Spin-off: Sitte med stor bolig for barnas skyld - når de har flyttet ut?

Jeg er jo alene med to og ser ikke for meg å bo i dette huset med tomt på et mål, mye å skuffe om vinteren og mye hagearbeid.

Har nok lyst på noe mer lettvint, men ikke nødvendigvis så mye mindre. Det må ha gjesterom. Har mor, stemor og stefar i byen. Min bror og hans familie har hytte her, så det er nok kun mine barn som kanskje vil trenge å overnatte om de bor eller studerer utenbys.

For meg er det ikke noen aktuell problemstilling i og med at vi bor på kun 69 kvadrat som det er.

Når det er sagt, har jeg egentlig lyst til å bo i sentrum - nå bor vi litt utenfor. Hvis det skal gå måtte jeg gått ned fra tre til to soverom for å ha råd. Kan godt hende jeg gjør det på sikt, men jeg blir nok her de første årene etter at de er ferdige med videregående (ett år igjen). Så lenge vi er i en situasjon der ungene kommer hjem store deler av sommeren for å jobbe, trenger vi tre soverom. Kortere besøk kan vi nok takle med to soverom.

Så er det jo det da, at hvis begge ungene etablerer seg sørpå etter studiene, vet jeg sannelig ikke hvorfor jeg skulle bli boende her oppe ...

Alle våre har flyttet ut og vi har også fått avklart at ingen vil overta dette huset. På en måte er det litt trist, deres oldeforeldre bygde huset mer eller mindre selv og av materialer som i hovedsak var hans farsarv og tatt ut i skogen på gården han kom fra.

Men nei, vi kommer ikke til å sitte med huset for barnas skyld, men vil sannsynligvis ende opp med et gjesterom eller to når vi flytter om et år eller tre. Vi kan/vil ikke velge bolig for resten av livet for at avkommet kanskje flytter langt unna.

Tenker at det er noe vi får se an når barna har flyttet ut og vi ser hvor de etablerer seg. Jeg har ikke noe akutt behov for å flytte til noe mindre om 10 år nå iallefall, men vi må jo også se hvordan helsen holder seg. Det skal sies at vi ikke bor i et kjempedigert hus nå og jeg vil jo gjerne ha plass til å kunne feire jul her hjemme. Jeg tror jo også at vi gjerne kan se for oss å ha plass til egne hobbier og litt mer oppbevaring enn det vi har nå og at barnas soverom sikkert kommer til å bli til flerbruksrom og ikke kun tomme soverom som venter på at vi skal få besøk.

Endelig et spørsmål jeg ikke behøver å tenke på. Vi eier fem bolighus som står i klynge. Og kan velge hvilket vi vil ha til alderdommen. Også kan vi ha et hus stående til gjester slik vi har i dag. Livet på landet ass Bare ikke tenkt på vedlikeholdsbehovet, jobben med utleie og gleden ved å ha svigerfamilien tett, tett på

Kommer nok ikke til å flytte et sted uten et gjesterom, men siden vi bare har ett barn, går det nok bra. Her vi bor nå, er det egentlig alt for stort til oss tre (300 kvadratmeter), men jeg elsker plassen og blir nok boende så lenge vi ikke flytter utenlands igjen. Gjør vi det, holder det nok med en leilighet som er halvparten så stor som den vi har nå.

Vi har stort hus, vi er ikke klare for å bo i leilighet. Vi jobber begge hjemmefra og har hvert vårt kontor og jeg har "plasskrevende" hobbyer.
Ungene har ytret ønske om å bo hjemme en del år til, når de flytter ut at vi mulighet til å leie ut. Men om 15-16-17 år, så er jeg kanskje klar for leilighet, jeg ser bare ikke for meg hvordan jeg skal få plass til alt jeg ønsker å drive med...

Så størrelse på bolig har flere sider. Utsikt, luft rundt meg, stor nok plass så vi ikke sitter oppå hverandre, mulighet til å lukke døren og sitte i mitt eget univers, ungene får gratis bomulighet så lenge de studerer.

Ønsker å ha gjesterom så vi kan ta i mot unger og evt barnebarn også ja.

Jeg og kjæresten min er særboere nå, med til sammen tre barn. Vi planlegger å flytte sammen om noen år, og da er planen å bytte inn min del av tomannsbolig og hans leilighet med et stoooort hus. Med god plass til barn og etter hvert barnebarn. Så vi har lyst til å gå motsatt vei, mye pga at vi savner «stor kjernefamilie»-huset nå.

Jeg har nesten ti år mellom mellomste og yngste, og ser for meg at hun lille og jeg kommer til å flytte til en leilighet med gjesterom når begge guttene har flyttet ut. Men jeg har også lært at det er klin umulig å planlegge noe som helst så langt frem i tid, så vi tar det som det kommre.

Er veldig usikker. Vi er veldig i tenkeboksen på "skal vi flytte"? Vi flyttet hit vi bor nå da vi oppdaget hvordan skolekretsen der vi bodde så ut. Flyttet inn i et strøk som var nydelig for barnefamilier. Veldig ... eh ... "tett, varmt" - høres så rart å si slik om et sted, men det er på en måte "lite" i en stor by. Liten, fin barneskole og relativ liten ungdomsskole. Men svær vgs.

