Ammehjelper?

Er du? Har du lyst til å bli? Har du vært før? Eller er det ikke noe for deg?

Jeg skal komme meg helskinnet gjennom en ammeperiode til, men så har jeg veldig lyst til å bli ammehjelper. Jeg synes det virker veldig interessant å hjelpe andre med dette.

Påll kommer.

Tror kansje jeg kunne blitt det. Men først vil jeg faktisk klare å amme selv.

Jeg har ikke vært og har heller ikke tenkt til å bli.

Jeg vurderte det sterkt etter all den kunnskapen jeg tilegnet meg i løpet av egne problematiske ammeperioder. Tror egentlig jeg landet på at det var godt å slippe å tenke mere på det, og nå føles det litt som om dette er noe jeg er ferdig med.

Jeg stemte annet.

Fordi... jeg vet ikke. Jeg har ikke tenkt over hvem som er ammehjelpere. Kan det være meg, lizzom? Hvorfor har ingen spurt? Skal jeg bare melde meg et sted? Tenk om de ikke vil ha meg!

Jeg er støttemedlem, har egentlig tenkt å ta prøven.

Jeg har nok hatt det for enkelt til å være til noen stor hjelp.

Vurderer- har hatt det lett selv, men tror jeg kan bidra likevel, hvis jeg bestemmer meg for det. Blir nok ikke med det aller første uansett.

Je tror ikke jeg hadde vært noe tess, rett og slett. Har akkurat avsluttet min andre ammeperiode nå, etter 15 mnd, og jeg er av de som har vært veldig, veldig heldig. En enkelt brystbetennelse har jeg hatt, men lite problemer ellers.Plenty med melk. faktisk et overskudd på 74 liter som er levert til morsmelksentralen iløpet av den siste perioden .

Det har i det store og det hele gått av seg selv. Dette er på ingen måte fordi jeg er "flink", men fordi jeg nok er heldig. Når det er sånn føler jeg ikke at jeg har noe særlig å bidra med ovenfor de som sliter. Jeg føler at gode ammehjelper har en betydelig større forståelse enn eg for hva det vil si å slite med ammingen...Men dersom noen spør om ting de lurer på, så forsøker jeg å svare, altså, det er ikke det.

Mathias sin mamma skrev:

Det har i det store og det hele gått av seg selv. Dette er på ingen måte fordi jeg er "flink", men fordi jeg nok er heldig. Når det er sånn føler jeg ikke at jeg har noe særlig å bidra med ovenfor de som sliter. Jeg føler at gode ammehjelper har en betydelig større forståelse enn eg for hva det vil si å slite med ammingen...Men dersom noen spør om ting de lurer på, så forsøker jeg å svare, altså, det er ikke det.

Dette kan jeg signere i sin helhet. Jeg svarer også hvis noen spør, men ammingen har gått så uproblematisk at jeg ikke har noen gode råd egentlig. Jeg har vært veldig heldig, og det er jeg veldig takknemlig for.

Jeg har lest alt pensum og har kun "eksamen" igjen men droppet ut. Har alt for mye å gjøre dessverre.

Jeg hadde alle ammeproblemer som fantes, bortsett fra brystbetennelse tror jeg, men kom meg gjennom det på pur stahet (og fordi jeg ikke hadde andre barn eller noe annet som tok tid.) Så helsesøsteren som hjalp meg var temmelig gira på at jeg skulle bli ammehjelper. Jeg tenkte litt på det, men er så sjelden å treffe på telefon at det ble ikke særlig aktuelt likevel.

Jeg leste også alt pensum og hadde tenkt å bli ammehjelper en gang for mange år siden (kanskje 15?)
Jeg syns det er en veldig bra tjeneste, og jeg følte at jeg kunne hatt noe å bidra med. Nå er det helt borte for meg hvorfor det ikke ble noe av. Mulig at jeg ble gravid og fikk nok med å håndtere tre barn og livet forøvrig.

Jeg tror neppe jeg vil egne meg som ammehjelper. Avventer selvsagt kommende tvillingamming, og hvis det virkelig går strålende kan jeg vurdere å tilby min hjelp.

Jeg har hatt to mislykka ammeperioder, så jeg tviler på at jeg er den rette å spørre når det kniper.

Stemte annet. Har ingenting å bidra med fra barn nr. 1, men dersom det utenkelige skulle skje og jeg skulle klare å amme nr. 2 så ville jeg hatt masse å bidra med. Da kunne jeg i hvert fall tenke tanken.

Jeg er interessert og engasjert i emnet, men har aldri seriøst vurdert å bli ammehjelper. Mest fordi jeg ikke akkurat er den fødte hjelper og trøster.

Jeg stemte nei, men kjente etterpå at jeg ble litt usikker. Ammingen gikk rett vest sist dessverre, men jeg fikk prøvd ut mange av triksene i boka på veien. Samtidig tenker jeg at man når man er i en hjelpeposisjon ikke nødvendigvis bør være for opphengt i egne erfaringer, men tilegne seg erfaringer bredt - og lære "pensum". Hvis man er veldig opptatt av hva man selv fikk til/ikke fikk til, kan man bli litt blind på andres vegne tror jeg. Jeg tror at jeg (dersom jeg gikk inn for det) kunne ha blitt en god ammehjelper. Men at det kommer til å skje er nok lite sannsynlig.

Susse skrev:

Jeg har lest alt pensum og har kun "eksamen" igjen men droppet ut. Har alt for mye å gjøre dessverre.

Sånn var det med meg og. Hadde veldig lyst, men.