Bombeeksplosjonen - Hva skal vi si til barna? Råd fra psykolog

Jeg har ikke fortalt om det som skjedde på Utøya ennå. Det ble plutselig så voldsomt, at jeg måtte skjerme henne utover ettermiddagen/kvelden. Må tenke gjennom hva jeg skal si.

Men, Polarjenta, treffer han ikke andre barn? Jeg ville definitivt sørget for å være førstemann som informerte, dette er ikke noe jeg ville fortalt om hvis det ble nødvendig i den forstand at jeg ville ventet til han plukket det opp.

Akkurat nå er den unge mannen og jeg borte-vekk i et annet land, men jeg fortalte ham det likevel. Tenk om han skulle plukket det opp ad omveier? Jeg tenker at det tryggeste er å få vite om skumle ting på kontrollerte former.

Det med Utøya satte meg ut såpass så jeg forklarte kort hva som hadde skjedd og sa at vi skal prate mer i morgen. Mellomste fikk med seg nyhetsbildene i stad og ville absolutt se på videre men vi satte på barne-tv og fikk forklart så han forstod hva som hadde skjedd.

Jeg fikk ikke med meg det som har skjedd på Utøya før jentene var i seng i kveld pga veldig kort natt natt til i dag. Jeg informerte kort om det som hadde skjedd i byen. En av jentene uttrykker veldig tydelig at hun ikke vil høre om det, at hun blir redd og at vi ikke skal snakke til henne om det. Den andre vil gjerne ha informasjon og virker ha et relativt distansert forhold til ting. Jeg er virkelig i tvil om hva jeg skal gjøre i morgen. Jeg må jo fortelle, all den tid de leser avisoverskrifter og snakker med andre, men jeg vet ikke riktig hva og hvordan jeg skal si ting.

Akkurat nå synes jeg det er litt ekkelt at ikke ungene er hjemme hos oss. De er hos mormor og bestefar. Vi som skulle ha en fin kveld på konsert sitter nå hjemme og ser nyheter og griner og lengter etter at ungene skal komme hjem i mrg. formiddag Skal lese linken når tankene har roet seg så vi er forberedt på hva vi skal si.

Veronal skrev:

Men, Polarjenta, treffer han ikke andre barn? Jeg ville definitivt sørget for å være førstemann som informerte, dette er ikke noe jeg ville fortalt om hvis det ble nødvendig i den forstand at jeg ville ventet til han plukket det opp.

Akkurat nå er den unge mannen og jeg borte-vekk i et annet land, men jeg fortalte ham det likevel. Tenk om han skulle plukket det opp ad omveier? Jeg tenker at det tryggeste er å få vite om skumle ting på kontrollerte former.

Han vet at det har vært en bombeeksplosjon, så han vet at det har skjedd, men han har ikke spurt noe mer. Han kommer nok ikke til å treffe så veldig mange andre barn denne perioden nei.

Hvor gammel er din, Polarjenta? Vi har ihvertfall ikke informert vår 4,5-åring. Han har ferie 3 uker til og treffer lite andre barn. Nyheter ser vi ikke på med ham i nærheten.

Vi har ikke snakket med våre idag og har ikke hatt på nyheter som de har sett. Men vi snakker med dem i morgen. Sannsynligvis er det litt mindre kaotisk da, man har bedre oversikt og greier å gi dem et litt mer ferdigfordøyd bilde.

Sitat fra den nettsida det linkes til.

Det er bedre at dere tar opp en samtale med dem enn å tenke at de sikkert ikke er opptatt av dette

Jeg har forklart litt for 6-åringen, da hun lurte på hvorfor jeg satt alene på soverommet og så på tv. Må vel fortelle litt mer i morgen, dette var før Utøya.

Guttene mine har ikke spurt noe mer om det som har skjedd. De har vært mest opptatt av at jeg gråt så mye at jeg ikke klarte å snakke med de.

Her har det ikke vært gråting og ingen påskrudde tv'er.

Pelle skrev:

Her har det ikke vært gråting og ingen påskrudde tv'er.

Jeg gråt fordi jeg ikke visste om min beste venninne var ok eller ikke. Hun jobber i et av departementene. Ellers hadde jeg nok ikke grått.

Anne C skrev:

Jeg gråt fordi jeg ikke visste om min beste venninne var ok eller ikke. Hun jobber i et av departementene. Ellers hadde jeg nok ikke grått.

Sier ikke at det er feil å gråte, uansett om man kjenner noen der eller ei. Men det øker jo behovet for å forklare for barna.

Pelle skrev:

Sier ikke at det er feil å gråte, uansett om man kjenner noen der eller ei. Men det øker jo behovet for å forklare for barna.

Ja det er jo klart. Jeg fikk helt panikk og klarte ikke å holde det inne. Jeg er ikke en som gråter lett egentlig, men broren min som er brannmann ringte meg for å snakke om det, og da bare rant det over for meg. Jeg fikk ikke svar fra venninna mi, og akkurat da kom gutta inn på stua der jeg satt.

Veldig fin link, takk!

Anne C skrev:

Ja det er jo klart. Jeg fikk helt panikk og klarte ikke å holde det inne. Jeg er ikke en som gråter lett egentlig, men broren min som er brannmann ringte meg for å snakke om det, og da bare rant det over for meg. Jeg fikk ikke svar fra venninna mi, og akkurat da kom gutta inn på stua der jeg satt.

en veldig normal reaksjon fra din side, og du får nok forklart guttene dine mer imorgen.

Pelle skrev:

Hvor gammel er din, Polarjenta? Vi har ihvertfall ikke informert vår 4,5-åring. Han har ferie 3 uker til og treffer lite andre barn. Nyheter ser vi ikke på med ham i nærheten.

Han blir snart 6.

Jeg har ikke fortalt noe særlig til minstemann på seks år - men jeg har sagt at det har skjedd en ulykke, for han har jo fanget opp at vi har vært opptatt av noe. Kommer ikke til å si noe mer til han, jeg syns ikke man trenger å skremme opp små unger unødig. De eldste på ti og tolv år har fått vite sannheten - det vi vet så langt, altså at noen har gjort dette med vilje, og at mange er drept.

Takk for link. Godt å se jeg har gjort det riktig så langt da ihvertfall. Vurderer også å legge meg inn samman med gutta i natt så vi sover på samme rom. Ikke for å skremme dem men for å være der om de skulle våkne og være redd midt på natten.

Eldste jenta her er snart 6 og jeg har snakket litt med henne om det. Har sagt det har vært en bombe i Oslo og at flere er døde. Jeg merker at hun ikke helt skjønner hva som har skjedd, men hun var litt opptatt av om det var barn som var døde. Nå har jeg ikke gått i detaljer om alt som har skjedd, ser ikke at det er nødvendig, men ettersom vi bor like utenfor Oslo og har bodd i byen, så synest jeg det er ok å snakke om det.