Meningsløst å lese romaner?

Nenne skrev:

Noen romaner er jo så godt og tankevekkende skrevet at de får igang tankeprosesser man kan vokse på som menneske, men jeg synes ikke man skal kimse av underholdning. Det har verdi i seg selv.

Maz skrev:

Jeg tror bare det å lære seg å se ting "gjennom andres" øyne er lærerikt.

Tinetoff skrev:

God skjønnlitteratur forandrer litt på leseren.

Det å se verden gjennom andres øyne, er min hovedmotivasjon for å lese. Jeg har ikke ord for hvor fantastisk det er å ha tilgang til så mange brilliant minds! Det er en formidabel gullgruve av livsvisdom og nye perspektiver på menneskesinnet og verden generelt. Hallelujah! :blir revet med:

Jeg elsker følelsen av å dykke ned i en annen verden og glemme tid og sted, bare lese og lese. Noe herligere finnes ikke!

him skrev:

Det er absolutt ingen sammenheng mellom kvalitet og leselyst. Poenget er at man leser. Det finnes ikke noe som heter dårlig litteratur i den sammenheng. Dårlig språk og dårlig kvalitet er relativt.

Signerer, etter å ha funnet min samling Nancy Drew under flyttingen her
De fikk meg hvertfall i gang med lesingen tidlig på barneskolen, så jeg klarte ikke kaste dem engang.

Hattifnatten skrev:

Når du skriver dette minner det meg på en diskusjon med ei på gymnaset som insisterte på at en av de beste måtene å lære norsk historie på var å lese Sagaen om Isfolket.

Jeg har lest ganske mange av de bøkene, og det er vel det nærmeste jeg kommer meningsløst av litteratur.

Jeg husker at jeg lærte masse nytt da jeg gikk på ungdomsskolen og leste Isfolket. Det var jo ikke dybdekunnskap, og hadde jeg lest bøkene et par år seinere hadde alt vært kjent stoff fra historietimene på videregående, men der og da følte jeg at jeg fikk ny kunnskap. Det var det første møtet mitt med en del ting som jeg først lærte om skikkelig på videregående.

Et forsøk på å lese Isfolket på nytt som voksen stranda forøvrig etter bare noen få bøker.

Jeg har også lest hele Sagaen om Isfolket uten at det forvoldte skade på verken sjelen, språket eller leselysten. Videre kan jeg godt innrømme at jeg leste andre Sandemo-serier så seint som i studietida, parallelt med de norske, tyske og engelskspråklige romanklassikerne i fagkretsen min. Alt til sitt bruk! Jeg synes det er mye snobberi knyttet til hva som er gangbar litteratur, og kjenner at jeg blir irritert når det antydes at man blir dum av å lese noe annet enn allment aksepterte verker.

Nå, for eksempel, er jeg atter inne i en lesetørkeperiode, og skulle gjerne hatt en Sandemo eller en halvdårlig krim for å komme i siget igjen.

Jeg leser for øvrig aldri skjønnlitteratur fordi det er lærerikt rent faktamessig, og faglitteratur har jeg ikke rørt siden studiedagene. Det er jeg altfor lat til. Kanskje jeg har tatt skade av lesevanene allikevel, gitt.

Jeg synes det er deilig å koble av med litteratur som ikke krever noe av deg. Da vi var på ferie i sommer rakk jeg fire romaner i løpet av en drøy uke.

Støtter him.

Stompa skrev:

Jeg husker at jeg lærte masse nytt da jeg gikk på ungdomsskolen og leste Isfolket. Det var jo ikke dybdekunnskap, og hadde jeg lest bøkene et par år seinere hadde alt vært kjent stoff fra historietimene på videregående, men der og da følte jeg at jeg fikk ny kunnskap. Det var det første møtet mitt med en del ting som jeg først lærte om skikkelig på videregående.

Et forsøk på å lese Isfolket på nytt som voksen stranda forøvrig etter bare noen få bøker.

