Spinnoff: Skikk og bruk - selskapsleker, hva gjør du?

Jeg er sjokkert! At de forsøkte å få meg med på fugledansen i bryllup i sommer blir jo bare latterlig i forhold. Tenk å være så slemme!

Selskapsleker som spiller på lyter er ufint og kleint. Men som regel vil jeg nok tenke 'er vel ikke så nøye' og hive meg ut i det, blottet for ironi og dårlig skjult himling.

Quiz elsker jeg, alt annet derimot, grøss og gru.
Jeg løper gjerne ut til oppvasken, opplever stadig å bli slept motvillig ut igjen.

Veronal skrev:

Min grense går ved dansing. Det gjør jeg ikke.

Jeg har danset mye i min tid, men jeg vil danse alene! Jeg har 10 storetær i pardans, og kjenner at jeg allerede gruer meg litt til en nært forestående fest der jeg antar at det blir mye oppbydning til dans.

Jeg velger helst oppvasken. Hvis det er umulig å komme unna så deltar jeg med vemmelse innvendig, men med et smil utvendig.
Quiz og slike ting er gøy, da!

Jeg har en gang blitt sittende på stolen, men det var en ubehaglig følelse å være vitne til det som skjedde rundt meg. Da var selskapsleken kurs i magedans.

Quiz er morsomt, og det kan også mange andre oppgaver være. Jeg liker slett ikke å være sur og vrang overfor vertskapet, så jeg vil nok prøve å være blid selv om det kommer andre aktiviteter som jeg egentlig synes er pinlige eller kjedelige. Men veldig "fysiske" leker, eller leker der man f.eks. må synge eller danse alene foran plenum, det er i grunnen ganske uaktuelt. Akkurat hva jeg ville gjort aner jeg ikke, for jeg har aldri opplevd å bli utsatt for det. (I jobbsammenheng har jeg vært innom enkelte gruppeaktiviterer som har vært småpinlige, men med hyggelige kolleger og lett rødme i kinnene har jeg da gjennomført.)

Jeg elsker selskapsleker i godt selskap. Og organiserer det også gjerne selv. Men jeg hater det hvis det er i en forsamling jeg ikke kjenner, leken skjer under en middag og alle er edru.... da er det rimelig misforstått å dra i gang noe sånt..... lekene bør komme når folk har behov for noe gøy, og har fått litt innabords. Derfor kreves det at arrangørern er god til å lese gjestene sine. Jeg deltar imildertid alltid, for jeg vet hva det krever å sette det i gang.

Jeg liker ikke å gå i større selskaper/fest og takker stor sett nei. Det er imidlertid en håndfull mennesker jeg virkelig setter stor pris på og er glad i, og hvis en av dem inviterer til en større anledning møter jeg pliktskyldig opp. Nå ville ingen av mine venner funnet på noe så kleint som å arrangere tradisjonelle selskapsleker, men hadde de gjort det ville jeg deltatt uten å mukke. Har jeg først gått i et selskap som jeg i utgangspunktet finner ulystbetont, hadde ikke et par selskapsleker gjort den store forskjellen. Jeg hadde stått løpet ut.

Jeg stemte at jeg elsket det og deltok med liv og lyst. Men da tenkte jeg jo at jeg likte hele selskapet og folka og alt.

Ikke sånne kleine greier med å drite ut andre eller noe.

pøbelsara skrev:

Du er i selskap hvor det blir annonsert at det skal lekes en festlig selksapslek som medfører at du må være med på ting som å danse i ring, -ta på deg en morsom hatt, synge en sang hvor damer og herrer synger til hverandre eller man skal fylle ut med ord som rimer på titte og sånn, hvor man må brette servietten sin om til et morsomt gebiss eller liknende. Hvordan reagerer du?

Poll kommer!

