Hvordan går det med hjemmeskole?

Vi har lesetilgang på "samtale med lærer" på showbie, der skriver læreren når han har gitt kommentar på arbeidet til 6. Klassingen. Han får tilbakemelding på alt han leverer. Og om noe mangler skriver læreren det der. Det hjelper.

For tresjeklassingen kommer det også noen tilbakemeldinger, men ikke like systematisk, og vi får ikke beskjed om at de er lagt inn. Må inn på ungenes ipad for å få lese tilbakemeldingene, så det gjør vi sammen (jeg kan passordene deres, men misbruker dem ikke)

Knerten (7. klasse) elsker hjemmeskole. Han er introvert og svært glad i skolearbeid. Nå får han jobbe med oppgaver helt uforstyrret og så har de en times møte på Teams hver dag. Han har lenger skoledager nå enn ellers, og mener at han får gjort uendelig mye mer enn når han fysisk møter på skolen.

Snuppa (9. klasse) skal være pålogget mellom 9.30 og 14.00 hver dag og kan når som helst bli kontaktet av lærer. De har opprop hver morgen. Hennes utfordring er at hun får veldig lite oppgaver i forhold til arbeidstiden, og at hun kjeder seg ganske mye. Hun har kommet frem til at hun kan høre på lydbøker mens hun venter på at skoledagen er over (hun er dyslektiker og leser normalt sett ikke frivillig, så dette med lydbøkene er smått genialt for hennes del). Hun er så stor at vi har liten innsikt i hva hun leverer inn, men vi har ikke hørt noe fra lærerne hennes, så vi regner med at det er på nivå med det hun vanligvis presterer. Men frøkna er svært sosialt anlagt og savner interaksjonen med vennene sine noe innmari slik at hun driver både seg selv og oss foreldre til vanvidd. (Jeg forstår hvorfor det blir sånn, men det er ikke noe stas.)

Jeg leser på facebook og her inne og kjenner at jeg er veldig takknemlig for at jeg har store og selvgående unger nå.

Det går ganske bra. 14-åringen er ekstremt selvdreven og ordner alt selv. 16-åringen er også samvittighetsfull og flink for det meste, men blir litt frustrert iblant. Det er egentlig mest hjemmekontoret mitt som ikke går sånn helt strålende – i praksis må jeg og 16-åringen dele på den åpne stue-kjøkken-løsningen, og jeg har vanskelig for å konsentrere meg skikkelig fordi jeg aldri vet når jeg blir innkalt som hjelpelærer/coach/motivator/terapeut. Nå har jeg fått meg skrivebord i en krok av stua, da går det litt bedre.

Ungene mine (8 og 11) syns det er topp med hjemmeskole og savner vennene sine. Men de gjør altså unna hele skoledagens opplegg på under en time. Jeg har bedt om ekstralekser til han minste, som presterte å gjøre unna hele dagen på ti minutter i går. Man kan jo spørre seg om hvor mye de egentlig lærer på skolen, særlig yngstemann, som er en gløgg type.

Mine er selvgående når de faktisk gjør skolearbeid, så det ville lette mye hvis de hadde mer arbeid pålagt fra skolen, for det faller ikke i særlig god jord når jeg supplerer med skolearbeid fra eget hode.

Det går greit.

Tredjeklassingen: Kommet greit inn i det. Er i stor grad selvdreven, får hjelp når det trengs. Har litt lite arbeid, noe som jeg synes er greit. Vi fyller på med lesing og arbeid på Kikora.

Sjuendeklassingen: Skolevegreren blomstret den første uka og jobbet kjempegodt med skole, etter hvert mye selvdreven. De siste dagene har det ikke vært så lett å være henne, så det har ikke blitt så mye av verken skole eller annet. Jeg har veldig tett og dialog med læreren hennes siden vi er kollegaer og venninner i tillegg til lærer-mor, en styrke begge veier.

Jeg: Skulle vært lærer som bedrev hjemmeskole for klasse nå, men er sykmeldt. Kjipt, for å tenke annerledes og utforske digitale muligheter er helt i mitt interessefelt og jeg ville elsket dette. I stedet er jeg utmattet og kjenner ikke det kribler litt engang, så jeg er egentlig ute av det. Er litt hjemmelærer for ungene, men det er begrenset hva jeg makter av det også. Men litt må det bli, da.

Mannen: Hjemmelærer for klassen sin. Jobber som en helt og jeg er kjempestolt og glad over hvor godt han følger opp elevene sine.

zinatara skrev:

De to minste går det nokså bra med. Største har utfordringer med skolen som ikke hjemmeskole løser og jeg har ikke tro på at jeg skal kunne løse dette noe bedre enn lærerne vanligvis klarer. Var uansett i en situasjon med såpass mye skolevegring at det nok er mulig at hun lærer mer nå. Men utfordrende når hun er lite selvstendig, men nekter å vise det hun gjør eller ta imot hjelp.

