Domparull!

Har barna deres noen feiluttalelser som sitter/satt i lenge? Den ferske åtteåringen her kaller fortsatt dorullen for domparull og er veldig glad i fargen kurtis. Hun er ellers en så velformulert frøken, at jeg har ikke hjerte til å rette.

Dette kommer ikke fra min sønn, men fra et barn som sto meg nær en gang i tiden - to ord jeg rett og slett adopterte:

Keppchup (ketchup) og Pippsa (pizza).

Begge mine brukte å si stølver, og minste kan fortsatt bli fnisefullt ute av stand til å velge riktig ord mellom bjelle og bleie hvis hun først kommer på likheten mellom dem.

Parafly istedet for paraply, den har hele familien adoptert.

9-åringen sier urettferdelig. Jeg og. 😀

Lillesøster på snart 5 år sier alltid vimmelykt i stedet for lommelykt. Hun kan si lommelykt når vi ber henne om det, men når hun selv skal be om å få en lommelykt blir det alltid vimmelykt.

Lillebror pleide/pleier å si magehøne for marihøne, skiltepadde for skilpadde, pøkesle for spøkelse og Svette Svett for Petter Sprett. Og så hadde han store problemer med storebrors Buzz Lightyear som ble til Beite Løkkøss.

Storebror har hatt veldig få slike ord, og ingen jeg kommer på nå, men jeg husker han trodde at alle ord som sluttet på "en"-lyd var bestemt form, slik at han trodde det het en tallerk - den tallerken, en romves - den romvesen, eller en "beik" - den "beiken" (da altså bacon).

Parafly/palafly
Govelet
Gaffel (om vaffel)
Bokekk (bortevekk)
Gorasje
Lappebil (lastebil)

Det er de jeg husker i farten, noen av dem henger i fortsatt, og PARAFLYEN har vi alle adoptert. Det begynte med palafly, og en dag sa mannen min "det heter ikke palafly, det heter parafly" . Den har han fått høre og nå heter det bare parafly her.

Minsten sa fugle om ugle.

Her kalles glidelås for gnidlås

Inagh skrev:

Keppchup (ketchup) og Pippsa (pizza).

Akkurat det sa min datter også, til hun var ganske stor. Antakelig fordi vi syntes det var så søtt at vi ikke rettet på det.

Skrekksomt. Det adopterte jeg straks!

Sønnen vår kalte å reparere for "papparere", hvorpå far i huset smeltet helt. Etterpå kalte han det "batterere" før det til slutt ble "reparere".

Kepsjup'en har vi også hatt i hus. Ellers gikk det mye i ompistopper for Non-stop. Det syntes mormoren var så søtt, at hun kom med en stor pose bare fordi.

Nå kom jeg på at Guttungen brukte kalle brødskive for "bøfis."

Og så adopterte vi kallenavnene på Bestefar og Bestemor - Boff og Bølla.

Logodade = sjokolade

Lillebror er veldig glad i Leverposter. Jeg sier "leverdeig" etter en gutt min far og hans samboer hadde til avlastning da jeg var typ 12 år.

Yngstejenta har en del morsomme ord fortsatt, kommer ikke på så mange i farten men:

Pålempostei = leverpostei
Viktar = gitar
bahagen = barnehagen
Domald = donald (duck)

Gutten min på 6,5 år sier konsekvent Molkomen om Munkholmen (utafor Trondheim). Jeg får han til å si "munk", og jeg får han til å si "holmen", og jeg får han til å si "munk...holmen", og jeg har forklart betydningen av navnet. Men med det samme han trekker det sammen til ett ord blir det likevel "molkomen". Tvillingsøstra har monstop, pokkorn, mitaminbjørner og argurk. Eldste på 8,5 har fortsatt litt problemer med Linnea, og har veldig lyst til å si Nilea. Tar seg alltid i det, men må tenke seg om en ekstra gang.

Mannen (40,5) sier "makrell i filet".

Storesøster på 11 seier Stratoil når ho snakkar om Statoil. Eg retter kvar gong, men den er jaggu seigliva.
Begge seier forøvrig gidde i staden for gav. Og me retter og retter og retter....