Meningsløst å lese romaner?

Interessant synsvinkel. Jeg har et voldsomt behov for å lese skjønnlitteratur, det får jeg alltid gjort uansett hvor dårlig tid jeg måtte ha. Ordet «underholdning» høres veldig tørt og stakkarslig ut som beskrivelse av hva jeg får ut av å lese romaner. God skjønnlitteratur forandrer litt på leseren.

Er underholdning meningsløst..?

Uansett, jeg leser for langt mer enn underholdningens del, og jeg leser omtrent bare skjønnlitteratur. Mange av romanene griper meg veldig, vider ut synsvinkelen min og gir meg virkelig mye synes jeg. Veldig enig med Tinetoff i at god skjønnlitteratur forandrer litt på leseren.

Karamell skrev:

Jeg leser romaner fordi jeg liker å bli kjent med karakterene og drømmer meg bort. For meg er det primært underholdning.

samme her.

Og hva er det som gir mening. Når alt kommer til alt så er hele livet nesten meningsløst. Små små dråper som vi er i et veldig hav av tid og sted.

Så har man lyst og glede av å lese romaner så er vel det supert. Enten man henter inspirasjon og refleksjoner eller om man leser dem som ren underholdning.

(men kan legge til at det kan tippe over, faren min leser om lag 5 romaner i uka, det er litt vel mye, det gjelder jo å delta litt i det virkelige livet innimellom også -Tidligere, før han begynte å lese bøker var det om å gjøre å være mest mulig opplyst om seneste politiske og internasjonale nyheter. Dette også til rimelig liten nytte, når det ikke var tid igjen til å bruke det til noe.)

Jeg leser primært for å bli underholdt, men også for å bli bedre på å skrive selv og for å stadig utvikle språket mitt og fantasien min.

Dette høres sikkert teit ut...

Men jeg liker at bøker får meg til å føle ting på litt mer kontrolerte måter enn man føler ting i rl.

Jeg er veldig trygg på meg selv og følelseslivet mitt og jeg velger å tro at lesingen min har mye med saken å gjøre. Siden jeg var rundt skolealder har jeg lest mye, og alltid hatt en slags selvanalysering rundt hva som trigger hvilke følelser , hvordan jeg kan styre det, hvordan man kjenner igjen symptomer i seg selv før den og den følelsen sitter der.

Ja, jeg var en sær unge...

Tinetoff skrev:

Interessant synsvinkel. Jeg har et voldsomt behov for å lese skjønnlitteratur, det får jeg alltid gjort uansett hvor dårlig tid jeg måtte ha. Ordet «underholdning» høres veldig tørt og stakkarslig ut som beskrivelse av hva jeg får ut av å lese romaner. God skjønnlitteratur forandrer litt på leseren.

Enig! Jeg har også dette behovet og har hatt det siden jeg lærte å lese som fireåring. Jeg har som regel to-tre-fire i gang samtidig og kan gjerne lese en bok i løpet av en fridag. For meg er det faktisk slik at det er få ting jeg synes beriker (og underholder) livet mitt mer enn god skjønnlitteratur (relasjoner og tildels jobb går foran. ). Men jeg kan også lese lettere ting som "ren" underholdning på lik linje som jeg ser TV-serier.

Eg synes romaner gjev meg meir enn mykje annan underhaldning, eg får brukt meir av fantasien, og kan kikka inn i tankegongen til andre. Av og til les eg for å læra noko nytt, oppleva ein annan stad eller tid. Andre gongar les eg berre for å tenka på noko anna enn eg gjer ellers. Kva litteratur eg les kjem an på kor mykje overskudd eg har, dei siste månadane har det blitt mykje lett krim.

Kirsebær skrev:

Jeg er veldig trygg på meg selv og følelseslivet mitt og jeg velger å tro at lesingen min har mye med saken å gjøre.

Det høres ut som om den sammenhengen like gjerne gikk andre veien - at det også var fordi du var (selv-)reflektert og "følelsesanalytisk" og filosofisk anlagt at du likte å lese bøker. Slik tror jeg det er og var med meg, i alle fall.

Med all den fantastiske litteraturen, så kan jeg ikke fri meg fra at jeg tenker at mennesker som ikke leser går glipp av noe.