I går hadde gutten eksperiment i naturfag som medførte at jeg måtte lete huset rundt etter en ballong. Men fant til slutt.

Hvor gammel er hun? Høres ut som min yngste tenåring

Klem til dere med skolevegringsbarn

Det går greit, men her har vi en i 2 gym, som har timer og skikkelig opplegg, og en 10. klassing som dag for dag får et lass med lekser.

I løpet av to uker har hun fått en telefon fra kontaktlærer, som varte to minutter. Ellers er det et berg av oppgaver. Ingenting annet. Ikke noe online, chat eller lignende. Det er litt krevende, men samtidig er ikke dette tidspunktet å klage kjenner jeg.

Jeg er likevel bekymret, hun skal jo videre på karakteren som gis nå, og etter å ha besvart 30 oppgaver i samfunnsfag og kun fått "Dette var bra", som tilbakemelding, så vet vi liksom ikke noe. Og dette er gjennomgående i alle fag nå. De fleste lærerene sa også at de holdt igjen karakteren til jul, så de ikke mistet farten siste halvår, så nå skal man bevise hva man er god for, helt alene. Enten så glipper muligheten for karakteren man egentlig lå an til, eller så ramler man ned fordi kommunikasjonen er helt fraværende. Dette er grunnen til at jeg synes det å holde tilbake karakterer med lovnad om at "den går opp til neste semester om du fortsetter slik", er fullstendig misforstått!

emm, dette synes jeg du kan spørre rektor om. Hva er skolens rutiner for kommunikasjon med elever, hjelp underveis, daglig oppfølging, fremovermeldinger/underveisvurdering på det som er levert. Det der er jo alt for dårlig.

Nå har det vart ca 2 uker, og status er egentlig at det går greit.

Eldste på VGS har tight opplegg med oppmøte i hver time, og innlevering av oppgaver på slutten av hver time. Bra opplegg for han som er en deadlinejunkie og tidsoptimist. Det verste er nok at han savner kjæresten, som han også er i klasse med, så de er mye på facetime sammen gjennom dagen.

Mellomste er i 10. og det ble vill jubel her da eksamen ble avlyst. Hun er som skapt for dette her, er strukturert og disiplinert og får både gjort og lært mye mer på denne måten enn på skolen. Hun spør om hjelp når du trenger det, men styrer det meste selv. Eneste grunn til å gå på skole for hennes del, er det sosiale, egentlig.

Yngste soser like mye med å komme i gang med ting her som på skolen. Han er smart og kunnskapsrik og interessert i veldig mye, så han lærer seg alt mulig på null tid, og klarer også fint rent oppgavejobbing, som matte. Men å skrive tekster selv - det er veeeeldig vanskelig. Så han trenger en god del coaching, jeg vil anslå at jeg bruker 1-3 timer om dagen med ham. Men stadig mindre, for jommen hjelper det ørlite grann hver dag.

Stort sett god stemning etter at de første dagene fikk satt seg, jeg tror jeg og yngste har hatt EN skikkelig kræsj. Men litt gnål og mas blir det jo.

Det går greit. Det er både fordeler og ulemper ved å ha mye av sitt sosiale liv online. Bra på den måten at han ikke går på veggen slik en del kompiser, siden han har en stor internasjonal gjeng å henge med, men ulempen ved det er jo også at det hele tiden står en stor vennegjeng utenfor klasseromsdøra klar for å henge om han bare sniker seg ut.

Men alt i alt er Hiawata fornøyd med situasjonen. Han går i en bråkete, ikke spesielt hyggelig klasse, så for ham er dette veldig trygt, avslappende og fint, egentlig. Det varierer veldig hvordan lærerne gir tilbakemeldinger, noen er helt fraværende, andre er mer på. Noen gir en oppgave som går over tid og deretter hører vi ikke noe mer, andre gir mer dag til dag. Det er litt uoversiktlig, men vi setter som regel opp en plan hver morgen, også har vi funnet ut at det er bedre å jobbe i 25-minuttersbolker for deretter ta 5 min pause, enn å bare jobbe på til man blir sliten.

Pesten skrev:

Hvor gammel er hun? Høres ut som min yngste tenåring

10-klassing

Det går ganske bra. Ingen av de har faste oppmøtetidspunkt, men som regel er de i gang før 10 begge to.
4. klassingen har god oppfølging og får daglige tilbakemeldinger på det han leverer. Det var ingen møter i forrige uke, men denne uken har de allerede hatt to videomøter hele klassen der læren har forklart litt og elevene fikk stilt spørsmål og snakket litt.
7. klassingen er veldig selvstendig og gjør oppgavene raskt. Sist jeg fikk lov å sjekke så var få av oppgavene med leveringsfrist, så hvordan lærer sjekker og følger at skolearbeidet blir gjort er en liten gåte.