Mener du at du lærte historie av Margit Sandemo? Er du helt sikker på at det du leste var riktig? Ble det bekreftet av historieundervisningen? Det er det jeg liker minst i bøkene til Sandemo. Jeg tror kanskje hun har gjort litt overfladisk research, men blingser så ofte at det blir komisk.

Jeg lever meg inn i liv jeg selv ikke lever. Jeg lærer, opplever, får impulser, kjenner på følelser, gråter en skvett, ler.

Noen ganger leser jeg noe som bare underholder, andre ganger krever boken noe av meg.

Det er jo ingen ende på verden når man leser romaner.

Hattifnatten skrev:

Mener du at du lærte historie av Margit Sandemo? Er du helt sikker på at det du leste var riktig? Ble det bekreftet av historieundervisningen? Det er det jeg liker minst i bøkene til Sandemo. Jeg tror kanskje hun har gjort litt overfladisk research, men blingser så ofte at det blir komisk.

Ikke på detaljplanet, nei - som jeg sier over. Men jeg fikk en viss oversikt som faktisk kom til nytte da jeg kom på videregående og begynte å lære historie på ordentlig. Jeg følte og føler at det vi hadde av historie i grunnskolen ga meg veldig lite oversikt; det var bare masse løsrevne tema som jeg aldri klarte å få plassert ordentlig i forhold til hverandre tidsmessig eller å se sammenhengene mellom. Sandemo sine bøker er jo kronologiske, og uansett om det sikkert var mange feil i dem (som jeg ikke hadde kunnskap til å se da og som jeg selvsagt ikke husker nå), var de det første møtet mitt med noe som fikk meg til å se for meg ei tidslinje.

Jeg lærer mye av å lese skjønnlitteratur. Mange forfattere har glimrende menneskekunnskaper, og god psykologisk innsikt. Det er f eks. verd å merke seg at forfattere (som f eks. Charles Dickens) tok opp temaer som resiliens, lenge før psykologien selv gjorde det. 🙂

P.K. skrev:

Er ikke et liv uten det å kunne kose seg med noe meningsløst?

Det er vel ikke kos om man finner det meningsløst?

Bille skrev:

Er underholdning meningsløst..?

Ikke alle syntes Lost er gøy heller..

Må bare si at jeg ikke leser biografier heller, men jeg liker ting som er sant og om en person interesserer meg så kan jeg sikkert lese en biografi.

Har faktisk lest en hel del dette skjønlitteratur da jeg var yngre, men nå klarer jeg ikke motivere meg til det lenger. Syntes det er svært få bøker som fenger. Må begynne på minst en fire, fem stykker før jeg finner en jeg gidder lese ferdig.

Joika skrev:

Må bare si at jeg ikke leser biografier heller, men jeg liker ting som er sant og om en person interesserer meg så kan jeg sikkert lese en biografi.

Har faktisk lest en hel del dette skjønlitteratur da jeg var yngre, men nå klarer jeg ikke motivere meg til det lenger. Syntes det er svært få bøker som fenger. Må begynne på minst en fire, fem stykker før jeg finner en jeg gidder lese ferdig.

Les bøkene til Camilla Läckberg, i rekkefølge. Jeg er akkurat ferdig med hennes siste "tyskerungen" og den klarte jeg nesten ikke legge fra meg. Kanskje du får litt leselyst igjen.

Joika skrev:

Må bare si at jeg ikke leser biografier heller, men jeg liker ting som er sant og om en person interesserer meg så kan jeg sikkert lese en biografi.

Har faktisk lest en hel del dette skjønlitteratur da jeg var yngre, men nå klarer jeg ikke motivere meg til det lenger. Syntes det er svært få bøker som fenger. Må begynne på minst en fire, fem stykker før jeg finner en jeg gidder lese ferdig.

Hvilke bøker fenger deg da, og som du ikke finner meningsløse å lese? :venter spent: Syns forøvrig folk må få velge selv hva de ønsker å lese, men ble veldig nyskjerrig på dine valg her.