Jeg har lest det jeg har kommet over siden jeg lærte lese. Enkelte bøker har vært med på formingen av livet mitt og den personen jeg er i dag.

Jeg kan nesten ikke tenke meg noe mindre meningsløst enn å lese romaner.

Joika skrev:

Bare lurer på hva dere mener dere får ut av å lese romaner utenom underholdning?

I de beste romanene får jeg samme relasjonene til folk i romanen som jeg har til folk i RL. Jeg gråter og ler med dem. Jeg er spent på deres vegne, jeg er er engstelig og forventningsfull. 🙂 Men dette er de beste romanene.

Joika skrev:

Jeg kan lese biografier ol.. ting som er hentet fra virkeligheten og mener at jeg kan lære mye av det. Romaner derimot...

Jeg kan ikke helt skjønne hvorfor det skal være så mye mer lærerikt å lese biografier enn romaner. Folk er folk, selv de som er oppdiktete. Hvis du liker biografier vil jeg anbefale den om Arne Næss. "Jeg, Arne - et tegnet liv." Veldig spennende synes jeg.

Hattifnatten skrev:

Hvis de kan vekke leselyst kan de sikkert være bra for noe. Det er litt synd at litteratur med så dårlig språk skal være det som vekker leselysten, men men.. Kan de fungere som springbrett inn mot noe bedre kan bøkene sikkert ha sin hensikt.

Det er absolutt ingen sammenheng mellom kvalitet og leselyst. Poenget er at man leser. Det finnes ikke noe som heter dårlig litteratur i den sammenheng. Dårlig språk og dårlig kvalitet er relativt.

Interessant tråd. Jeg er i grunnen enig med alle, utenom Joika. Får veldig mye ut av å lese bøker. Men jeg bruker ikke tid på bøker som ikke fenger, da tenker jeg litt at denne tiden får jeg ikke igjen liksom. Jeg leser romaner av disse grunnene:
- underholdning
- avkobling
- lære noe, både fakta, historie og om relasjoner
- utvikle ordforråd og generell kunnskap om litteratur
- hvis en bok gir meg noe jeg umiddelbart føler er relevant for mitt eget liv, slik at jeg kan lære mer om meg selv, er jeg skrekkelig fornøyd med boka (dette skjer imidlertid ganske sjelden, dessverre)

Jeg ser film av samme grunner, forresten. Men det er også en del typer filmer jeg ikke liker å se, fordi de ikke gir meg noe. Feks insisterte mannen på å se Superbad i går, det føltes seriøst som to timer jeg aldri får igjen altså.

Når det er sagt; av og til tenker jeg at kanskje jeg burde levd litt mer istedet for å lese så mye? Kommer jeg til å ligge på dødsleiet og ønske meg at jeg hadde brukt mer tid på å lese bøker, eller ville jeg ønsket meg at jeg hadde opplevd mer selv?

Skilpadda skrev:

Det høres ut som om den sammenhengen like gjerne gikk andre veien - at det også var fordi du var (selv-)reflektert og "følelsesanalytisk" og filosofisk anlagt at du likte å lese bøker. Slik tror jeg det er og var med meg, i alle fall.

Ja, jeg vil jo tro at det henger sammen begge veier.

Men det var i hvertfall lesing som gjorde meg oppmerksom på en del ting i meg selv, og som satte igang den bevisste "bli kjent-prosessen".

Jeg leste Mio, min Mio mange ganger sommeren til 2. klasse og jeg husker enda den følelsen av å kunne styre følelser ut ifra om jeg leste en side til eller ikke. Fantastisk.


Åh! Nå fikk jeg veldig lyst til å lese den igjen. Jeg har ikke lest den siden.

Men, altså, jeg klarer ikke helt å se at noe som "bare" har underholdende verdi er bortkastet.

Joika: Syns du det om alle underholdningssaker? Er det at det er kjedelig? Teater, show, konserter? Alt? :Prøver å sette meg inn i Joikas verden:

Jeg er enig med omtrent alle her jeg også. Det er sagt så mye godt at jeg trenger ikke gjenta det. Men dette derimot:

him skrev:

Det er absolutt ingen sammenheng mellom kvalitet og leselyst. Poenget er at man leser. Det finnes ikke noe som heter dårlig litteratur i den sammenheng. Dårlig språk og dårlig kvalitet er relativt.