Det går veldig bra! Jeg har lært meg divisjon igjen.

Neida. Joda. Det går bra. Mine to eldste klarer seg selv. Mellomste går på Vgs 2 og eldste studerer. Yngstemann på 10 år er strålende fornøyd med sin nye lærer. Jeg vurderer omskolering.

emm skrev:

Det går greit, men her har vi en i 2 gym, som har timer og skikkelig opplegg, og en 10. klassing som dag for dag får et lass med lekser.

I løpet av to uker har hun fått en telefon fra kontaktlærer, som varte to minutter. Ellers er det et berg av oppgaver. Ingenting annet. Ikke noe online, chat eller lignende. Det er litt krevende, men samtidig er ikke dette tidspunktet å klage kjenner jeg.

Jeg er likevel bekymret, hun skal jo videre på karakteren som gis nå, og etter å ha besvart 30 oppgaver i samfunnsfag og kun fått "Dette var bra", som tilbakemelding, så vet vi liksom ikke noe. Og dette er gjennomgående i alle fag nå. De fleste lærerene sa også at de holdt igjen karakteren til jul, så de ikke mistet farten siste halvår, så nå skal man bevise hva man er god for, helt alene. Enten så glipper muligheten for karakteren man egentlig lå an til, eller så ramler man ned fordi kommunikasjonen er helt fraværende. Dette er grunnen til at jeg synes det å holde tilbake karakterer med lovnad om at "den går opp til neste semester om du fortsetter slik", er fullstendig misforstått!

Det er absolutt tiden for å klage på dette; det er altfor lite direkte oppfølging! Jeg har vært i direkte kontakt med alle elevene mine flere ganger både forrige og denne uke (på melding eller telefon, eller i skypemøte), og enda tettere med kontaktelevene mine. Dette har stort sett vært kontakt av typen "går det bra, får du gjort ting, har du oversikt" og kommer i tillegg til når de ber om hjelp faglig.

Stompa skrev:

Det er absolutt tiden for å klage på dette; det er altfor lite direkte oppfølging! Jeg har vært i direkte kontakt med alle elevene mine flere ganger både forrige og denne uke (på melding eller telefon, eller i skypemøte), og enda tettere med kontaktelevene mine. Dette har stort sett vært kontakt av typen "går det bra, får du gjort ting, har du oversikt" og kommer i tillegg til når de ber om hjelp faglig.

Dette er veldig viktig! Hele klassen til yngstemann har Teams-møte hver morgen med sin lærer, der hun forklarer dagens arbeidsoppgaver, spør hvordan de har det og elevene har anledning til å stille spørsmål. I tillegg har hver enkelt elevev en egen privat gruppe på Teams der de kan kommunisere direkte med lærer ved behov.

Begge mine går på vgs.

Det er litt ulikt opplegg. Lillesøster har veldig tett oppfølging opplever jeg. Med ganske mange digitale timer. I tillegg til at det er lagt opp til en del gruppearbeid der de har digitale grupperom og arbeider samen. Jeg er imponert over opplegget og over hvor raskt lærerne har snudd seg rundt. Storesøster har mer oppgaver som skal leveres innen en viss tid. Men også der opplever jeg at lærerne er tilstede og på.

Mannen, som er ungdomsskolelærer, har minst ett daglig møte med alle elevene, som er litt undervisning og litt "hvordan har vi det i dag". I tillegg har han veiledning med enkeltelever over nett. Elevene fører logg over hva de gjør hver dag, hva de lærer og får til og hva de lurer på og hvilken lærer de trenger å snakke med. Så leser lærerne og tar kontakt med de elevene som har bedt om det. Jeg synes det ser ut som et godt opplegg. Han arbeider i hvert fall veldig mye. Og stuen er no-go sone det meste av dagen fordi han sitter i samtaler.

Eldstemann er helt selvgående, sitter i kjelleren og fikser seg selv.
Fjerdeklassingen klarer seg bra alene, trenger litt hjelp av og til og da spør hun. Vi ser over det hun leverer og får henne til ikke å slurve sånn med rettskrivingen etc.
Vi kunne jobbet full dag begge to om vi bare hadde de to, men minstemann velter det lasset - så da drypper det en del på fjerdeklassingen også, siden en av oss nesten hele tiden er sammen med den minste. Lillesøster blir da gjerne med ut etc.

Der melder forresten min eldste (9. klasse) at hun synes de har altfor lite å gjøre. Og da har de virkelig lite, for hun er normalt sett ikke en person som etterlyser arbeid.

Hun ønsket ikke å beskyldes for å gi dem mer skole, men hvis jeg, på egen initiativ altså , sendte en melding til kontaktlærer, så var det greit.