Hva slags straff fikk du da du var barn?

Vimsen skrev:

Du har jammen klart deg bra, safransnuppa.

Det forklarte vel en hel del, tenker jeg. 😉

safran skrev:

Det forklarte vel en hel del, tenker jeg. 😉

Nei... jeg tror da ikke jeg trakk noen slutninger nå.

Vimsen skrev:

Nei... jeg tror da ikke jeg trakk noen slutninger nå.

Jeg mente ikke å anklage deg, altså. Men jeg vet jeg har noen sære meninger og reaksjoner innimellom, det har sikkert noen lagt merke til.

Hattifnatten skrev:

Tilsnakk og noen ganger inndragning av privilegier. Det siste gjaldt om jeg ikke gjorde pliktene mine.

Samme her. I det hele tatt kan jeg ikke huske å ha fått særlig med straff. (Jeg kaller ikke tilsnakk/samtale straff.)

Jeg var langt fra noe englebarn. I tenårene var jeg til tider grusom. Hjemme. Ute blant folk oppførte jeg meg heldigvis bra.

safran skrev:

Jeg har fått bøttevis med kjeft, ris på rompa, ørefiker og iskald avvisning i timesvis, ofte dagevis etterpå. Ikke så greit for et lite barn. Sa jeg noe galt og han fikk sinnablikket, var det bare å løpe og låse seg inn på nærmeste rom med nøkkel. Så satt han utenfor og ventet til jeg kom ut for å slå. For slå, det skulle han.
Min mor fortalte meg at jeg ikke måtte si imot eller protestere, for da kom hun til å få det etterpå.

Jeg slår aldri mine barn. Aldri.

Uff. Det hørtes forferdelig ut.

Fikk aldri noen straff av fysisk art.
Jeg fikk husarrest en gang da jeg var 12-13 da jeg ble tatt i røyking 😱.:o

safran skrev:

Jeg mente ikke å anklage deg, altså. Men jeg vet jeg har noen sære meninger og reaksjoner innimellom, det har sikkert noen lagt merke til.

Ja det har du. Men jeg har ikke analysert deg av den grunn.

Det hendte storesøstera mi kløp meg i armen, men bortsett det har jeg aldri fått hverken straff eller kjeft. Jeg fikk husarrest en gang, dvs jeg måtte være hjemme en måned etter en bilulykke hvor jeg var passasjer, en gang i løpet av tenårene mine. Jeg ble bare bittelitt skadet og hadde ikke tenkt å fortelle det, men med ansiktet fullt av blod er det kanskje noe synlig. De ble nok mer redde enn sinte.

Sønnen min har forresten husarrest nå. En uke. Han får gå på skolen, ellers må han holde seg hjemme. Og får også gå på andre tilrettelagte aktiviteter som fotballkamper o.l.

Vi har hatt samtale. En lang en, og han har selv kommet med forslag til hvilken straff han skulle ha, og vi ble enige om at en ukes husarrest, samt at inndragning av pc var en passende straff for hans forteelse. Så vet han til neste gang hvilke konsekvenser en lignende handling vil få.

Det var en ting som førte til at jeg fikk ris på rumpa som liten og det var om jeg lekte i bekken som var i nærheten av der vi bodde (Ammerud)

Det var dessverre redsels fra mine foreldres side som førte til den straffen. Pappa viste så alt for godt hva som kan skje.
4 år før jeg ble født mistet pappa en sønn. Han var 5 år da han druknet.

***

Fikk juling på blanke messingen av pappa et par ganger. En gang med skinnsandaler. Da fikk jeg blåmerker og han gjorde det aldri igjen. Mamma pleide å ta tak i håret mitt endel ganger. Husker hun sa til meg en gang at det var bra at jeg hadde langt hår, for da kunne hun lugge meg.......Nå var jeg ikke noe snill unge, og fikk masse innestraff i tillegg.

HVa faen.......

Jeg kan ikke huske på å ha fått noe særlig straff som barn. Jeg er et resultat av relativt fri oppdragelse og var en veldig lydig unge altså! - I tillegg hadde jeg en overutviklet samvittighet, så jeg har nok straffet meg selv mest.

Jeg har nok fått beskjed om å gå på rommet for å "tenke på hva jeg har gjort".

Jeg er egentlig alt for hormonell og bløthjerta til å lese om hva dere andre har opplevd..

Verste straffen var å måtte gå med en grønn strømpebukse, den stakk noe helt forferdelig.

Kombinasjonen av husarrest på rommet i en time og grønn strømpebukse, gjorde at jeg ikke gjorde det igjen.

Hva hadde jeg gjort?

Jo, løyet om at jeg hadde tatt på meg strømpebukse når jeg ikke hadde gjort det. Gjorde det aldri igjen, var mye bedre å bare ta på en strømpebkse som ikke klødde, mot å få den grønne.

For et par år siden rotet jeg og mamma rundt i gamle klær og da fant vi den gamle grønne strømpebuksen størrelse 4 år. Og jeg skjønner godt at den må ha vært pyton å gå med, verre stoff skal en lete lenge etter. 😀

Vimsen skrev:

HVa faen.......

...så enig

Kun kjeft, heldigvis.

Pappa var en hissigpropp, og jeg var mang en gang sikker på at NÅ smeller det, men han klarte å beherske seg. Hadde vel sin egen oppvekst i minne, antar jeg. Jo, en gang sprakk han fullstendig, og jeg fikk en lusing over ørene, men jeg hadde såpass til selvinsikt at jeg faktisk forsto at han mistet besinnelsen. Jeg var ekspert på å dra ting _veldig_ langt, og den gangen dro jeg det enda litt lengre... Så jeg bar ikke nag til han for den lusingen. Noterte meg bare at jeg ikke drar det så langt neste gang.

Jeg har aldri fått noen fysisk avsraffelse. Den eneste straff jeg har fått var når min far fortalte at han var skuffet over meg ... Verre straff kunne ikke jeg få.:pappajente:

Canisa skrev:

Den eneste straff jeg har fått var når min far fortalte at han var skuffet over meg ... Verre straff kunne ikke jeg få.

Det at de - og særlig han - ble skuffet, var grusomt.

Mener å huske vi fikk ris på rompa i ekstreme tilfeller, men kan ikke si det er noe dominerende minne. Helt sikker på at det ikke vil skje med barnebarna (mine barn) , jeg tror det var mer vanlig før. Har dessuten snakket om at det ikke er lov (og alle er enige om at det ikke er konstruktivt).


Trist å lese ditt innlegg, Safran.

Pappa hadde ris oppå skapet som han truet med å bruke, men han gjorde det aldri. Jeg kan ikke huske en eneste gang jeg fikk fysisk avstraffelse, men jeg husker godt jeg syntes pappa var slem som truet med å rise oss og at jeg ble litt redd. Ellers fikk vi streng tilsnakk når vi var umulige, men lite kjeft (som i roping med høy stemme).