Jeg har lyst til å bo i by i leilighet igjen (det vi flyttet fra), men det er litt tidlig da ynste ikke er ferdig på ungdomsskolen.

Mamma og pappa flyttet i enkel kårbolig med alt på ett plan og bare 2 soverom. 2 av 3 barn bor andre steder i landet og vil gjerne være hos dem i ferien. Det går på et vis fordi min søster ikke har familie og finner seg i å sove på stua og vi fire klarer å skvise oss inn i ett rom. For noen netter av og til går det fint, det viktigste er at de har et lettstelt hus i hverdagene og at vi kan være sammen alle sammen av og til. For meg har det betydd så mye å kunne være hos mamma og pappa i ferier, at jeg vil ha plass til begge mine barn med sine familier hvis de flytter vekk herfra. Blir de boende her, vil jeg ha en lettstelt leilighet med ett gjesterom.

Nå er vår minst 4,5 måneder, så forventer å ha hjemmeboende barn i ca 20 år ish til.

Huset vårt er på 170m2 med skråtak i 2etg. Flyttet inn for 5 år siden da huset var nytt. Vi stortrives med nabolaget/tettstedet.

Tenker vi fint klarer å fylle opp huset med å omgjøre barnerom til hobbyrom og gjesterom. Vi kommer nok til å bo her så lenge helsen gjør det mulig å fly trapper.

Av prinsipp (egne) bor jeg aldri i boliger fordi andre kanskje skal sove der/ feriere der. Det kommer til å gjelde når unga har flyttet ut og. Da tenker jeg leilighet med vaktmester.

oslo78 skrev:

Kommer til å ha stort hus med tanke på både egen trivsel og mulighet til besøk til jeg blir så gammel at jeg trenger noe annet.

Enig! Så sant ikke noe spesielt skjer vil vi beholde ungenes barndomshjem, sånn at de kan komme hjem om de skulle bosette seg langt unna. Dessuten elsker jeg hjemmet mitt og selv om det blir digert når ungene er ute ser jeg ikke for meg at vi flytter herfra.

Vi har ikke spesielt stort hus, 155 kvm på 2 plan. I teorien kan vi bo her så lenge vi kan gå en trapp, og fordelen er at den har direkte inngang fra garasjen.

Jeg har lyst å flytte til sentrum så snart vi kan, og få en litt mindre leilighet der. Men mannen har plutselig begynt å si at vi like godt kan bli boende.

Jeg tenker at vi uansett kommer til å ha et sted med 2 gjesterom (eller i hvert fall 2 rom ekstra med en seng).

Vi vil ha bolig med plass til besøk av barn og ev barnebarn, og det er det som gjør at vi ikke finner noe nytt som passer oss. Vi har fire barn og da holder det ikke med tre soverom.
Derfor blir vi boende i et altfor stort og krevende hus inntil det perfekte huset/leiligheten dukker opp.

Vi har ikke stort hus, 136 kvm på tre plan. Men pga alle etasjene regner vi med å flytte etter hvert, kanskje når barna er over 25 eller så. Vi bor i et meget dyrt område, så det er ikke lett å bytte inn huset med en leilighet med ok plass.

Vårt hus er ikke veldig stort, vi har ca 120 kvadrat. Jeg regner med at vi blir boende. Uansett er det langt frem. Selv om jentene begynner å bli store så regner jeg dem litt som "hjemmeboende" så lenge de studerer og ikke har etablert seg. Vi har avtalt at så lenge skal rommene deres stå klare til dem.

Huset er upraktisk med trapp. Men så lenge vi klarer å gå i den, så ligger den i et greit strøk, med god kollektivtilgang og en passe lang gåtur til butikken. Jeg ser for meg at vi også kan ha en god pensjonisttilværelse i det huset.

Vi driver å bygger på huset nå og får en ganske stort hus når det blir ferdig. Ungene begynner å bli ganske store, men jeg tenker at når vi får det huset sånn som vi vil nå og bruker så mye tid og energi på det huset, så skal vi jammen bo der mange år også. Huset ligger en fin plass og fint uteområde når det blir ferdig. Nå bygger vi på en hel etasje til, sånn at ungene mine får 3 soverom, loftstue og bad. Kjæresten har også 3 unger, selv om det bare er ei som bor hjemme har vi stadig mye besøk. Ikke så mye overnattingsbesøk, men synes det er hyggelig å ha plass til det senere selv om unger flytter ut. I alle fall en god stund. Og jeg ser for meg at ungene mine vil bo hjemme lenge. I alle fall to av dem tipper jeg, og da må jeg ha litt god plass.

Ettersom jeg nettopp har flyttet i leilighet med livsløpsstandard så kan det godt være at jeg blir boende her, selv om jeg strengt tatt ikke har behov for tre soverom når barna en gang flytter ut.

Det er viktig for meg at jeg har plass til at vi kan ha middagsselskaper hjemme hos meg, så stuen må være stor nok til det. Hvis barna flytter såpass langt unna at de har behov for å overnatte når de besøker meg så må jeg ha plass til det.

På den annen side så er jeg separert, og ser ikke bort fra at jeg møter en ny mann på ett eller annet tidspunkt. Så hvem vet hva fremtiden bringer?