ALT som smaker søtt (og helst alle raske karbohydrater i samme slengen) er hardt for kroppen; nesten alle får varierende grad av hodepine, svimmelhet, "dottfølelse" i hodet, konsentrasjonsvansker, you name it. Men så er det plutselig borte, og energien kommer i massevis, og man har ikke LYST på søtsaker lenger. Veldig rart.

Men som alle andre -olismer er det viktig å være konsekvent. Hele tiden. Tilbakefall medfører sug igjen.

Miss Norway skrev:

Bare sluttet. Verste tre dager i mitt liv (nesten). Men så er det over, og sukkersuget forsvinner HELT!

Jeg holdt meg unna i månedsvis, men suget var der like fullt.

Miss Norway skrev:

Bare sluttet. Verste tre dager i mitt liv (nesten). Men så er det over, og sukkersuget forsvinner HELT!

Hvor lenge har du klart deg?

Lavkarbo. 🙂

Kutte helt ut, spise mye mat med sunne fettsyrer (kaldpresset olje, avokado etc.), spise jevnlig (3-4 timers mellomrom) og unngå raske karbohydrater. Jevnt blodsukker hjelper veldig. Og selvsagt, unngå å ha fristelser i hus. Unngå kunstig søtning, det er stort sett ikke noe bedre og skaper også avhengighet.

(Nå var ikke jeg sukkerjunkie og aldri kjempeglad i søtt, jeg kuttet fordi jeg ikke tåler det og det kan nok tenkes at det var lettere for meg siden jeg ikke spiste mye søtt fra før. )

Jeg har ikke kuttet helt, tror jeg. Kanskje det var lettere av den grunnen. Jeg vil bare lære meg å holde det til lørdager, spesielle anledninger osv.

Men jeg tenkte at jeg får se på det som abstinenser og jeg regnet med at det ville være kjipest de første 72 timene. Deretter plottet jeg inn varsler på mobilen hver 5. time slik at jeg visste når det f.eks. hadde gått 45 timer og jeg var nærmere mål enn start. Og da ville jeg jo ikke ødelegge alt for et glass cola. Jeg var utrolig stolt av meg selv etterhvert som timetallet økte og jeg tror det var greit å anerkjenne at for meg var dette en bragd.

Jeg merket faktisk ganske raskt (altså innenfor de 72 timene) at kroppen funket bedre, jeg. Spesielt fordøyelsen. Kanskje fordi jeg laget meg grønnsaker med dip, åt en håndfull druer (altså litt og litt) osv.

Som sagt: Målet mitt er ikke å kutte fullstendig, så det blir kanskje annerledes. Jeg vil bare normalisere mitt forhold til sukker og begrense det til enkelte dager. Og jeg merker jo at jeg ikke "trenger" like mye og hyppig sukker/cola osv. når kroppen har fått det litt mer ut av systemet. Ja, og så noterer jeg meg jo at jeg etter å ha følt meg veldig bra en stund, følte meg helt elendig etter sukkerinntak igjen. Så da frister det jo mindre. Jeg innbiller meg at jo flere 72 timersperioder jeg går gjennom, jo raskere vil de gå og jo mindre vil behovet for sukker være mellom. Jeg tipper jeg etterhvert vil utvide til f.eks. 100 timer osv. også. Og jo mindre stas blir det glasset med cola på enden av en slik periode.