En tanke slo plutselig ned i meg. :skrekk:

Kan dette være et sannsynlig scenario i selskapet vi skal i i morgen? Jeg er fryktelig IKKE i stand til slike "festligheter" for tiden.

Quiz er forresten bare gøy.

Jeg er veldig delt på slike ting, jeg kan synes det er både pinlig og fælt, men likevel ende opp med å le meg skakk.

Har skikkelig angst for dårlig skrevne sanger med nødrim osv. Det har veldig mye med å gjøre at jeg stort sett uten unntak blir bedt om å ta litt ekstra ansvar for syngingen. Det gjør jeg for så vidt gjerne, men når det da halter og så vidt går blir det så flaut.

Nedla forbud mot hjemmesnekrede sanger i eget bryllup pga denne angsten. Det gjorde at folk var enda mer kreative, og vi fikk fremført både sang og taler som var kjempebra (det er jo gjerne slik at de som har skrevet sangen klarer å synge den uten særlig problemer).

Bluen skrev:

Jeg synes det er både humørløst, selvhøytidelig og ganske uhøflig å snike seg unna slike ting hvis vertskapet ønsker å arrangere det og har glede av det.

Jeg synes det er dustete, utidig og hensynsløst å arrangere slikt, og anta at alle har glede av sånt. Og man setter gjester i en vanskelig situasjon. En ting er om folk melder seg, de vet at noen synes sånt er morsomt og går etter de o.l, men sånn 'ut på gulvet, nå skal vi ha det moro dere', nei det er virkelig ikke min greie.

Spørsmål og sånt man kan gjøre ved et bord, og som ikke krever innlevelse, fysiske utskeielser og/eller en hatt er greit.

Jeg stemte rødme/gøy.

Jeg har vært i bryllup nordpå der man i løpet av sangen tok på morsomme ører og øyne og tenner og jeg lo så jeg nesten tisset på meg - mens mannen holdt på å dø av skam.

Jeg har også vært i bryllup der man står i ring og synger, og jeg mumler det frem av ren plikt, fordi jeg synes det er kleint.

Heldigvis er det ikke mye slikt der jeg ferdes. Men jeg deltar.

Leker som ikke henger ut enkeltpersoner, dvs alle ser like teite ut eller gjør samme greia er selvfølgelig helt greit. Jeg klarer fint å bevege meg ut av komfortsonen min et øyeblikk eller to.

Jeg er så humørløs at jeg ikke synes den trampingen eller plinging i glassene for å få brudeparet til å kline på en stol er morsomt engang. Eller, kanskje første gang, men gang nr 40 himler jeg uttalt med øynene.

Miley skrev:

Jeg er så humørløs at jeg ikke synes den trampingen eller plinging i glassene for å få brudeparet til å kline på en stol er morsomt engang. Eller, kanskje første gang, men gang nr 40 himler jeg uttalt med øynene.

Enig. Vi hadde for øvrig forbud mot sanger i vårt eget bryllup.

Tjorven skrev:

En tanke slo plutselig ned i meg. :skrekk:

Kan dette være et sannsynlig scenario i selskapet vi skal i i morgen? Jeg er fryktelig IKKE i stand til slike "festligheter" for tiden.

Jeg tror ikke det. Men jeg vet ikke sikkert. En annen i den familien syntes nemlig sånn pakkelek hvor man sender en pakke til "mannen med minst ... (drumroll) ... HÅR!! var kult i en annen bursdag. Men det var ikke morgendagens vertskap, altså.

Mannen min hadde elsket at mannen med minst hår skulle fått pakker. (Tipp hvor mye hår han har. )

Men altså: Jeg skiller leker og sanger. Et bryllup med sanger er OK. Et bryllup med leker der damene skal ha bind for øynene og beføle mannelegger på jakt etter sin egen mann er noe annet. :btdndt:

Og jeg føler et visst behov for å presisere at pakkeleiken jeg har referert til var ganske annerledes enn det å sende pakke til den som mest ditt eller minst datt.