Spinnoff: Skikk og bruk - selskapsleker, hva gjør du?

Det kommer helt an på leken. Quiz syns jeg er knallkjekt. Og jeg kan helt klart kose meg med sånne sitte i ro og gjette på noe, spinne videre på ett eller annet, løse en oppgave eller noe sånt. Litt synging er jeg heller ikke fremmed for. Bind for øynene eller stafetter med pinlige innslag blir jeg ikke særlig glad over, men hvis jeg ikke klarer å snike meg ubemerket unna blir jeg med med på kjøtt og flesk med et slags smil. Grensen går ved beføling, tror jeg.

Mange selskapsleker er morsomme - spesielt lagkonkurranser, quiz og denslags. Da kommer konkurransemennesket i meg fram. Jeg liker også singstar og karaoke. Litt for godt, kanskje... Enkelte dramaleker funker også som selskapsleker og kan være morsomme.

Når lekene begynner å spille på kjønn eller kropp, og intimsonen min blir utfordret, da forsvinner jeg ut for å ta en festrøyk/pudre nesen. Det er bare kleint og ekkelt.

ming skrev:

Mange selskapsleker er morsomme - spesielt lagkonkurranser, quiz og denslags. Da kommer konkurransemennesket i meg fram. Jeg liker også singstar og karaoke. Litt for godt, kanskje... Enkelte dramaleker funker også som selskapsleker og kan være morsomme.

Når lekene begynner å spille på kjønn eller kropp, og intimsonen min blir utfordret, da forsvinner jeg ut for å ta en festrøyk/pudre nesen. Det er bare kleint og ekkelt.

Sånn ca sånn ja.

Det jeg virkelig ikke liker er type temafester der man skal kle seg ut, da takker jeg pent nei, eller kommer som jeg er.

Quiz er kjempegøy, der deltar jeg med liv og lyst, om enn ikke alltid med glitrende kunnskap.

Alle andre former for selskapslek syns jeg er totalt pyton, men høflig som jeg jo er, deltar jeg, mens jeg gremmes, og håper det går fort over - og så kan det være jeg syter om det på forum etterpå.

Polyanna skrev:

Det er jo mange som faktisk syns det er veldig gøy, da!

Ja, men da må jo løsningen være frivillighet. Det burde ikke bære slik at de som går ut og røyker blir sett på som demonstranter, mens de som deltar er kule og sporty.

Jeg har ikke løstenner, men burde nok stemt det alternativet, for sammenlignet med de fleste av dere, elsker jeg nok selskapsleker. Kommer fra en famili hvor vi både leker og tuller når vi er samlet, vi dikter sanger og har det kjempegøy. Jeg har faktisk aldri tenkt på at noen ikke liker sånt jeg.

Tåtti skrev:

Jeg har morsomme løstenner.

Jeg har to prompeputer, selv om jeg aldri ville tatt dem frem som underholdning. I hvert fall ikke før jeg blir riktig, riktig gammel.

Jeg deltar på det meste dersom det gleder vertskapet. Noen ganger kan det være riktig morsomt, andre ganger er det smertefullt pinlig. Det går en grense der som jeg umiddelbart kjenner når jeg tråkker over.

Jeg er høflig nok til å delta selv om jeg ikke synes det er superstas akkurat. Er det godt laget så kan det til og med hende at jeg morer meg.

....

kharadra skrev:

Uansett, plutselig synges det tykke damer reiser seg, tykke damer reiser seg.

Jeg skjønner deg godt, jeg synes det var ganske upassende.

Jeg er ikke den som vifter med armene for å bli sett og plukket ut, men deltar om jeg blir plukket ut. Er ikke så veldig glad i situasjoner hvor alles øyne er rettet mot meg, men hopper ut i det, da jeg synes det er ufint å gjemme seg unna.

kharadra skrev:

Uansett, plutselig synges det tykke damer reiser seg, tykke damer reiser seg. Og jeg, en av de ytterst få tykke damene i laget, satt. Forsanger sang igjen. Jeg satt. Verset kom for tredje gang.

Det kan da ikke være noen som synes at dette er morsomt!? Skulle det virkelig være morsomt? 😕

...

Kharadra:

Det er det verste jeg har hørt. Jeg opplevde riktignok noe lignende i et bryllup, hvor leken gikk ut på å gi en gave videre til andre, som f.eks.: "gi gaven til mannen med det fineste slipset". Da gaven på et tidspunkt skulle gis til mannen med den største magen fikk jeg sjampisen i halsen. Slikt synes jeg er utrolig slemt, og ikke morsomt i det hele tatt. Heldigvis var gjesten som fikk oppgaven lur nok til å gi gaven til den aller mest hengslete mannen hun fant, men det var ugreit altså.

Jeg er forøvrig en sånn som fint kan finne på å gå og passivrøyke når det er selskapsleker.

Den gaveleken der er noe av det pinligste jeg har vært med på noensinne, Marla. Jeg gremmes fremdeles når jeg tenker på det. Dvs. jeg slapp unna, men satt da ved bordet.

Ellers er jeg med på nesten alt. Min grense går ved dansing. Det gjør jeg ikke.

Hvem hvem hvem synes sånt er morsomt?!? Begge de to siste her er så hinsides drøyt. Og blodharry. Er folk helt tette i nøtta?

Jeg hiver meg med på hysterisk intensitet og alle intensjoner om å tape med stil. Det pinligste som finnes synes jeg er folk som plutselig mener det er kjempeviktig om vårt lag greier å renske flest erter. Da blir jeg helt 😱 - altså gøy å konkurere, gøy med slike teite oppgaver, men ta det seriøst? Da er man på bærtur.

Turban Smukk skrev:

Hvem hvem hvem synes sånt er morsomt?!? Begge de to siste her er så hinsides drøyt. Og blodharry. Er folk helt tette i nøtta?

Dessverre. Det er jo slike eksempler som over her som gjør et så himla kleint. Jeg har også vært med på sånn gavelek: gi gaven til mannen med minst hår/størst mage osv. 🙁

pøbelsara skrev:

Dessverre. Det er jo slike eksempler som over her som gjør et så himla kleint. Jeg har også vært med på sånn gavelek: gi gaven til mannen med minst hår/størst mage osv. 🙁

Jeg hater jo sånne leker læll. Men leker ala dette har jeg heldigivs aldri vært utsatt for. Vanvittig kleint.