Joika skrev:

Ikke alle syntes Lost er gøy heller..

Nei, det har du definitivt rett i. Men jeg ser ikke hva det har med saken å gjøre. Det er jo ingen her som mener at alle skal like det samme, såvidt jeg kan se. Men jeg synes det var merkelig at du antyder i hovedinnlegget ditt at underholdning generelt er meningsløst.

Joika skrev:

Bare lurer på hva dere mener dere får ut av å lese romaner utenom underholdning? Eller er det kun derfor man leser romaner?

Jeg blir litt satt ut av slike problemstillinger jeg. Og ender opp med å surre rundt i tanker om det er noen mening med noe som helst av det jeg gjør, utenom underholdning...

Hvorfor satt jeg å så på en tenniskamp i flere timer her en dagen, hvorfor brukte jeg tre timer på å lage en søndagsmiddag og bakte kake til dessert, hvorfor fikk jeg egentlig barn... hvorfor - hvorfor- hvorfor...

Nei slik kan man ikke tenke! Jeg liker å lese en god historie PUNKTUM

Joika skrev:

Må bare si at jeg ikke leser biografier heller, men jeg liker ting som er sant og om en person interesserer meg så kan jeg sikkert lese en biografi.

Jeg synes det er genuint fascinerende med folk som ikke liker "oppdiktede" historier eller som synes det at ting er sant gjør dem interessant. De fungerer åpenbart veldig annerledes enn jeg gjør, og det er jo spennende i seg selv.

Går det an å si mer om hva du mener med at du liker ting som er sant? Synes du det er viktigere med en historie som er sann enn en som er oppdiktet, og i så fall hvorfor?

Skilpadda skrev:

Jeg synes det er genuint fascinerende med folk som ikke liker "oppdiktede" historier eller som synes det at ting er sant gjør dem interessant. De fungerer åpenbart veldig annerledes enn jeg gjør, og det er jo spennende i seg selv.

Går det an å si mer om hva du mener med at du liker ting som er sant? Synes du det er viktigere med en historie som er sann enn en som er oppdiktet, og i så fall hvorfor?

Jeg tror jeg liker bedre ting som er konkret. Ting som man lærer noe av helt sikkert og ikke trenger analysere veldig. Tenker at jeg analyserer veldig mye ellers i livet.. omgivelsene, hvem som sier hva og hvorfor, hvordan ting henger sammen, hva jeg må gjøre når, hvordan skal jeg gjøre.. osv. Jeg tror det kan hende at jeg liker ting som er faktabasert fordi da kan jeg rett og slett slappe av med at det er sånn som de sier (oftest). En teori bare.

Jeg ser mest på dokumentarkanaler på tv (om jeg i det hele tatt slår den på) og jeg liker best å lese fagbøker om ting jeg syntes er gøy og kan bruke til noe konkret.

Skal jeg kose meg, eller ha det gøy så er det vel tusen ting jeg kunne tenke meg er mer morsomt egentlig. Er klar over at dette er litt utypisk og jeg vet jo hvorfor det sannsynligvis er sånn men likevel er det morsomt å høre hvorfor andre mennesker finner mening/kos i ting man ikke gjør så mye selv. Kan hende jeg får et spark bak. 😉

Anuk skrev:

Jeg blir litt satt ut av slike problemstillinger jeg. Og ender opp med å surre rundt i tanker om det er noen mening med noe som helst av det jeg gjør, utenom underholdning...

Hvorfor satt jeg å så på en tenniskamp i flere timer her en dagen, hvorfor brukte jeg tre timer på å lage en søndagsmiddag og bakte kake til dessert, hvorfor fikk jeg egentlig barn... hvorfor - hvorfor- hvorfor...

Nei slik kan man ikke tenke! Jeg liker å lese en god historie PUNKTUM

Jo man kan det. Velkommen til Joikas tilværelse.