Jeg blir bare helt: av å lese slike utsagn. Jeg kan ikke helt skjønne at noen mener det. Dere som tenker slik, kan dere opplyse meg om hvorfor? Jeg tenker det at det er så veldig, veldig viktig med hva en fyller hodet med.

Noen ganger fordi det er underholdende, noen ganger fordi det er berikende og lærerikt, ofte alt på en gang.

Egenlig ble jeg sittende og lure på hva Joika mener er fornuftig kunnskap.

DM skrev:

Jeg blir bare helt: av å lese slike utsagn. Jeg kan ikke helt skjønne at noen mener det. Dere som tenker slik, kan dere opplyse meg om hvorfor? Jeg tenker det at det er så veldig, veldig viktig med hva en fyller hodet med.

Hvis du vil kan jeg prøve å hoste opp noen linker på det. Det er fakta at det er underordnet hva folk leser bare de leser. Smaken, ordforrådet og forståelsen vil utvikle seg etter som man leser. (Når jeg sier at folk kan lese "hva som helst", betyr det at de kan lese hva som helst som de liker, det er det som gir utviklingen, ikke hvor kvalitivt bra litteraturen er. Det er akkurat samme greie som musikk. Det er vel ikke så mye tvil om at Sissel Kyrkebø har bedre stemme enn Bob Dylan, men jeg elsker Bob Dylan. Metalica er ikke like høykvalitetsmusikk som Arve Tellefsen, men jeg hører alikevel mest på Metalica.)

him skrev:

Hvis du vil kan jeg prøve å hoste opp noen linker på det. Det er fakta at det er underordnet hva folk leser bare de leser. Smaken, ordforrådet og forståelsen vil utvikle seg etter som man leser.

Men nå snakker du bare ut fra hvor mye flinkere man blir til å lese og evt. skrive, gjør du ikke? Altså ikke sånne mer filosofiske aspekter (ettersom de jo er notorisk vanskelige å måle)?

Klart det er viktig for meg hva jeg fyller hodet mitt med. Men andre kan velge å fylle hodet sitt med andre ting. Det beste hadde kanskje vært om vi alle hadde lest Kafka og Dostojevski liksom, men slik er det jo ikke. Vi underholdes av og liker ulike ting og jeg tenker det er bedre å lese Sandemo enn å ikke lese noe liksom. Så fremt man får noe ut av det da.

Skilpadda skrev:

Men nå snakker du bare ut fra hvor mye flinkere man blir til å lese og evt. skrive, gjør du ikke? Altså ikke sånne mer filosofiske aspekter (ettersom de jo er notorisk vanskelige å måle)?

De tingene som er målt er: leseferdighet og leseglede. Man blir flinkere å lese jo mer man leser, og lesegleden måles i om folk frivillig fortsetter å lese. Og det er det som er viktig i det lange løp, ikke nødvendigvis hvilken kvalitet det er på det de leser. Det er som med idrett, vi har alle nytte av å gå en tur i marka, et par kilometer på ski og sykle til jobben, selv om vi aldri blir å stille i OL, VM eller NM. Prestasjonene, kvaliteten på det vi gjør er ikke nødvendigvis det viktigste, men opplevelsen. Jeg opplevde en flott tur forrige søndag, 5 km, to barn, gjenglemt drikkeflaske. Min tur var like flott som mannen sin, topptur, ingen sti og bare voksne. Selv om hans tur var det som man kan kalle en "riktig fjelltur".

Slik er det å lese bøker også. Hva som er bra litteratur er individuelt, fordi litteratur skal speile leseren. Jeg synes personlig ikke at barnebøker er like givende som voksenbøker (man har noen sære, fine unntak, men generelt sett), og slik er det for uerfarne lesere også. Enkle bøker er best for å vekke appetitten. Og dette gjelder alt, sett mange unger som heller vil ha en blåmuggost enn ei skive med Norvegia? Liker folk øl og vin første gangen de drikker det? Mye av det vi kaller smak er en modningsprosess, det blir feil å forvente seg at folk som er på forskjellige nivåer skal like det samme. Og man må også akseptere at noen vil legge seg på et nivå som er lavere enn de kanskje kunne ha oppnådd (som jeg og idrett feks). Det er bra nok for dem.