Har du løyet eller jukset noen gang?

Eg har hatt med jukselapp/jukselår på eksamen, men som Stompa så erfarte eg også at juksenotatane satt spikra i hovudet på eksamensdagen. Veit ikkje om eg skal framsnakke jukselapp som studieteknikk, men...

Ja, på videregående. En gang på en psykologiprøve, og da hadde læreren delt oss i to grupper og sagt til min gruppe at dersom vi fikk bedre resultater enn den andre gruppa så skulle vi få handle i kantina på hans regning. Og da vi skulle levere særemne i politisk idehistorie så tlbød en venninne seg å skrive den og sette mitt navn på den, jeg takket ja.

Jada, har hatt jukselapp i lomma på flere prøver opp gjennom åra. Klarer ikke å huske om jeg har brukt dem noen gang eller ei. Har ikke noen større lik i lasten enn det.

Muligens selvplagiat. Jeg skrev en knakende god stil på ungdomsskolen som jeg lot meg inspirere av på en lignende oppgave i norsk da jeg gikk yrkesfag.

På ungdomsskolen jukset vi på prøver ved å legge svarene våre strategisk på gulvet slik at vi kunne lese av hverandre. Vi ble raskt oppdaget. Jeg har nok hatt et langt blikk hit eller dit på prøver, men har aldri jukset på eksamener. Det tør jeg ikke.

Eg har juksa for andre, da. Skreiv nokre stilar for storebroren min då han gjekk på videregåande.

På vgs hadde jeg et viskelær hvor jeg hadde skrevet opp formler. Det er nok det mest juksete jeg har gjort i skolesammenheng. (Ikke at jeg har jukset så mye i andre sammenhenger i livet heller)

Nei. Forskningen til Masteren min var så egenprodusert, at ingen andre hadde gjort noe tilsvarende.

Jukset aldri - jeg var alt for redd for å bli oppdaget og at det skulle få store konsekvenser.

Nei, det er jeg verken smart nok eller tøff nok til å prøve. Når det er sagt, så antar jeg at det finnes avsnitt i metod/etikk-kapitlet som kan være nok så like for folk fra samme fag i samme periode. Det var jo et plikt-løp å skrive, og vi brukte samme metode som en politiker akkurat har uttalt.

Aldri jukset for egen vinning, men ble skrevet av mye i tysken på ungdomsskolen.

Det var ingen andre som hadde gjort tilsvarende som meg da jeg skrev master - fordel med sært fysikkemne.

Jeg har hjulpet noen å jukse på ungdomsskolen, dvs i form av at jeg skrev en norsk stil for en i klassen. Han fikk aldr mer enn G på stilene sine og mente læreren hadde satt han i den båsen uansett hva han skrev. Han fikk M på den jeg skrev og masse skryt. Vi fortalte det til læreren etter at vi gikk ut av ungdomsskolen og hun fikk seg en god latter.

Noe smårusk på videregående. Ikke etter det. Hverken i studie eller jobbsammenheng.

Syrinx skrev:

Eg har juksa for andre, da. Skreiv nokre stilar for storebroren min då han gjekk på videregåande.

Ah! Der minnet du meg på at jeg har juksa! Jeg fikk lillesøstra mi til å tegne bær og blomster til dokumentasjonen av objektsamlinga mi i biologi på vgs.

Ja, har nok "kokt" noen obligatoriske labrapporter/øvinger på lavere studier (a la det Adrienne beskriver). Ellers kommer jeg ikke på noe spesielt, men en dyktig etterforsker hadde sikkert greid å lete opp noe. Har ren samvittighet når det gjelder masteroppgaven da. Og viktigere rapporter fra feltkurs, semesteroppgaver m.m. høyere opp i studieløpet.

Jeg har for øvrig oppdaget noen rapporter i jobbsammenheng som har vært juks og fanteri. Ikke plagiat, men folk som tar snarveier og skriver om ting de åpenbart ikke har greie på. Det gjør meg rasende. I beste fall lurer de masse penger av folk eller bedrifter, i verste fall kan det være skikkelig, skikkelig farlig.

Har sikkert overdrevet litt og snakket rundt grøten i enkelte settinger, men ingenting som er utenfor normale høflighetsregler, og håper da inderlig at jeg hadde stell på kildehenvisningene i studietiden.

MEN: jeg syns det har tatt fullstendig av med disse stakkars studentene som er utestengt i årevis pga "selvplagiat". Det måtte da ha holdt å kreve f.eks. at de tar et ekstra kurs i kildehenvisninger og evt tar en eksamen på nytt? I den ene saken var det vel ikke engang publisert/levert?

Nei, jeg er usunt redd for autoriteter. På barneskolen mistet jeg en gang kladdeboka jeg skulle levere leksene i hver fredag, og da løy jeg om å ha glemt den hjemme hver fredag frem til jeg hadde spart opp nok penger til å kjøpe en ny. Det tok mange uker, og da jeg hadde kjøpt den, førte jeg inn alle leksene for hele skoleåret, i tro på at ingen skulle skjønne det.

Jeg har også jukset for andre, altså hjulpet klassekamerater på prøver, på ungdomsskolen. Og under studiene har jeg ganske sikkert et par ganger gjort som Adrienne beskriver, altså kopiert noen svar på obligatoriske innleveringer som ikke teller på karakterer/eksamen. Men har aldri jukset for å oppnå noe bedre for egen del. Det har aldri fristet; jeg er for det første fryktelig lite glad i å lyve, og for det andre ville jeg syntes det var aldeles forferdelig pinlig å bli tatt.

Jeg skrev av en oppgave i valgfag på vgs og noterte formler på viskelær i matte på ungdomsskolen. Ellers er alle mine karakterer og resultater på universitetet fra mitt eget hode. Visste ikke helt hva jeg skulle krysse på. Forskjell på å jukse med formel i 9. klasse og å jukse på et profesjonsstudium.